[[suggestion]]
God helse og livskvalitet

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder                        

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Hvordan helsen vår er, påvirkes av miljø, økonomi og sosiale forhold.

Delmål til mål 3

3.1)

Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte

les mer

3.2)

Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år

les mer

3.3)

Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer

les mer

3.4)

Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet

les mer

3.5)

Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol

les mer

3.6)

Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker

les mer

3.7)

Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer

les mer

3.8)

Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris

les mer

3.9)

Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord

les mer

3.a)

Styrke gjennomføringen av Verdens helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakksskader i alle land

les mer

3.b)

Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter

les mer

3.c)

Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene

les mer

3.d)

Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer

les mer

De siste tiårene er det gjort historiske fremskritt på dette området. Likevel har verden en lang vei igjen å gå for å nå alle delmålene. Dette krever en stor innsats fra både sivilsamfunn, næringsliv og politikere. Å få i gang gode systemer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, tilgang til legehjelp og å fremme gode levesett er grunnleggende for å nå målene. Gode nasjonale helsetjenester for alle, globale systemer for varsling av farer og deling av kunnskap er viktig.

Hvordan ligger verden an?

Det var god fremgang på mange av delmålene som handlet om god helse før koronapandemien brøt ut. For eksempel var det stor nedgang globalt i antall barn som dør før de fyller fem år. Verden var da på vei til å nå målet om at det skal være færre enn 25 av 1000 barn som dør før de fyller fem år. Pandemien var og er en trussel mot verdens helsetilstand langt utover kun sykdommen i seg selv. 

Ikke uventet har pandemien i større grad rammet de som allerede var mest sårbare i samfunnet. Og slik er det fortsatt, ettersom pandemien ikke er over i mange deler av verden.

Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2021)

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra? 

Norge har et velutviklet helsesystem, med god helsedekning for alle innbyggerne. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge går opp, få barn dør, det er få trafikkulykker og barn får vaksinene de trenger.

De siste ti årene har det blitt færre som røyker her i landet, og den generelle luftkvaliteten er bra. Det har bidratt veldig positivt på folkehelsen, og blant annet ført til en nedgang i antallet mennesker som dør for tidlig av kreft. Folk rapporterer at de er glade for livet de har, som er et viktig mål for folks psykiske helsetilstand.

Hva gjør Norge ikke så bra? 

Det er store forskjeller mellom fylker og bydeler for forventet levealder i Norge. For eksempel lever dem som bor i Finnmark, Østfold og Hedmark kortere enn dem som bor på Vestlandet.

Det er opp til 10-12 års forskjell i forventet levealder mellom menn som bor i kommunene med høyest og lavest levealder. For kvinner er tilsvarende forskjell opp til 8-10 år. Innad i Oslo er det for menn opp til åtte års forskjell i forventet levealder mellom bydeler. 

Kilde: FHI, Forventet levealder i Norge

Andre problemer: 

  • Flere rammes av psykiske lidelser og utfordringer innen mental helse.
  • Selvmord er en betydelig årsak til at menn dør for tidlig.
  • Antallet som dør av overdose, er relativt høyt i Norge.   

Flere sivilsamfunnsorganisasjoner mener Norge ikke gjør nok for å få ned forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer, som for eksempel psykiske lidelser.   

FN har kritisert Norge for ikke å gi papirløse flyktninger rett til lik helsehjelp som resten av befolkningen.   

Hva gjør Norge internasjonalt? 

Norge spiller en ledende rolle innen viktige helseområder globalt. Norske myndigheter har blant annet støttet globale vaksineprogrammer som GAVI, CEPI og COVAX, for at flere skal få vaksiner i landet de bor i. Norge har også vært en forkjemper for sterkere rettigheter for seksuell og reproduktiv helse – som retten til abort – internasjonalt.

Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021) 

Hva kan du gjøre?

Velg miljøbevisst 

Mange produkter inneholder skadelige kjemikaler og produkter som kan være skadelig for deg selv og for naturen. Gå gjennom produktene du bruker hjemme og velg de som er miljøsertifiserte. Få i gang diskusjoner på skolen eller arbeidsplassen din og forsøk å få de til å velge miljøbevisst.  

Vaksiner deg  

For å beskytte samfunnet vårt mot livsfarlige sykdommer og pandemier, er det viktig at du vaksinerer deg.  

Ta trappa og spis mer grønt  

For lite fysisk aktivitet og for mye sukker og fett i kostholdet, er en helseutfordring i Norge. Små handlinger i hverdagen bidrar til bedre helse. Du kan velge å ta trappa i stedet for heisen, og sykle eller gå når du kan. Å spise mer frukt, grønt og belgvekster gjør godt for kroppen og slipper ut mindre klimagassutslipp enn kjøttprodukter. 

Bry deg om andre  

Vær en god venn. Vær tålmodig med og støtt de du kjenner som sliter med den mentale helsen. Psykiske problemer som depresjon og angst kan være vanskelig å sette seg inn i, om man ikke har opplevd det selv. Ved å lese mer om vanlige psykiske plager forstår du mer og kan være en enda bedre støtte for venner og bekjente som har det vanskelig.   

Få nok søvn  

Mange unge sliter med å få nok søvn. God søvnkvalitet er viktig for overskudd i hverdagen. Det reduserer stress og bedrer den mentale helsen. Å legge bort mobiltelefon og skjermer minst en time før du legger deg, kan hjelpe deg med å sove bedre.   

Organiser deg 

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.  

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!      

Abonner på nyhetsbrev: