[[suggestion]]
Mindre ulikhet
Mindre ulikhet

Redusere ulikskap i og mellom land

Før pandemien gjekk fleire mål på ulikskap i riktig retning. Økonomisk vekst har bidratt til at fleire land har blitt rikare, men ikkje automatisk ført til mindre fattigdom. Pandemien har forverra eksisterande ulikskap mellom og i land, spesielt blant dei fattigaste. 

10.1)

Innan 2030 oppnå ei gradvis og varig inntektsauke for dei fattigaste 40 prosentane av befolkninga som er raskare enn auken for det nasjonale gjennomsnittet

les mer

10.2)

Innan 2030 sikre myndiggjering og fremje sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, uavhengig av alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonalt opphav, religion eller økonomisk eller annan status

les mer

10.3)

Sikre like moglegheiter og redusere skilnader i levekår, mellom anna ved å avskaffe diskriminerande lover, politikk og praksis og ved å fremje lovgjeving, politikk og tiltak som er eigna til å nå dette målet

les mer

10.4)

Vedta politikk, særleg når det gjeld skattar og avgifter, løn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå ei gradvis utjamning av skilnader

les mer

10.5)

Betre reguleringa av og tilsynet med globale finansmarknader og finansinstitusjonar, og styrkje gjennomføringa av regelverket

les mer

10.6)

Sikre at utviklingslanda blir betre representerte og får større grad av medråderett i avgjerdsprosessane i globale finansinstitusjonar, slik at institusjonane fungerer betre og blir meir pålitelege, ansvarlege og legitime

les mer

10.7)

Leggje til rette for migrasjon og mobilitet i ordna, trygge, regelbundne og ansvarlege former, mellom anna ved å føre ein planmessig og godt forvalta migrasjonspolitikk

les mer

10.a)

Gjennomføre prinsippet om særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland, særleg dei minst utvikla landa, i samsvar med avtalar som er inngått med Verdshandelsorganisasjonen

les mer

10.b)

Stimulere til offentleg utviklingsbistand og kapitalflyt, mellom anna direkte utanlandske investeringar, til statane der behovet er størst, særleg dei minst utvikla landa, afrikanske land, små utviklingsøystatar og kystlause utviklingsland, i samsvar med planane og programma til landa sjølve

les mer

10.c)

Innan 2030 redusere transaksjonsgebyra til under 3 prosent ved pengeoverføringar frå migrantar til heimlandet og avskaffe overføringsordningar med gebyr som overstig 5 prosent

les mer

For å redusere ulikskap i og mellom land må ressursane i eit land delast rettferdig. Dei fattigaste og dei marginaliserte gruppene må bli gjevne moglegheiter, slik at dei kan skape seg betre levekår. Viktige tiltak er lik tilgang til skule, helsehjelp og gode skattesystem.

Korleis ligg verda an?

Å redusere ulikskap er avgjerande for å sørgje for betre helse i befolkninga og gjere samfunn sterkare. Pandemien har ført til at utviklinga har gått i feil retning på fleire område.

Ulikskapen i inntekt har blitt mindre sidan finanskrisa i 2007-2009, men pandemien vil truleg føre til at denne positive utviklinga blir reversert. Låginntektsland blir ramma hardast og skilnadene vil auke.

Andelen av den globale befolkninga som er flyktningar har dobla seg sidan 2010. På slutten av 2020 blei 24,5 millionar fleire menneske drive på flukt på grunn av krig, konflikt og brot på menneskerettane. Det er det høgste målte antalet hittil.

Data frå 44 land og territorier for perioden 2014-2020 viser at ein av fem personar har opplevd diskriminering som er i strid med internasjonal menneskerettslovgjeving.

Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport (2021)

Kva gjer Norge?

Kva gjer Norge bra?

I Norge er det generelt små lønsforskjellar samanlikna med dei fleste andre land. Vi har låg arbeidsløyse, og vi har ordningar som hjelper arbeidslause, sjuke og uføre økonomisk, slik at ikkje forskjellane skal bli for store. Vi har og eit skattesystem som prøver å utjamne for store forskjellar. Norge skårar og høgt når det gjeld likestilling.

Kva gjer Norge ikkje så bra?

Sjølv om den økonomiske ulikskapen i Norge er låg samanlikna med andre land, har forskjellane mellom fattig og rika auka sidan 1980-talet. Nærmare 12 prosent av norske barn lever nå under den nasjonale fattigdomsgrensa.

Pandemien førte til meir heimeskule, større arbeidsløyse og meir ulikskap ifølgje ikkje-statlege organisasjonar. Til tross for at Norge har eit helsesystem for alle, har Norge større sosiale ulikskapar innan helse enn fleire andre europeiske land. Norge må og jobbe med å kjempe mot diskriminering og rasisme generelt. 

Kva gjer Norge internasjonalt?

Norge jobbar for å fremje ansvarlegheit i privat og offentleg sektor, inkludert likestilling, arbeidsrettar, nulltoleranse for korrupsjon, betre skattesystem og velferdsordningar i utviklingsland. Vi gjer og utviklingsbistand gjennom Norad.

Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021) 

Det er Finansdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med dette målet i Norge.

Les kva regjeringa seier Norge skal gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 10

Kva kan du gjere?

Sei frå

Sei frå dersom du ser nokon som helst form for diskriminering eller rasisme. Om du opplever at vener eller familie seier eller gjer noko ufint mot andre, sei frå om at det ikkje er greit. Alle er like mykje verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, funksjonsevner eller kulturell og sosial bakgrunn.  

Ver inkluderande og raus

Ver open for å bli kjent med menneske som er ulike frå deg sjølv. Vi kan lære mykje og vekse som menneske ved å omgås folk frå andre kulturar og dei som har andre utfordringar i kvardagen enn oss sjølv. Inviter dei med på sosiale aktivitetar på skulen og fritida. Ver inkluderande mot alle i din omgangskrins.

Doner ting du ikkje treng

Barnefattigdom er eit aukande problem, og i Norge. Det finst mange frivillige organisasjonar som gjer bort eller låner ut utstyr til barn som lever i fattigdom. Dersom du har godt fungerande utstyr eller klede, doner det bort til ein aktuell organisasjon. 

Rapporter dårleg åtferd på internett 

Rapporter folk som du meiner oppfører seg frekt i kommentarfelt i sosiale medier. 

Støtt flyktningar og innvandrarar der du bur 

Er det flyktningar eller innvandarar der du bur? Du kan støtte dei ved å delta på, eller arrangere forskjellige aktivitetar saman med dei. Det finst fleire aktivitetar og møteplassar kor ein for eksempel kan invitere ein flyktning heim for å bli betre kjent, utveksle kultur, eller lære kvarandres språk. Røde Kors og Kirkens bymisjon er to organisasjonar som jobbar med dette. 

Arranger møte mellom politikarar og sårbare grupper 

For at sårbare grupper skal få det betre, er det veldig viktig at politikarane har kunnskap om situasjonen i gruppene og investerer i å gjere livet betre for dei. Kontakt lokale politikarar og be dei kome og møte sårbare grupper for å ha ein samtale og lære meir om korleis desse menneska har det. 

Organiser deg

Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vanar og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.  

Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!

Abonner på nyhetsbrev: