Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne

Per 6. juli 2023 er 186 land fullverdige medlemmer. I tillegg har Den europeiske union (EU) sluttet seg til.

Eritrea, Libanon, Sør-Sudan og USA er blant de få landene som ikke har forpliktet seg til å følge konvensjonen.  

Selv om rettighetene i menneskerettighetskonvensjonene gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor vedtok FN en egen konvensjon for mennesker med funksjonshemminger i 2006.

Hva inneholder konvensjonen?

Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner.

Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter, men skal bidra til at også personer med nedsatt funksjonsevne får sine menneskerettigheter innfridd.

FNs generalforsamling vedtok også en frivillig tilleggsprotokoll til konvensjonen. Den bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN. Forutsetningen er blant annet at alle nasjonale klagemuligheter først er brukt.

Funksjonshemminger og fattigdom henger sammen

De fleste som har en nedsatt funksjonsevne bor i fattige land. Det er fordi det er en nær sammenheng mellom funksjonshemminger og fattigdom.

Fattigdom fører til funksjonshemminger. Mange funksjonsnedsettelser skyldes skader og sykdommer som kunne vært unngått hvis alle hadde hatt et godt helsetilbud. Feilernæring, malaria og enkle barnesykdommer som meslinger, fører for eksempel til blindhet hvis det ikke behandles.

Funksjonshemminger fører til fattigdom. Mangel på utdanning og arbeid gjør det vanskelig for personer med nedsatt funksjonsevne å jobbe seg ut av fattigdom. Funksjonshemmede er ofte de fattigste blant de fattige.

Funksjonshemmedes rettigheter i Norge

Norge skrev under på FN-konvensjonen i 2007, og ratifiserte den i 2013. Det betyr at staten er forpliktet til å følge det som står i konvensjonen.

I Norge har vi i tillegg en egen Diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som gjør det forbudt å diskriminere personer med nedsatt funksjonsevne innen utdanning, arbeidsliv og andre samfunnsområder.

Gjennomføring

Medlemslandene forplikter seg til å levere rapporter til en komité (CRPD) som overvåker gjennomføringen av konvensjonen. Rapportene skal leveres hvert fjerde år.

Her finner du alle Norges rapporter til CRPD.