Holocaust er betegnelsen på folkemordet på jøder og andre etniske, religiøse, politiske og seksuelle minoritetsgrupper som det nazistiske Tyskland gjennomførte fra 1938 til 1945.

Holocaust tok livet av cirka 6 millioner jøder, cirka 400 000 sigøynere og 250 000 funksjonshemmede og homofile (Store norske leksikon og Wikipedia).

27. januar 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz befridd. Derfor har FN valgt denne datoen for å minnes ofrene for holocaust. Sovjetiske tropper befridde de rundt 7000 fangene som fortsatt satt i leiren.

FN og Holocaust

Holocaust var et vendepunkt i historien som fikk verden til å uttale «aldri igjen», og var et viktig bakteppe for opprettelsen av FN.

I forbindelse med at FN opprettet denne dagen til minne om Holocaust, oppfordrer de også alle medlemsland til å utvikle undervisningsressurser slik at nye generasjoner lærer om tragedien og for å forebygge nye folkemord.

I 2007 vedtok FNs generalforsamling en resolusjon som også fordømmer all fornektelse av Holocaust og oppfordrer alle medlemsland til å ubetinget avvise Holocaustfonektelse. (Resolution 61/255 )

Om Auschwitz

Den norske minnesteinen i Auschwitz. På steinen står det: Alltid la dette sted være et rop av fortvilelse og et varsel til menneskeheten, hvor nazistene myrdet omkring halvannen million menn, kvinner, og barn, hovedsaklig jøder fra flere land i Europa. Auschwitz-Birkenau 1940-1945.
Den norske minnesteinen i Auschwitz.

Auschwitz bestod av tre hovedleire og rundt 40 tilleggsleire. Auschwitz-Birkenau i det sørøstlige Polen var tyskernes største konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig.

Fra mars 1942 fungerte leiren som en ren utryddelsesleir. Akkurat hvor mange mennesker som mistet livet her, er uvisst. Man regner med at mellom 1,2 og 2 millioner mennesker ble drept bare i denne ene leiren. Flesteparten av disse var jøder. Blant ofrene var også polakker, sovjetiske krigsfanger og sigøynere.

Holocaust i Norge

I 1940 bodde det 2100 jøder i Norge. Vinteren 1942 ble alle jøder i landet pålagt å registrere seg med en rød J i passet. Våren 1942 må alle voksne jøder (over 15 år) fylle ut skjema «Jøder i Norge» Den røde J’ en og det utfylt spørreskjema gir god oversikt over jødene og var avgjørende når massearrestasjonene starter.

Arrestasjonene

En gruppe med jødiske flyktninger og en grenselos blir oppdaget av en politimann på toget til Halden 22. oktober 1942. En av losene skyter politimannen før han og to av flyktningene hopper av toget. I avisene de påfølgende dagene blir hendelsen slått stort opp og jødene får skylden for drapet. Hendelsen er påskuddet for å sette i gang arrestasjonene av alle jødiske menn over 15 år, mandag 26. oktober 1942.

Jødene er allerede rammet av antijødiske tiltak. I Trondheim er alle mannlige jøder over 15 år satt i fangeleir. Kvinner og barn er satt i husarrest. De slipper aldri ut.

Arrestasjonene av de resterende jøder skjer i dagene 25. og 26. november. De arresterte blir fraktet ned til Utstikker 1 ved Oslo havn hvor transportskipet D/S Donau venter. Donau forlater Oslo på ettermiddagen 26. november med 529 jøder om bord. Den frakter jødene til Stettin hvor de blir fraktet over i kuvogner og kjørt videre til Auschwitz-Birkenau hvor de ankommer 1. desember 1942. Allerede ved ankomst blir de fleste jøder på denne transporten sendt rett i gasskammeret. Den yngste var Lasse på fire måneder.

Både før og etter blir norske jøder fraktet med andre båter til konsentrasjonsleirer på kontinentet.

Totalt ble 773 jøder deportert fra Norge. Kun 38 overlevde.

Ressurser

Vårt undervisningsopplegg om Folkemord og ondskap

Vårt undervisningsopplegg om Holocaust i Norge for 8-10 trinn og videregående skole

FNs sider med intervjuer, undervisningsopplegg, film og bilder

Nettsiden til Snublestein, et prosjekt med oversikt over de norske jødene som ble sendt i konsentrasjonsleir.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter