Verdens humanitære dag hedrer de som jobber med å hjelpe andre, ofte med livet som innsats. Samtidig retter dagen søkelys på det enorme behovet for humanitær hjelp.

Hjelpearbeidere gir både akutt nødhjelp og bidrar til gjenoppbygging

Hjelpearbeidere er ofte de første på plass for å gi livreddende nødhjelp etter en katastrofe. Samtidig jobber de med langsiktig gjenoppbygging av samfunn som er rammet av katastrofer, uavhengig av hvor de er i verden og uten å diskriminere på bakgrunn av nasjonalitet, etnisitet, sosial tilhørighet, religion, kjønn eller andre faktorer.

Hjelpearbeidere kan være internasjonale, men de fleste kommer fra det landet de arbeider i.

Humanitær bistand er basert på fire grunnleggende prinsipper – humanitet, upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. Humanitære hjelpearbeidere bør respekteres, og ha mulighet til å nå de som trenger det mest.

I 2022 trengte FNs humanitære organisasjoner og partner-organisasjoner totalt 51,7 milliarder dollar for å gi bistand til titalls millioner mennesker i humanitære nødsituasjoner rundt om i verden, inkludert i Afghanistan, Etiopia, Haiti, Somalia, Ukraina, Venezuela og Jemen. Ved utgangen av året hadde de imidlertid bare mottatt 25,8 milliarder dollar, eller i underkant av halvparten av det de trengte totalt.

Visste du at:

  • Etter 20 år ser vi ingen tegn til nedgang i tvungen migrasjon. Mer enn 1 prosent av verdens befolkning – eller 103 millioner mennesker – er fordrevet eller tvunget på flukt.
  • 1 av 23 personer trenger nå humanitær bistand. I 2023, vil rekordhøye 339 millioner mennesker trenge humanitær bistand og beskyttelse – en betydelig økning fra 274 millioner mennesker i starten av 2022.
  • Økte globale humanitære behov, økende driftskostnader og råvarepriser og høy inflasjon i 2023, bidrar til et betydelig større behov for bistand. For eksempel er Verdens matvareprogram (WFP) sine månedlige kostnader for matinnkjøp nå 44 prosent høyere enn før pandemien.
  • Det er størst antall mennesker i nød (76,8 millioner) i Øst- og Sør-Afrika.
  • I Ukraina ga den største humanitære kontantstøtten i historien 1,7 milliarder dollar til 6,3 millioner mennesker i 2022 – en enorm økning fra 11 000 mennesker året før.
  • I Etiopia har tørke og konsekvensene av konflikt og vold i deler av landet ført til at 28,6 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2023.
  • Det vil nå ta fire generasjoner – eller 132 år – å oppnå global likestilling mellom kjønnene. Globalt lever 388 millioner kvinner og jenter i ekstrem fattigdom, de aller fleste i Afrika sør for Sahara og Sentral- og Sør-Asia. Covid-19-pandemien har økt risikoen for kjønnsbasert vold over hele verden, og 13 millioner flere jenter er vurdert å stå i fare for å bli barnebruder, i tillegg til de 100 millioner som allerede står i fare.
  • Det globale målet om å få slutt på ekstrem fattigdom innen 2030, er ikke lenger oppnåelig. 90 millioner flere mennesker enn tidligere estimert opplever nå ekstrem fattigdom.

Kilde: Global Humanitarian Overview 2023

Historikk

19. august 2003 ble FNs hovedkvarter i Bagdad utsatt for et bombeangrep. 22 FN-ansatte ble drept, deriblant FNs spesialutsending til Irak, Sergio Vieira de Mello. I 2008 vedtok FNs generalforsamling at verdens humanitære dag skulle markeres på denne datoen. På denne måten ville de hedre det viktige arbeidet hjelpearbeidere utfører verden over, og samtidig rette oppmerksomhet mot situasjoner og mennesker som trenger humanitær hjelp. På denne dagen minnes også FN de som har blitt skadet eller mistet livet mens de hjalp andre som trengte hjelp.

Se resolusjonen som opprettet dagen her

Nordmannen Ole Helge Bakke var den første som mistet livet i FN-tjeneste, da han ble skutt i Palestina i 1948. I 1961 mistet FNs generalsekretær Dag Hammaskjöld livet i en flyulykke med seks andre FN-ansatte.

Lær mer