Nesten halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer, og andelen kommer trolig til å øke til rundt 70 prosent i 2050. Byene fungerer som møteplasser for handel, kultur, innovasjon og sosial samhandling. Samtidig står byene for rundt 75 prosent av alle klimagassutslipp, og slumområder hindrer gode levekår.

Klikk på et delmål for å lese mer om det under

  • Delmål 11.1)

    Innen 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder

  • Delmål 11.2)

    Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre

  • Delmål 11.3)

    Innen 2030 styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land

  • Delmål 11.4)

    Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv

  • Delmål 11.5)

    Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, inkludert vannrelaterte katastrofer, og i betydelig grad minske de direkte økonomiske tapene i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på å beskytte fattige og personer i utsatte situasjoner

  • Delmål 11.6)

    Innen 2030 redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet (målt per innbygger), med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi

  • Delmål 11.7)

    Innen 2030 sørge for at alle, særlig kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom

  • Delmål 11.a)

    Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale planer

  • Delmål 11.b)

    Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og lokalsamfunn som vedtar en integrert politikk og gjennomfører planer med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å stå imot og håndtere katastrofer, og dessuten utvikle og iverksette et helhetlig system for risikostyring og katastrofehåndtering på alle nivå, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap for 2015–2030

  • Delmål 11.c)

    Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygg ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand

På sitt beste sørger byer for at mennesker kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. På den andre siden vokser mange byer fortere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger. Dette fører til utvikling av slumområder med dårlige boforhold og manglende tjenester. 

For å skape bærekraftige byer må vi sikre grunnleggende behov som energi, boliger og transport. Vi må ha gode ordninger for håndtering av søppel og kloakk, og tiltak som reduserer forurensning og sløsing av ressurser.

Hvordan ligger verden an?

Rask urbanisering har ført til at boligmarkedet har nådd et krisenivå. Om lag tre milliarder mennesker har problemer med å skaffe seg et hjem, og rundt en fjerdedel av bybefolkningen i verden bor i slumområder.

Ulikhet, høyt energiforbruk og forurensning, er blant de største utfordringene for byer. Selv om byer bare dekker tre prosent av jordens landareal, står de for 60–80 prosent av energiforbruket i verden og en tilsvarende andel av klimagassutslippene.

  • Antallet megabyer (byer med 10 millioner innbyggere eller mer) har firedoblet seg siden 1975, og andelen av verdens befolkning som bor i slike byer har økt til nærmere åtte prosent.
  • De fleste av verdens raskest voksende byer er små byer i Afrika og Asia. Av de 400 byene som i gjennomsnitt hadde en befolkningsvekst på over fire prosent per år mellom 2015 og 2025, lå omtrent en tredjedel i Afrika sør for Sahara, og en fjerdedel i Sentral- og Sør-Asia.
  • Innbyggerne deltar i liten grad i byplanleggingen. Bare 19 prosent av byene i 50 land har god medvirkning fra sivilsamfunnet, noe som kan gjøre det vanskelig å sikre rettferdige løsninger og gode tjenester – spesielt for utsatte grupper.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025) / World Cities Report 2025

Fremtidens byer vil ha en økende andel eldre og en lavere andel barn. Dette gjør det nødvendig å planlegge for aldersvennlige byer og tettsteder som legger til rette for god livskvalitet for innbyggere i alle livsfaser.

Samtidig krever utviklingen av inkluderende byer en helhetlig tilnærming, der infrastruktur, finansiering og medvirkning ses i sammenheng. Bare gjennom slik samordnet planlegging kan vi skape byer og lokalsamfunn som gir plass til alle.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)

Lagos
Rundt en fjerdedel av befolkningen som bor i byer i verden, bor i slumområder. Bildet er fra byen Lagos i Nigeria. Foto: Rémy Ajenifuja/Unsplash

Byer og klima

Klimatrusler gjør mange byer mer sårbare. Økende temperaturer, hyppigere og kraftigere sykloner samt økt risiko for flom truer millioner av mennesker. Samtidig forsvinner mange grøntområder, noe som svekker byenes motstandskraft mot klimaendringer.

  • Innen 2040 kan mer enn to milliarder innbyggere i byer oppleve en ekstra temperaturøkning på minst 0,5 °C.
  • Så mye som 36 prosent av verdens bybefolkning kan bli rammet av årlige middeltemperaturer på 29 grader eller mer.
  • Rundt 1 milliard mennesker bor i områder med høy risiko for alvorlig elveflom, og halvparten av dem bor i byer.
  • Andelen grøntområder i byer globalt har blitt redusert fra 19,5 prosent i 1990 til 13,9 prosent i 2020.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025) / World Cities Report 2025

For å styrke og fremskynde klimatiltakene i byer, trengs det betydelig mer finansiering og bedre samarbeid fra globalt til nasjonalt og lokalt nivå.

