Apartheidkonvensjonen

Apartheidkonvensjonens fulle navn er Den internasjonale konvensjonen om undertrykkelse og straff av apartheidforbrytelsen. Den regnes som en av FNs menneskerettighetskonvensjoner.

Konvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling 30. november 1973, og trådte i kraft 18. juli 1976. Det var den første bindende internasjonale avtalen som fastslo at apartheid og rasesegregering var en forbrytelse i folkeretten.

Konvensjonen kategoriserer apartheid som en forbrytelse mot menneskeheten. Det har gjort forbrytelsen relevant for Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som har kategorisert apartheid på samme måte. ICC kan dermed dømme individer for denne forbrytelsen.

Ordet apartheid betyr adskillelse på afrikaans. Det er også det offisielle ordet på det rasistiske regimet i Sør-Afrika i perioden 1948–1994. 

Per 30. mars 2022 er det 110 land som er parter i konvensjonen. Norge er ikke blant disse.

Konvensjonens definisjon på apartheid 

Artikkel 2 i konvensjonen definerer forbrytelsen apartheid. Den sier innledningsvis at apartheid inkluderer lignende former for rasesegregering og -diskriminering som ble praktisert i det sørlige Afrika.

Artikkelen lister deretter opp en rekke inhumane handlinger som faller inn under begrepet apartheid, hvis handlingene blir begått med det formål å etablere eller opprettholde en rasebasert gruppes dominans over andre rasebaserte grupper og systematisk undertrykke dem.

Listen av slike handlinger inkluderer mord, tortur og inhuman behandling på rasistisk grunnlag, i tillegg til tilfeldig arrestasjoner og ulovlig fengsling. Den inkluderer også en rekke andre menneskerettighetsbrudd, slik som forfølgelse, tvangsarbeid og nekting av grunnleggende rettigheter.

Et karakteristisk trekk ved apartheid slik det kom til uttrykk i Sør-Afrika, var å dele befolkningen fysisk langs raselinjer. Det rasistiske regimet, dominert av hvite , opprettet separate områder, såkalte reservater eller ghettoer, for befolkingen med mørkere hudfarge. Slik segregering (adskillelse) var en form for systematisk undertrykkelse på rasistisk grunnlag, og er en del av konvensjonens definisjon på apartheid.   

Apartheid kan inkludere folkemord

Apartheidkonvensjonen stadfester at å bevisst pålegge en rasebasert gruppe levekår som er beregnet til å forårsake dens fysiske ødeleggelse, helt eller delvis, også faller inn under definisjonen på apartheid.

Dette punktet har klare likhetstrekk med FNs definisjon på folkemord, og mindre likhetstrekk med slik apartheid ble praktisert i det sørlige Afrika i tiårene etter andre verdenskrig.

Dette tydeliggjør at FNs definisjon på apartheid ikke bare er en beskrivelse av den undertrykkelsen som apartheidregimet i Sør-Afrika praktiserte i perioden 1948–1994. Konvensjonen har gjort at apartheid er en internasjonal forbrytelse som også kan begås av andre land, og på forskjellige måter.

I dag er det spesielt Israel som beskyldes for å begå forbrytelsen apartheid. Blant annet har Human Rights Watch, Amnesty International og FNs spesialrapportør konkludert med at Israels politikk mot palestinerne bryter apartheidkonvensjon.

• Les mer om Israel-Palestina-konflikten her

Hva legges i ordet rase?

Det som kan virke utdatert i konvensjonens definisjon av apartheid, er ordene rase og rasebasert gruppe (racial group). Apartheidkonvensjonen definerer ikke hva som ligger i dette begrepet. Likevel er tolkningen avgjørende for å si om noe er apartheid eller ikke.

Det blir vist til FNs konvensjon mot rasediskriminering når apartheidkonvensjonen skal tolkes og anvendes. Der blir diskriminering på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet og avstamning, i tillegg til rase og hudfarge, inkludert i definisjonen på rasediskriminering. Apartheid handler altså om rasisme slik begrepet rasisme brukes i dag.