Av Iselin Danbolt
Publisert: 07. juni 2023
FNs menneskerettighetskontor, kontoret til FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), og dets mandat har blitt et mektig redskap for endring, fremgang, verdighet og rettferdighet siden det ble opprettet for 30 år siden.
— Men, dette er langt fra nok til å møte dagens utfordringer, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Volker Türk i sin uttalelse under 30års-markeringen av OHCHRs opprettelse og Wien-erklæringen som opprettet kontoret.
— Selv om vi har sett enorme gevinster for menneskerettigheter siden Wien-erklæringen, ser vi i dag dramatiske tilbakeskritt, over hele verden, sa han. Vårt felles menneskerettighetsspråk er vårt kompass for å veilede oss mot fremskritt, la han til.
Wien-erklæringen forblir et «levende dokument som kan veilede oss i dag i våre ambisjoner», sa høykommissæren.
Rettigheter går feil vei
Fra Afghanistan til Ukraina, sa han, er verden vitne til tilbakeskritt av rettigheter, en økning i hatefulle ytringer, krympende samfunnsrom og et skiftende geopolitisk landskap som har avslørt en urovekkende trend med dypere splittelser i og på tvers av land som truer nasjonalt samhold, advarte Türk.
Det 21. århundre har også sett en tredoblet krise på vår jord – med klimaendringer, tap av naturmangfold og forurensning, samtidig som man har sett digitale endringer, inkludert utvikling av kunstig intelligens (KI), som raskt forvandler verden «beveger seg raskere enn tilsynsmyndigheter som burde sette opp menneskerettighetsrekkverk for å beskytte oss mot KIs farer», sa han.
Rettighetsfundamenter
— Våre nye menneskerettighetsutfordringer settes på prøve, og dette vil fortsette, sa han. Det ville være naivt å si at vi kan bestå alle disse prøvene, men det ville være farlig og kontraproduktivt å gi opp, la han til.
Han så tilbake til sin ungdomstid i Østerrike etter andre verdenskrig, og sa at «ekkoene av traumer og alvorlige menneskerettighetsbrudd var påtakelige».
Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som fyller 75 år i år, var «en mektig samlende kraft for likhet, sosial fremgang, rettferdighet og respekt» i en tid med dyptgripende sosiale transformasjoner blant dynamiske bevegelser for sosial rettferdighet, feminisme, LHBT+-rettigheter, anti -apartheid, avkolonisering og miljøvern, sa han.
Da FNs medlemsland vedtok Wien-erklæringen i 1993, hadde avtalen knust den langvarige feilslutningen om at sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter har mindre verdi enn sivile og politiske rettigheter, sa han.
Den landemerkeavtalen bekreftet også at menneskerettigheter er universelle, udelelige, gjensidig avhengige og innbyrdes beslektede, og avviste synet om at visse menneskerettigheter kunne betraktes som valgfrie, samtidig som den banet veien for en rekke andre gjennombrudd, fra etableringen av Den internasjonale straffedomstolen, til historiske fremskritt når det gjelder rettighetene til kvinner, barn og urfolk.
Vi må lære av våre feil
— Jubileer er vilkårlige med mindre vi griper dem som muligheter til å reflektere over prestasjonene våre, lære av våre feil og ta fryktløse skritt mot fremgang og forbedring, sa han.
— Oppgaven foran oss alle i dag, i år og i fremtiden er å anvende Verdenserklæringens profetiske ord mot våre nåværende globale utfordringer, sa han. Å gjenopprette troen og sikkerheten til menneskerettigheter i en tid med dyp global uro er fokus for dette symposiet, og det må være fokus for fremtiden vår, la FNs menneskerettighetssjef til.
FNs oppfordring til handling
FNs generalsekretær António Guterres sa at hans oppfordring til handling setter menneskerettighetenes sentrale rolle i møte med verdens mest presserende samtidsutfordringer i sentrum.
Den tar også sikte på å mobilisere FNs «fulle vekt» for å sikre at alle mennesker, overalt, nyter sine menneskerettigheter, understreket han.
— Nå som vi minnes de som jobbet for Wien-erklæringen og handlingsprogrammet, lover vi å fortsette kampen for å sette menneskerettigheter i hjertet av vårt arbeid, og vår verden for å garantere frihet, rettferdighet og likhet for alle, sa understreket han.