FNs internasjonale barnedag markeres den 20. november hvert år for å gjøre barn over hele verden bevisste på hvilke rettigheter de har. Når barn vet hvilke rettigheter de har og disse rettighetene ivaretas skaper vi en bedre verden.
Barnekonvensjonen
Datoen markerer jubileet for Barnekonvensjonen. Den trådte i kraft i 1990, og er den menneskerettighetskonvensjonen som flest land har skrevet under på. Barnekonvensjonen består av 41 artikler.
Dette er noen av rettighetene som er omtalt i Barnekonvensjonen:
- Alle barn er født frie og er like mye verdt.
- Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Alle barn har rett til beskyttelse.
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.
- Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.
- Alle barn har rett til å gå på skole.
- Alle barn har rett til lek, fritid og hvile.
- Alle barn har de samme rettighetene.
FNs barnefond
FNs barnefond (UNICEF) er verdens største hjelpeorganisasjon for barn, og arbeider for barns rettigheter i over 190 land. Helse, utdanning, likeverd og beskyttelse er viktige stikkord for UNICEFs arbeid.
I Norge har UNICEF en nasjonal komité. De nasjonale komitéene er støttekomitéer for UNICEF, og har som formål å samle inn penger til og drive informasjonsvirksomhet om UNICEFs arbeid for barn i verden. UNICEF Norge er en av 37 nasjonale komitéer.
Historie
20. november 1959 vedtok FNs generalforsamling "Erklæringen om barnets rettigheter". Den inneholder ti artikler som handler om barns rettigheter. Nøyaktig 30 år etter, 20. november 1989, vedtok Generalforsamlingen "FNs konvensjon om barnets rettigheter", også kjent som Barnekonvensjonen.
Barnedagen er en mulighet til å fremme og feire barns rettigheter. Dette engasjementet fører til handlinger og tiltak som bygger en bedre verden for barn.
I 2003 ble Barnekonvensjonen en del av norsk lov. Regjeringen Solberg har derimot ikke ratifisert en tilleggsprotokoll fra 2011 som gir barn individuell klagerett for brudd på konvensjonen. Norge ble sett på som en pådriver da de var med i arbeidet for å få konvensjonen vedtatt, men mange mener nå at Norge har inntatt en mer passiv rolle. Regjeringens grunn til å ikke vedta tilleggsprotokollen fra 2011 er at de er redd for at Norges politiske handlingsrom skal svekkes, samt en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål. Andre land som Belgia, Irland, Danmark og Portugal har ratifisert tilleggsprotokollen.