I den 52. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève, som pågår nå, ble spørsmålet om dødsstraff debattert tirsdag.

Menneskerettighetsbrudd knyttet til bruken av dødsstraff, spesielt med hensyn til å begrense praksisen til de mest alvorlige forbrytelsene, var tema for diskusjonen.

Ber om tilgang til data

Volker Türk, FN-sjefen for menneskerettigheter, oppfordrer alle land som benytter seg av dødsstraff, til å samle inn, analysere og tilgjengeliggjøre sine data på den faktiske effekten det har hatt på kriminalitet.

Han mener motstandere av å avskaffe dødsstraff, frykter at ofrenes rettigheter skal bli oversett.

— Men hvor ligger det humane i hevn? Fornedrer vi ikke samfunnet vårt når vi fratar et annet menneskes liv? spør han.

Han påpeker at eksperter innen strafferettspleie anbefaler at rettslige reaksjoner hviler på å kontrollere og forhindre forbrytelser.

— Deres anbefaling er å bygge fungerende, menneskerettighetsbaserte strafferettssystemer, som sikrer ansvarlighet for gjerningmenn, og gir ofre og overlevende tilgang til rettferdighet, oppreisning og verdighet, sier Türk.

Volker Türk
FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk (t.h.), holder innlegg under høynivåsegmentet av den 52. sesjonen i FNs menneskerettighetsråd. Foto: UN Photo/Violaine Martin

77 nasjoner kommer til kort

Mai Sato, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Monash University i Australia, forteller at bare to av de 79 landene som praktiserer dødsstraff følger internasjonale standarder som begrenser praksisen til de «mest alvorlige» forbrytelsene.

— De resterende 77 landene klarer ikke å oppfylle standarden, sier hun. Hun forteller at 11 nasjoner har iverksatt dødsstraff for lovbrudd som ikke burde kriminaliseres i det hele tatt, inkludert utroskap, såkalte «religiøse lovbrudd» og likekjønnede seksuelle handlinger.

Utfordringer og prestasjoner

Kultur, religion og mangel på en internasjonal lov som forbyr bruken av dødsstraff, er fortsatt en utfordring for mange land.

FN-resolusjonen som oppfordrer alle stater til å innføre et moratorium på dødsstraff (en stans i henrettelser, ofte som første steg mot full avskaffelse) har likevel hatt økende oppslutning.

Idrissa Sow, som leder Den afrikanske kommisjonen for menneske- og folkerettigheters arbeidsgruppe om saken, sier at Den afrikanske union (AU) vurderer å slutte seg til tilleggsprotokollen som forbyr bruk av dødsstraff. 26 stater i AU har fullstendig avskaffet praksisen, og 14 har innført moratorium.

Azalina Othman Said, minister for lov og institusjonelle reformer i Malaysia, forteller at regjeringen i Malaysia beveger seg mot avskaffelse av obligatorisk dødsstraff.

— Selv om dødsstraff ikke er forbudt, er avskaffelsen av obligatorisk dødsstraff for enkelte forbrytelser med på å balansere hva som er rett og galt, forteller hun.

På rett vei

Den globale trenden går i retning av avskaffelse av dødsstraff. I desember i fjor, stemte rekordhøye 125 nasjoner for Generalforsamlingens resolusjon om et globalt moratorium på henrettelser, med sikte på en endelig avskaffelse.

Menneskerettssjefen beskriver dette som et vendepunkt og et tegn på fremgang, men understreker at målet ikke er nådd:

— Inntil hver nasjon avskaffer dødsstraff, vil veien til å forsvare menneskeverdet aldri være helt fullført, sier Türk.

Lær mer