12 april
Dagen markerer menneskets første romferd 12. april 1961 og setter søkelys på romforskningens betydning for fred og bærekraftig utvikling.
Les mer om dagen på FNs egne siderDet første mennesket i verdensrommet
Under den kalde krigen konkurrerte USA og Sovjetunionen om å være først ute med å utforske verdensrommet. Romkappløpet handlet både om vitenskapelige og teknologiske fremskritt og om å demonstrere politisk og militær styrke.
Den 4. oktober 1957 skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 1, verdens første kunstige satellitt. Fire år senere, 12. april 1961, ble den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin det første mennesket i verdensrommet. Ombord i romfartøyet Vostok 1 gjennomførte han én runde rundt jorden på 108 minutter.
Gagarins romferd markerte begynnelsen på en ny epoke i romfartens historie. Allerede 5. mai samme år ble Alan Shepard den første amerikaneren i verdensrommet, på en kortere ferd som ikke gikk i bane rundt jorden. I 1963 ble sovjetiske Valentina Teresjkova den første kvinnen i verdensrommet.
Romkappløpet fortsatte med flere historiske milepæler. I 1969 ble Neil Armstrong det første mennesket som satte foten på månen, og i 1975 gjennomførte USA og Sovjetunionen et felles romprosjekt da romfartøyene Apollo og Sojuz koblet seg sammen i verdensrommet.
Selv om romkappløpet var preget av rivalisering mellom stormaktene, bidro det også til vitenskapelige gjennombrudd og la grunnlaget for senere internasjonalt samarbeid. Den internasjonale romstasjonen (ISS), der astronauter fra ulike land har arbeidet sammen, er et viktig eksempel på dette.
Hvorfor er romforskning viktig?
Utforskningen av verdensrommet har gitt oss kunnskap om både universet og vår egen planet. Romteknologi er også blitt en viktig del av hverdagen, blant annet gjennom satellitter som brukes til navigasjon, kommunikasjon og værvarsling.
Satellitter kan gi informasjon om områder som er vanskelige å overvåke fra bakken. De brukes blant annet til å følge utviklingen i klima og miljø, kartlegge avskoging og overvåke naturkatastrofer som flom, tørke og skogbranner.
Slik informasjon kan hjelpe myndigheter og organisasjoner med å planlegge tiltak, varsle befolkningen om farer og håndtere humanitære kriser.
Romteknologi spiller derfor også en rolle i arbeidet med FNs bærekraftsmål. Satellittdata kan blant annet bidra til bedre kunnskap om klimaendringer, bærekraftig matproduksjon, vannressurser og utviklingen i byer og lokalsamfunn.
Samtidig er tilgangen til romteknologi og satellittdata ulikt fordelt mellom land. Internasjonalt samarbeid er derfor viktig for at flere skal kunne dra nytte av utviklingen.
FN og fredelig bruk av verdensrommet
FN har arbeidet med spørsmål knyttet til verdensrommet siden romalderens begynnelse. Et sentralt prinsipp er at utforskningen og bruken av verdensrommet skal komme hele menneskeheten til gode.
I 1958 vedtok FNs generalforsamling sin første resolusjon om fredelig bruk av verdensrommet. Året etter ble FNs komité for fredelig bruk av verdensrommet (COPUOS) opprettet.
Et viktig gjennombrudd kom i 1967, da romtraktaten trådte i kraft. Traktaten fastslår blant annet at verdensrommet skal kunne utforskes og brukes av alle land, og at ingen stat kan gjøre krav på suverenitet over månen eller andre himmellegemer.
Traktaten forbyr også plassering av atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen i bane rundt jorden eller på himmellegemer. Den forbyr derimot ikke all militær aktivitet i verdensrommet.
Etter hvert som stadig flere land og private selskaper driver romvirksomhet, blir internasjonale regler og samarbeid viktigere. Blant utfordringene er romsøppel, økende satellittaktivitet og risikoen for konflikter knyttet til bruk av verdensrommet.
FNs kontor for verdensrommet (UNOOSA)
FNs kontor for verdensrommet (UNOOSA) arbeider for internasjonalt samarbeid om fredelig bruk av verdensrommet og for at romteknologi skal komme flest mulig til gode.
UNOOSA fungerer som sekretariat for FNs komité for fredelig bruk av verdensrommet (COPUOS), der medlemslandene diskuterer internasjonale spørsmål knyttet til romvirksomhet.
Kontoret støtter også land i å utvikle kompetanse og ta i bruk romteknologi, blant annet innen katastrofeberedskap og bærekraftig utvikling. Gjennom UN-SPIDER-programmet bidrar FN til at land får tilgang til satellittbasert informasjon som kan brukes til å forebygge og håndtere naturkatastrofer.
UNOOSA forvalter dessuten FNs register over objekter som er sendt ut i verdensrommet. Registeret bidrar til åpenhet om romvirksomhet og gjør det lettere å identifisere satellitter og andre romobjekter.
Bakgrunn for dagen
Den 7. april 2011 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 65/271, som opprettet 12. april som den internasjonale dagen for mennesker i verdensrommet.
Dagen ble etablert på 50-årsdagen for Jurij Gagarins historiske romferd i 1961, og ble markert internasjonalt i FN-regi for første gang i 2011.
Formålet er å markere begynnelsen på menneskets romfartshistorie, anerkjenne romforskningens og romteknologiens bidrag til bærekraftig utvikling og fremme arbeidet for fredelig bruk av verdensrommet.