Av Linn Enger Leigland, Nicholas Wilkinson
Publisert: 24. januar 2022
Tirsdag denne uken inntar statsminister Jonas Gahr Støre presidentstolen ved det hesteskoformede bordet i Sikkerhetsrådet. Han skal lede debatten om urban krigføring i FNs sikkerhetsråd denne uken. Debatten er ett av tre signaturarrangementer under Norges presidentperiode.
Krig rammer sivile og skolebarn
Flere væpnede konflikter i dag utspiller seg i stor grad i byer, og konsekvensene for sivilbefolkningen er dramatiske. Rundt 50 millioner mennesker i verden er rammet av krig og konflikt, og med den økende urbaniseringen i verden forventes den negative trenden å fortsette.
De humanitære konsekvensene av urban krigføring er enorme. Ikke bare risikerer sivilbefolkningen å bli drept i angrep eller skadet for livet om de blir værende, men fremtidsutsiktene for barn og unge, og deres rett til utdanning, undergraves. Når grunnleggende infrastruktur som skoler ødelegges, mister barn og unge muligheten til å lære å lese, skrive og ta en utdanning.
Beskyttelse av utdanning i krig
Angrep på skoler er ett av seks folkerettsbrudd som Sikkerhetsrådet har definert som særskilt grove overgrep mot barn. Siden 2009 er det dokumentert angrep på skoler og universiteter i over 93 land. Mer enn 22 000 lærere og studenter har blitt bortført, drept, skadet eller vilkårlig arrestert. Skoler og universiteter har blitt bombet og brent.
Norge, sammen med Niger, fremforhandlet en resolusjon om beskyttelse av utdanning i konfliktsoner i Sikkerhetsrådet i 2021. Resolusjonen som ble vedtatt i oktober 2021 fordømmer angrep på skoler, barn og lærere, i tillegg til å oppfordre FNs medlemsland til å ta aktive grep for å sikre retten til utdanning og beskytte utdanningsinstitusjoner.
— Vi er stolte at Norge fikk et enstemmig Sikkerhetsråd for å styrke beskyttelsen av utdanning, også i konfliktsoner. Ingen barn og unge bør bli ofre for krig, sier generalsekretæren i FN-sambandet Anne Cathrine da Silva.
59 millioner barn får ingen utdanning
Det er ikke bare i krig- og konfliktsituasjoner verden må legge inn et ekstra gir for å sikre utdanning for alle. Rundt 258 millioner barn og unge i verden har i dag ikke muligheten til å fullføre skolegangen sin, og 59 millioner barn får ingen utdanning.
Mandag 24. januar er det Den internasjonale dagen for utdanning, og FNs bærekraftsmål 4 gir verden en arbeidsplan for å sikre god utdanning for alle. Til tross for at utdanning er en menneskerett lå verden bakpå i å nå dette målet allerede før pandemien. Da anslo FN at man trengte et årlig tilskudd på 148 milliarder dollar for å nå målet innen 2030. Med pandemien regner FN med at man må øke denne summen med rundt 30 prosent for å nå målet om å sikre god utdanning for alle innen 2030 — fristen FNs medlemsland har satt for å nå bærekraftsmålene.
Les mer om den internasjonale dagen for utdanning