Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. I Norge går nesten alle barn og unge på skolen, og i verden går mange flere på skolen nå enn for bare få tiår siden.
Likevel er det fremdeles 754 millioner voksne i verden som ikke kan lese eller skrive. To tredeler av dem er kvinner. Over 250 millioner barn mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 4.1)
Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte
-
Delmål 4.2)
Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen
-
Delmål 4.3)
Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris
-
Delmål 4.4)
Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse, blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap
-
Delmål 4.5)
Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner
-
Delmål 4.6)
Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne
-
Delmål 4.7)
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling
-
Delmål 4.a)
Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlige, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle
-
Delmål 4.b)
Innen 2020 oppnå en vesentlig økning globalt i antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å gi dem tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, både i andre utviklingsland og i utviklede land
-
Delmål 4.c)
Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater
Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn. Mål 4 omhandler ikke bare retten til skolegang, men også tilgangen til gode lærere og kvalitet i undervisningen – hele veien fra barneskole til universitetet.
Hvordan ligger verden an?
Det er flere barn og unge som får utdanning nå enn tidligere, men fremgangen går for sakte. Uten nye tiltak vil ikke alle barn og unge få god utdanning innen 2030, som er målet.
Fra 2015 til i dag har utviklingen vært som følger:
- 88 prosent av barna i verden fullfører grunnskolen. I 2015 var det 85 prosent som fullførte.
- 78 prosent av unge i verden fullfører ungdomsskolen. I 2015 var det 74 prosent som fullførte.
- 60 prosent av unge i verden fullfører videregående skole. I 2015 var det 53 prosent som fullførte.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
I de tre tiårene før 2015, og spesielt før koronapandemien i 2020, var det en stor økning i andelen barn og unge som gikk på skole. Fremgangen var særlig god for jenter og unge kvinner.
Under pandemien ble minst 1,6 milliarder barn og unge – rundt 90 prosent av verdens skoleelever og studenter – rammet av læringstap på grunn av helt eller delvis nedstengte skoler. Mange fikk ikke tilbud om hjemmeundervisning, og flere vendte ikke tilbake da skolene gjenåpnet.
Men allerede før pandemien brøt ut, gikk fremgangen innen utdanning for sakte til at verden ville ha klart å oppnå mål 4 innen 2030. Uten ytterligere tiltak, vil anslagsvis 84 millioner barn fortsatt mangle skolegang i 2030. Rundt 300 millioner barn og unge vil mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning. Og bare 1 av 6 land vil nå målet om å sikre alle jenter og gutter gratis og likeverdig grunnskolegang av god kvalitet.
Kilde: FN
Ulikheter mellom land
Rundt 272 millioner barn og unge går ikke på skolen, og forskjellene mellom land består: 36 prosent av barna i lavinntektsland går ikke på skolen, mot bare tre prosent i høyinntektsland.
I mange land må barna som starter på skolen avslutte løpet tidlig. I lavinntektsland kan kostnader for bøker, skoleuniformer eller annet utstyr, stanse muligheten til å fullføre utdanningen.
Bare en tredel av verdens land har gjort førskole obligatorisk, og halvparten tilbyr minst ett år gratis førskole. Uten slike ordninger kan førskole ofte være for dyrt for familier med lav inntekt, spesielt i områder der private skoler dominerer.
Barn som er berørt av klimakriser eller konflikter, har også dårligst tilgang til skole. Over halvparten av verdens kriserammede barn bor i Afrika sør for Sahara.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Hva kan verden gjøre?
For å få fortgang i arbeidet med bærekraftsmål 4, må land prioritere inkluderende politikk og finansiering som fremmer tilgang, læring og likhet. Det innebærer blant annet å:
- styrke kvaliteten og utvide tilbudet på førskoleutdanning;
- håndheve lovfestede rettigheter til gratis og obligatorisk skolegang;
- sikre god kommunikasjon og infrastruktur (som internett, PC-er, veier, busser, tog, etc.) – særlig i land i det globale sør;
- styrke mulighetene for livslang læring for voksne og marginaliserte grupper.
Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge har et relativt godt utdanningssystem, som gir alle barn lik rett til gratis skolegang. Vi har også gode stipend- og finansieringsordninger gjennom Lånekassen, som gjør høyere utdanning lettere tilgjengelig for alle.
Andelen elever som fullfører videregående opplæring i Norge har aldri vært høyere. Rundt 82 prosent av elevene som startet videregående opplæring i 2017 fullførte.
Ca. fire av fem barn som avsluttet grunnskolen i 2018 oppnådde grunnleggende kompetanse i lesing og regning.
Delmål 4.2 handler om at jenter og gutter skal ha mulighet for god og tidlig utvikling og omsorg, og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen. De siste tallene viser at 97 prosent av barna i Norge er i organisert utdanning ett år før obligatorisk skolestart.
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4 / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge ikke så bra?
Kvaliteten på barnehagetilbudet i Norge varierer betydelig. I tillegg har sektoren et høyt legemeldt sykefravær, noe som påvirker både driften og tilbudet til barna. I skolen har det vært en negativ utvikling de siste ti årene, både når det gjelder læring og trivsel. Det er for mange elever som ikke lærer det de trenger for å mestre livet videre, og som ikke finner seg til rette i skolehverdagen.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
I Norge er det ganske stor forskjell mellom gutter og jenter når det kommer til hva slags utdanning de velger. Mange flere jenter enn gutter går på høyskole eller universitet. I alderen 19 til 24 år tar nesten halvparten av jentene høyere utdanning, mens bare litt over én av fire gutter gjør det samme (tall fra 2024).
Når det gjelder teknisk og yrkesfaglig utdanning, er bildet motsatt: Flere gutter enn jenter velger denne retningen. Blant unge mellom 15 og 24 år går om lag 21 prosent av guttene på yrkesfag, sammenlignet med rundt 13 prosent av jentene.
Kilde: Statistisk sentralbyrås side for bærekraftsmål 4
Ifølge PISA-undersøkelsen 2022 har det vært stor nedgang i norske elevers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Andelen lavtpresterende elever (under mestringsnivå 2 av 6) har økt betydelig sammenlignet med PISA 2018.
Rundt ti prosent av den voksne befolkningen har fortsatt svak lese- og tallforståelse.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge internasjonalt?
Internasjonalt legger Norge særlig stor vekt på utdanning i krise- og konfliktområder, utdanning for jenter, seksualitetsundervisning og samarbeid innen høyere utdanning. Norge gir også støtte til klimaopplæring, skolemat og yrkesutdanning i sentrale næringer – som klimasmart landbruk, energi og matsikkerhet.
Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Da Norge hadde plass i Sikkerhetsrådet (2021-2022) ble det enstemmig vedtatt å styrke beskyttelsen av utdanning. Resolusjonen som ble vedtatt i oktober 2021 fordømmer angrep på skoler, barn og lærere, i tillegg til å oppfordre FNs medlemsland til å ta aktive grep for å sikre retten til utdanning og beskytte utdanningsinstitusjoner.
Kilde: Utdanning er en menneskerett uansett
Norske universiteter samarbeider med institusjoner over hele verden gjennom en rekke utvekslingsprogrammer for studenter. Tidligere var høyere utdanning i Norge gratis for alle, men fra og med høstsemesteret 2023 ble det innført studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Det gjelder likevel unntak for flyktninger og for utvekslingsstudenter som har avtaler om gratis studieplass, og det er etablert en stipendordning for internasjonale studenter.
Hva kan du gjøre?
Spre kunnskap
I mange land blir unge jenter tvunget til å forlate skolen for å gifte seg. Fremhev problemet – start en diskusjon om barneekteskap med mål om å finne løsninger på problemet.
Vær leksehjelp
Det finnes flere organisasjoner som tilbyr leksehjelp for barn som trenger det. Mange unge flyktninger trenger også hjelp med norsk språk og noen å snakke med. Røde Kors og Norsk Folkehjelp er noen av organisasjonene som legger til rette for slike aktiviteter. Søk opp hva som finnes i ditt nærområde av språkkafeer og ordninger for leksehjelp.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.
De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!