Rødlista tar temperaturen på hvordan det står til med naturen vår, og revideres hvert sjette år. Det har skjedd endringer siden den forrige rødlista i 2015. Mens 309 arter ble tatt av listen og vurdert som livskraftige, har 333 nye arter som tidligere ble ansett som livskraftige havnet på rødlista.

— Det er en svært bekymringsfull utvikling at overlevelsen til så mange arter er under press. Jeg håper politikere og ansvarlige myndigheter tar naturkrisen på alvor, og iverksetter tiltak for å snu utviklingen. Norge har forpliktet seg til å ta vare på naturen og bremse klimaendringene gjennom FNs bærekraftsmål , sier Anne Cath da Silva, generalsekretær i FN-sambandet.

Flere arter i faresonen

På rødlista står nå 4957 arter, og antallet er tilnærmet uforandret fra de to tidligere revisjonene i 2010 og 2015. Men flere av artene har skriftet kategori og det totale bildet er det har vært en økning på 0,9 prosentpoeng i andel truede arter fra 2015 til 2021. Rødlista deler artene inn i ulike kategorier hvorvidt de er nær truet, sårbar, sterkt truet, kritisk truet eller utdødd.

Hele 2752 arter er nå truet ifølge Artsdatabanken som overvåker artene i Norge og lager rødlista. Totalt har 700 arter som allerede sto på listen vurdert til en høyere kategori, altså de er sterkere truet enn før. Dette gjelder spesielt karplanter og moser, og må sees i sammenheng med klimaendringene. Flere fugler, sommerfugler og larver er også sterkere truet nå sammenliknet med 2015. 513 arter har fått en lavere, mindre alvorlig kategori.

Flere arter trues av klimaendringer

Villaksen, villreinen og gråmåken er blant artene som nå er rødlistet skriver ABC Nyheter.

— Den største endringen vi ser fra tidligere, er at en mye større andel av artene trues på grunn av klimaendringer, sier Snorre Henriksen, seniorrådgiver for rødlister for arter og naturtyper i Artsdatabanken sier han til ABC Nyheter.

211 arter trues av klimaendringer, og selv om det er relativt få når man ser på det totale bildet, er det en dobling fra 91 arter i 2015.

Hovedtrusselen: nedbygging av natur

Til tross for at klimaendringer påvirker flere arter enn før er arealendringer den klart viktigste faktoren for at flere arter trues ifølge Artsdatabanken.

Aftenposten skriver at ni av ti arter er truet som en direkte konsekvens av hvordan vi bruker naturen vår, og peker på flere årsaker til artene sliter med å klare seg: Nye veier, moderne skogbruk, nye bolig- og industriområder, samt massiv hyttebygging nevnes som de viktigste årsakene.

Aftenposten skriver at skogbruket er verstingen. Hele 48 prosent av de truede artene lever i skog og trues av moderne skogbruk og flatehogst. Boligbygging er hovedårsaken til at 341 arter trues, mens veier og jernbane truer 316 arter.

Etter nedbygging av natur er det forurensing og fremmede arter som ikke hører hjemme i norsk natur som er blant de nest viktigste årsakene til at arter i norsk natur sliter med å overleve ifølge Artsdatabanken.

En mer intensiv drift av jordbrukslandskapet antas å være negativt for storspoven. Drenering, oppdyrking og gjenvoksing av naturlige leveområder (myrer og gressmarker) truer også artens overlevelse. I løpet av de siste elleve årene har storspoven gått fra
En mer intensiv drift av jordbrukslandskapet antas å være negativt for storspoven. Drenering, oppdyrking og gjenvoksing av naturlige leveområder (myrer og gressmarker) truer også artens overlevelse. I løpet av de siste elleve årene har storspoven gått fra "nær truet" til "sterkt truet". Foto: Canva

Norge og Bærekraftsmålene

FNs Bærekraftsmål er vår felles plan for å ta vare på naturen, bekjempe klimaendringer og ulikhet.

Norges VNR-rapport om hvordan vi ligger an til å nå bærekraftmålene viser at vi scorer middels når det gjelder mål 15, Livet på land. Endring i arealbruk er nevnt som en av de største truslene mot bærekraftig bruk og bevaring av økosystemer på land. For bærekraftsmål 14, livet i havet et spredning av fremmede arter og overgjødsling blant de største utfordringene. Det er også nødvendig å iverksette flere tiltak for å bremse klimaendringene om Norge skal nå egne klimamål og bærekraftsmål 13, klimahandling.