Byer må snu nedgangen i grøntområder som et klimatiltak. Det haster å prioritere politikken for byplanlegging, både for å bevare eksisterende grøntområder og for å lage nye.

Kilde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)

Central Park
Central Park er en historisk, offentlig park og et rekreasjonsområde på Manhattan i New York, USA. Foto: Harry Gillen/Unsplash

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra?

I Norge bor 83 prosent av befolkningen i byer og tettbygde strøk, og de fleste har tilgang til vann, veier, energi og avfallshåndtering. Mer enn 80 prosent eier sitt eget hjem, og antallet hjemløse personer er svært lavt. De fleste opplever byene sine som trygge. Norge har også mindre luftforurensning enn mange andre europeiske byer. 

Ingen land i verden har flere elbiler per innbygger enn Norge. I 2025 utgjorde elbiler 32 prosent av alle personbiler i landet, mot under fire prosent i 2016.

Nærmest ingen nordmenn bor i slumområder, og alle har tilgang til rent vann.

Hva gjør Norge ikke så bra?

  • Beredskap mot ekstremvær: Norge trenger bedre tiltak mot flom, jordskred og hetebølger.
  • Natur og grøntområder: Norge må beskytte natur og grønne områder mot press fra by- og tettstedsutbygging.
  • Kulturarv: Norge bør styrke bevaring av kulturarv, både i vekstområder og fraflyttede områder, og tilpasse den til klimaendringer.
  • Demografi i distriktene: Norge må håndtere befolkningsnedgang og økende andel eldre i avsidesliggende områder.

Norge trenger også flere rimelige, tilgjengelige og tilpassede boliger for lavinntektsgrupper, eldre og personer med funksjonsnedsettelser, både i byer og distriktskommuner.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) 

Hva gjør Norge internasjonalt?

Internasjonalt bidrar Norge til å redusere utslipp i byer og tettsteder gjennom Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Koalisjonen for klima og ren luft. Norge støtter også UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon), særlig for å følge opp verdensarvkonvensjonen.

Gjennom multilaterale utviklingsbanker og budsjetteringsprogrammer bidrar Norge til å implementere lover og tiltak knyttet til arealbruk, byplanlegging, boliger, infrastruktur og sikkerhet. Norge støtter også initiativer som World Heritage Leadership Program samt FNs bosetningsprogram (UN-Habitat) i Ghana og Mosambik.

Kilde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)

Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

Les hva regjeringen sier Norge må gjøre for å oppnå bærekraftsmål nummer 11

Over 80 prosent av befolkningen i Norge bor i byer og tettbygde strøk. Bildet er fra Oslo, hovedstaden i Norge. Foto: Christoffer Engström/Unsplash

Hva kan du gjøre?

Ta vare på de grønne lungene rundt deg

Gjør det du kan for å bevare grønne lunger i nærområdet ditt. Vær insektene og fuglenes advokat, og forsvar parkområder, naturlig skog, ville blomster og vill natur. Naturlig vegetasjon er viktig for bier og humlers overlevelsesevne.

Engasjer deg i lokalsamfunnet

Støtt organisasjonene og foreningene som tar til orde for en økning i plassene der mennesker kan møtes, bedre offentlig transport, resirkuleringssystemer og tilgang til offentlige tjenester.

Gå, sykle eller ta kollektiv transport

Prøv å gå, sykle eller ta offentlig transport så mye du kan i stedet for å kjøre. I stedet for å eie din egen bil kan du benytte deg av en delebilordning og låne bil når du trenger det.

Spis, dyrk og handle lokalt

Invester i nærmiljøet ditt ved å støtte lokale butikker, restauranter og andre tjenester. Ved å handle lokalprodusert mat i sesong bidrar du også til å spise mer bærekraftig. Du kan også være med i en parsellhage i byen du bor i der du kan dyrke grønnsaker sammen med andre.

Vær en god nabo

Bli kjent med de som bor rundt deg, delta i dugnader, del på det du har og skap et godt lokalsamfunn. Naboer som hjelper hverandre med stort og smått skaper tryggere, hyggeligere og mer inkluderende bomiljøer for alle.

Organiser deg

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!

Ressurser