Forsyningskjedesjokk, skrumpende forbruker- og investortillit, og krigen i Ukraina har provosert en global nedgang og utløst inflasjonspress.

Dette er funnet i Handels- og utviklingsrapporten for 2022, utgitt av FNs konferanse om handel og utvikling (UNCTAD).

Klimastresset tiltar, med økende tap og skader i sårbare land som mangler økonomisk slingringsmonn til å håndtere katastrofer, og investere i sin egen langsiktige utvikling.

Den politikkinduserte globale resesjonen kan bli verre enn den globale finanskrisen fra 2007 til 2009, advarer organisasjonen.

Politisk vilje viktigst

Selv om alle regioner vil bli berørt, ringer alarmklokkene høyest for utviklingsland, hvor mange nærmer seg gjeldsmislighold.

— Nåværende handlinger skader de mest sårbare. Dette er et spørsmål om politiske valg og politisk vilje, mener Grynspan, UNCTADs leder.

Overdreven pengeinnstramming og utilstrekkelig økonomisk støtte kan pushe utviklingslands økonomier ytterligere mot omfattende kriser, sa organisasjonen.

Dystre utsikter for store deler av verden

Rapporten anslår at verdens økonomiske vekst vil avta til 2,5 prosent i 2022 og falle til 2,2 prosent i 2023. Dette betyr en global nedgang. Bruttonasjonalproduktet (BNP) – som er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt – vil da være lavere enn før koronapandemien og koste verden mer enn 17 billioner dollar i tapt produktivitet.

Til tross for dette, øker ledende sentralbanker renten kraftig, truer med å kutte veksten og gjør livet mye vanskeligere for de tungt i gjeld.

Den globale nedgangen vil ytterligere utsette utviklingsland for en kaskade kriser, det vil si gjelds-, helse- og klimakriser, samtidig.

Mellominntektsland i Latin-Amerika og lavinntektsland i Afrika kan få noen av de kraftigste nedgangene i år, ifølge rapporten.

Gjeldskrise

Med 60 prosent av lavinntektsland og 30 prosent av vekstmarkedsøkonomier i eller nær gjeldsnød, advarer UNCTAD om en mulig global gjeldskrise.

Land som viste tegn på gjeldsnød før pandemien, blir spesielt hardt rammet av den globale nedgangen.

Klimasjokk øker risikoen for økonomisk ustabilitet i utviklingsland i gjeld, tilsynelatende undervurdert av de store G20-økonomiene og andre internasjonale finansorganer.

— Utviklingsland har allerede brukt rundt 379 milliarder dollar i reserver for å forsvare sine valutaer i år. Dette er nesten det dobbelte av beløpet Det internasjonale pengefondet (IMF) nylig tildelte «spesielle trekkrettigheter», for å supplere lands offisielle reserver. Spesielle trekkrettigheter, eller Special Drawing Rights (SDR) er en internasjonal reserveformue opprettet av IMF for å supplere de offisielle reservene til medlemsland.

FN-organet ber om at internasjonale finansinstitusjoner gir økt likviditet, og utvider gjeldslette for utviklingsland snarest. UNCTAD oppfordrer IMF til å tillate en mer rettferdig bruk av spesielle trekkrettigheter, og at landene skal prioritere et multilateralt juridisk rammeverk rundt gjeldssanering.

Høyere renter

Samtidig rammer renteøkninger i avanserte økonomier de mest sårbare hardest.

Rundt 90 utviklingsland har sett deres valutaer svekke seg mot dollaren i år – over en tredjedel med mer enn 10 prosent.

Ettersom prisene på nødvendigheter som mat og energi har steget, i kjølvannet av krigen i Ukraina, forverrer en sterkere dollar situasjonen. Dette betyr som regel at importprisene økes i utviklingsland.

UNCTAD ber avanserte økonomier – som Norge – om å unngå innstramminger. De oppfordrer også internasjonale organisasjoner til å gjøre om på den multilaterale arkitekturen for å gi utviklingsland en mer rettferdig nåtid, men også vei videre.

Demp spekulasjoner for roligere markeder

I store deler av de siste to årene har stigende råvarepriser – spesielt mat og energi – skapt betydelige utfordringer for husholdninger overalt.

Og mens oppadgående press på gjødselpriser truer varig skade for mange småbønder rundt om i verden, har råvaremarkedene vært i en turbulent tilstand i et tiår.

Selv om det FN-meglede «Black Sea Grain Initiative» har bidratt betydelig til å senke globale matvarepriser, har det ikke blitt viet tilstrekkelig oppmerksomhet til rollen til spekulanter og «satsingsvanvidder» i terminkontrakter – det vil si en juridisk avtale om å kjøpe eller selge en bestemt råvareeiendel, eller verdipapir til en forhåndsbestemt pris på et spesifisert tidspunkt i fremtiden. Dette gjelder også råvarebytteavtaler og børshandlede fond, understreker rapporten.

Store multinasjonale selskaper med betydelig markedsmakt ser også ut til å ha grovt utnyttet den nåværende situasjonen – for å øke fortjenesten på bekostning av verdens fattigste.

UNCTAD ber regjeringer om å øke offentlige utgifter og bruke priskontroll på energi, mat og andre viktige områder. De appellerer investorer til å kanalisere mer penger til fornybar energi, og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å gi mer støtte til det FN-meglete korninitiativet.