[[suggestion]]
Livet i havet

Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

Delmål til mål 14

14.1)

Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter

les mer

14.2)

Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive

les mer

14.3)

Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer

les mer

14.4)

Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk

les mer

14.5)

Innen 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig

les mer

14.6)

Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier(*)(*) Samtidig som det tas hensyn til de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringen fra ministermøtet i Hongkong.

les mer

14.7)

Innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havets ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kommer små utviklingsøystater og de minst utviklede landene til gode

les mer

14.a)

Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene

les mer

14.b)

Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder

les mer

14.c)

Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want»

les mer

Hvordan ligger verden an?

Økende CO2-utslipp gjør havet varmere, surere og oksygenfattig. Dette truer havets økosystemer og dermed også havet som kilde til mat for oss mennesker. Det samme gjør overfiske, forsøpling og forurensing, blant annet av plastprodukter, kloakk og avrenning fra gjødsling på land.

  • Mer enn tre millioner mennesker er helt avhengige av havet som sitt levebrød.
  • En tredel av alle fiskebestander er overfisket.
  • Når havet ikke har nok oksygen dør planter og dyr. Slike områder kalles “døde soner” og antallet døde soner økte fra 400 til 700 mellom 2008 og 2019.  

Noe går i riktig retning. Beskyttelse av sårbare havområder har økt betydelig. Enkelte soner har blitt fredet mot fiske og annen belastende aktivitet. 

Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport (2021)

Hva gjør Norge?

Hva gjør Norge bra? 

Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold.  

Flere av fiskeartene som blir fisket kommersielt i norske farvann blir regulert på en bærekraftig måte.    

Hva gjør Norge ikke så bra? 

Fisketrålere i norske farvann får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter. Dette rammer også truede arter.  

Norske myndigheter mangler en plan for bevaring av sjøfugl. Norge har ikke nådd det nasjonale målet for en bærekraftig sjøfuglpopulasjon.     

Norge mangler et juridisk instrument for opprettelse av beskyttede marine områder i den økonomiske sonen, som ligger utenfor 12 nautiske mil fra land. Det finnes nesten ingen soner der det er forbudt å fiske. Bare en liten andel av korallrevene er noen form for beskyttelse, og det er kun mot bunntråling. 

Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene.  

Forurensing av havet langs kysten generelt, fra industri, transport og byer, forblir en stor utfordring.     

Hva gjør Norge internasjonalt? 

Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel.      

Norge har tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid. Bistand til utviklingsland er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet. 

Hav og fiskeri har alltid vært viktig for Norge og regjeringen har sagt at bærekraftig hav er et av de prioriterte områdene for Norge, nasjonalt og internasjonalt. 

I Norge har vi en egen havstrategi som skal hjelpe oss med bærekraftig utvikling av fiskeriet og havområdene. 

Internasjonalt har Norge blant annet tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid. Norge bidrar også med å penger til utviklingsland og hav, og jobber mye mot fiskerikriminalitet.

Kilde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021) 

Hva kan du gjøre? 

Velg sjømat som er fanget bærekraftig 

Du som forbruker kan bidra til et mer bærekraftig fiske og havbruk ved å ta et bevisst valg når du spiser fisk eller skalldyr. Enten du spiser på en restaurant eller i en butikk, ikke glem å spørre de som jobber der om sjømaten deres blir produsert og fanget på en bærekraftig måte. Du kan også spise mindre sjømat for å ta vare på livet i havet. 

Minimer plastbruk 

Plast i havet er et stort problem. Det skader dyreliv, både i havet og langs kysten. Du kan bidra ved å redusere plastbruken din, eventuelt ved å kjøpe gjenbrukbare produkter. Pass også på at plastavfall havner i søpla. Hvis ikke, ender det ofte i havet.   

Hold vannet rent  

Ren natur betyr rent vann. Ikke hell ut farlige kjemikaler, som maling og vaskemidler, i naturen eller vasken. Rusk og rask, som Q-tips, tamponger og tanntråd, skal kastes i søpla, ikke i do.  

Rydd en strand  

Hvert år havner flere millioner tonn søppel i havet. Plukk opp rusk og rask du finner ute, og delta på strandryddedager. Kanskje kan du organisere en ryddedag selv?  

Organiser deg 

Å omstille samfunnet vårt til å bli bærekraftig krever større endringer enn at du og jeg som forbrukere endrer våre vaner og vår livsstil, selv om det også er viktig. Større samfunnsendringer må til, og du kan spille en viktig rolle i denne samfunnsendringen gjennom politisk engasjement, for eksempel i et parti eller en organisasjon.  

De gode, varige løsningene er som regel et resultat av kunnskap, samarbeid, og målrettet organisering. Vær en aktiv medborger! Bli med å nå bærekraftsmålene!

Abonner på nyhetsbrev: