[[suggestion]]
Det internasjonale pengefondet (IMF)
Det internasjonale pengefondet (IMF)
Administrerende direktør for IMF Kristalina Georgieva holder et innlegg på den årlige konferansen for IMF og Verdensbanken. EPA/Erik S. Lesser

Hva jobber Det internasjonale pengefondet med?

Det internasjonale pengefondet (IMF) er en organisasjon av 190 land som jobber for å fremme globalt pengesamarbeid, sikre finansiell stabilitet, legge til rette for internasjonal handel, sikre folk arbeid, skape bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom rundt om i verden.

Fondets hovedoppgaver er:

  • Å gi lån til medlemslandene:
    Å gi lån til medlemsland som opplever økonomiske problemer er et kjerneansvar for IMF. Pengefondet stiller strenge krav til låntakerlandene for hvordan landet skal bygge opp økonomien. 
  • Å overvåke medlemslandenes økonomier:
    IMF overvåker den økonomiske utviklingen globalt og i det enkelte medlemsland. Dette for å forebygge økonomiske ubalanser og kriser. På bakgrunn av informasjonen, publiserer IMF rapporter med råd til medlemslandene for hvordan landet kan bedre økonomien sin.  
  • Å gi teknisk assistanse til medlemslandene:
    IMF skal hjelpe medlemslandene å bygge et godt grunnlag for en sterk økonomi. IMF hjelper landene med å bygge bedre økonomiske institusjoner og bedre finanspolitikk. 

Hvorfor ble IMF opprettet? 

Det internasjonale pengefondet (IMF) ble etablert på en konferanse i Bretton Woods i New Hampshire, USA juli 1944. Organisasjonen startet sitt arbeid den 27. desember 1945.

Verden hadde opplevd to verdenskriger, og en stor økonomisk krise på 1930-tallet. For å forhindre nye verdensomspennende økonomiske kriser ble en rekke nye organisasjoner etablert. IMF ble startet samtidig med Verdensbanken og det som senere skulle bli WTO (Verdens Handelsorganisasjon).

IMF ble opprettet for å overvåke verdensøkonomien, gi råd til verdens stater om økonomisk politikk, og gi kortsiktige nødlån hvis land skulle komme opp i en økonomisk krise.

Sammen med Verdensbanken spiller IMF en viktig rolle i arbeidet med å finansiere prosjekter i fattige land og til å bidra til positiv økonomisk utvikling i land som sliter. En av forskjellen mellom Verdensbanken og IMF er at IMF ofte har langsiktige og store økonomiske og politiske mål, mens Verdensbanken i større grad fokuserer på mindre enkeltprosjekter i utviklingsland.

IMF skal fungere som en økonomisk "buffer", som land som sliter økonomisk kan henvende seg til.  I stedet for å drive virksomhet som ikke vil være til det beste for omverdenen, kan det aktuelle landet søke om økonomisk bistand gjennom låneordninger, for så å forplikte seg til å følge retningslinjer satt av IMF.

Du kan lese mer om Verdensbanken her

Hvordan er IMF finansiert og organisert?

IMFs ressurser kommer hovedsaklig fra pengene som landene betaler når de blir medlemmer. Hvert medlemsland i IMF har en kvote (hvor mye penger de skal betale) i fondet beregnet utfra hvor stor del av verdensøkonomien landet representerer. Land kan deretter låne fra denne samlede pengepotten når de havner i økonomiske vanskeligheter.

Kvoten bestemmer også hvor stor vekt som ligger i landets stemme under avstemninger. Store land med store økonomier har derfor mer innflytelse over avgjørelser og større tilgang på ressurser i IMF, enn små land med små økonomier.  

Fondet har 190 medlemsland og har sitt hovedkontor i Washington D.C.

IMF ledes av et styre. Alle land er representert i styret, enten gjennom en egen representant eller som en gruppe av en felles representant. De nordiske og baltiske landene har en felles representant i IMFs styre. 

Styret møtes en gang i året på IMF-Verdensbankens årsmøter, og har siden 2019 blitt ledet av Kristalina Georgieva.

How the IMF works - IMF

Kritikk mot IMF

Før et land kan ta opp lån hos IMF må de oppfylle en rekke krav. Disse kravene innebærer at landet har en strategisk plan for den økonomiske politikken, og at de knytter seg til det globale markedet gjennom frihandelsavtaler og privatisering.

Kravene og den økonomiske rådgivningen fra IMF blir ofte diskutert og kritisert. En av kritikkene er at mange av IMFs medlemsland opplevde store økonomiske kriser på slutten av 1990-tallet. Kritikere mente krisene skyldtes feilslåtte råd fra IMF – og at privatisering og frihandel ikke alltid fører til god økonomisk utvikling.

IMF blir også kritisert for å stille de samme kravene til alle land, uten å ta til betraktning at alle land er forskjellige og har ulike utgangspunkt.  

IMF og FNs bærekraftsmål

IMF har som andre FN-organisasjoner et stort fokus på Agenda 2030 og FNs bærekraftsmål. Bærekraftsmålene sammenfaller med IMFs mål om å fremme økonomisk stabilitet og bærekraftig, inkluderende vekst.

IMF har lansert en rekke initiativer for å øke støtten til medlemslandene som arbeider for å oppnå bærekraftsmålene. De konkrete initiativene finnes på IMFs nettsider. 

Lær mer

IMFs egne sider

Temasider om fattigdom 

Verdensbanken

Abonner på nyhetsbrev: