Verdens dag for sosial rettferdighet, som markeres 20. februar hvert år, er en viktig dag for verdenssamfunnet. Da kan man samles for å sette fokuset på hva som skal til for å oppnå en verden der ressurser, muligheter og privilegier i samfunnet blir fordelt på en rettferdig og medfølende måte – uavhengig av bakgrunn eller identitet.

Sosial rettferdighet er et verdispørsmål. Altfor mange har ikke tilgang til utdanning – ikke minst kvalitetsutdanning – samtidig som mange kvinner, menn og deres familier må leve uten anstendig arbeid, helsetjenester og trygdeordninger. Og i nesten alle deler av verden øker både fattigdom og ulikheter. Dette er på grunn av ettervirkningen av covid-19-pandemien, flere og verre naturkatastrofer knyttet til klimaendringer, økende geopolitiske spenninger og væpnede konflikter – for å gi noen eksempler.

Utover de menneskelige tragediene knyttet til disse krisene – og deres innvirkning på arbeidslivet – viser dette at alle økonomier og samfunn er både sammenhengene og avhengige av hverandre.

Den 10. juni 2008 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) enstemmig erklæringen om sosial rettferdighet for en rettferdig globalisering. Denne landemerkeerklæringen er en sterk bekreftelse av organisasjonens verdier.

— For tiden kan sosial rettferdighet fremstå som en fjern utsikt for mange kvinner og menn. Med denne virkeligheten må vår ambisjon være å gjenopplive den sosiale kontrakten som gir kvinner og menn i arbeid en rettferdig avtale, og en rettferdig del av økonomisk fremgang.

Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør

Her er fem grunner til hvorfor man trenger sosial rettferdighet i dag, kanskje mer enn noensinne. Problemet er stort, men samordnet handling – globalt, regionalt, nasjonalt og i lokalsamfunn– er nødvendig og mulig, for å ta tak i de mange utfordringer verden nå står ovenfor.

1. Lik tilgang til samfunnets goder

Med sosial rettferdighet mener vi at alle skal ha lik tilgang til samfunnets goder. Et rettferdig samfunn er avhengig av tilgangen til livets nødvendigheter: Husly, mat, medisinsk behandling, arbeid og utdanning, for eksempel. Det er ikke nok å investere i innovasjon eller skape nye muligheter – et hvert samfunn må også prioritere tilgang. Hvis tilgang begrenses basert på faktorer som kjønn, hudfarge, alder, eller «klasse», fører det til lidelse for enkeltmennesker, lokalsamfunn, men også for hele landet. Sammen, må vi jobbe for å både gjenopprette og øke tilgangen for alle, og ikke bare noen få utvalgte mennesker eller grupper. Samtidig handler sosial rettferdighet ikke bare om tilgang, det handler også om menneskerettigheter, deltakelse og rettferdighet.

2. Sosial rettferdighet = menneskerettigheter, og motsatt

Forbindelsen mellom sosial rettferdighet og menneskerettigheter er sterk, og mange bruker disse begrepene om hverandre. Selv om sosial rettferdighet og menneskerettigheter er to forskjellige ting, er det klart man ikke kan oppnå det ene uten det andre. Når et samfunn er rettferdig, beskytter og respekterer samfunnet alles menneskerettigheter. Når et samfunn respekterer og fremmer menneskerettigheter, blomstrer sosial rettferdighet.

3. Alle stemmer teller!

Sosial rettferdighet er ikke mulig hvis bare noen få stemmer blir hørt og respektert. Dessverre blir stemmene til de mest marginaliserte og sårbare ofte stilnet til fordel for de med mer rikdom, kulturell innflytelse og politisk makt. Dessverre er dette også tilfelle når folk har be beste hensiktene, og gjerne vil ta tak i store samfunnsproblemer. Hvis stemmene til de mest berørte ikke blir hørt, med handling deretter, vil løsninger sannsynligvis mislykkes, eller muligens gjøre ting verre. Deltakelse må fremmes, oppmuntres og belønnes slik at alle – spesielt de som ikke har hatt sjansen til å delta før – kan få snakke om det som preger dem, slik at de beste løsningene og tiltakene kan bli iverksatt.

4. Ikke bare likhet, men rettferdighet

Mange mennesker tror at likhet er et sosialt rettferdighetsprinsipp. Men det viktigste er faktisk rettferdighet. Hva er forskjellen? For eksempel, situasjoner som kanskje virker like, men som involverer ulike personer er forskjellige nettopp fordi de involverer ulike personer. Likhet har å gjøre med å gi alle nøyaktig de samme ressursene, mens rettferdighet innebærer å fordele ressurser basert på behovene til de som trenger ressursene. Det handler om å gi noen det de trenger ut fra situasjonen de er i.

5. Uten sosial rettferdighet når vi ikke bærekraftsmålene

FN er tydelig på at sosial rettferdighet også er en viktig del av oppnåelsen av alle bærekraftsmålene. ILO mener at den eneste måten å oppnå sosial rettferdighet på er å sette mennesker og planeten først, bekjempe ulikheter, minske fattigdom og stanse klimaendringene – slik som bærekraftsmålene også tar sikte på å gjøre. Hvis man ikke tilrettelegger at alle har like livssjanser, og sikrer at hver kvinne, mann og barn som bor i et samfunn kan påvirke sitt nærmiljø og resten av landet, tilrettelegge for deltakelse og samarbeid. Alle bærekraftsmålene henger sammen, og for å oppnå sosial rettferdighet behøves det arbeid på og innsats fra flere deler av verdenssamfunnet.

— Det verden trenger nå er en sterk og uavbrutt sosial rettferdighetsdose, som er nøkkelen til rettferdige, fredelige samfunn, understreker ILO-sjefen.

2023: Året for sosial rettferdighet!

Virkningen av pandemien, kombinert med geopolitisk uro, en økonomisk krise og naturkatastrofer, har presset sosial fremgang bakover. Dagens arbeidsmarkedstrender er også dystre: Global sysselsettingsvekst vil være på bare 1,0 prosent i 2023, mindre enn halvparten av nivået i 2022. Samtidig lever mer enn 200 millioner arbeidere i absolutt fattigdom. Det vi trenger nå for å oppnå sosial rettferdighet snarest, er en global «dugnad», og mer internasjonalt samarbeid – på tvers av grupper.

På grunn av dette skal ILO å lansere en global koalisjon for sosial rettferdighet i 2023 – for å fremme anstendig arbeid, som tilgang til jobber, arbeidsrettigheter, sosial beskyttelse og sosial dialog – det vil si dialog mellom alle parter i arbeidslivet. ILO ønsker å skape momentum globalt, som vil bidra til å redusere og forebygge ulikheter, og sikre at sosial rettferdighet prioriteres i nasjonal og global politikk og aktiviteter, men også i utviklingssamarbeid og i finans-, handels- og investeringsavtaler.

— Kort sagt, vi vil gjøre dette for å sørge for at ingen blir etterlatt. Selv midt i en krise tror jeg det er grunn til å håpe – hvis vi kommer sammen kan vi oppnå sosial rettferdighet, mener Gilbert F. Houngbo, ILOs generaldirektør.

Les mer om Verdens dag for sosial rettferdighet her.