Arbeidsliv

FN lager internasjonale regler for arbeidslivet

Arbeidsliv omfatter mange viktige felt FN jobber med. For eksempel er temaer som menneskerettigheter, konfliktforebygging, bærekraftig utvikling og helse alle tett knyttet til hvordan arbeidslivet er organisert. Det kan handle om å sikre ordninger som gir sosiale beskyttelse, slik som trygd og pensjon, eller om å bekjempe diskriminering i arbeidslivet.

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs organisasjon for arbeidslivet. I ILO møtes representanter fra medlemslandenes myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utforme internasjonale regler for arbeidslivet.

ILO har laget en rekke internasjonale regler for arbeidslivet. Disse er uttrykt i 189 konvensjoner, og en del tilleggsprotokoller. ILO er spesielt opptatt av: 1) å sikre organisasjonsfrihet; 2) å bekjempe barnearbeid; 3) å bekjempe tvangsarbeid; og 4) å sikre likestilling og å bekjempe diskriminering i arbeidslivet. ILO har åtte kjernekonvensjoner som handler om disse fire punktene. (Les mer om de fire områdene nedenfor).

• Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
• ILO-konvensjoner

Organisasjonsfrihet

Organisasjonsfrihet handler om at arbeiderne skal fritt kunne organisere seg i fagforeninger, uten hindringer fra verken arbeidsgiver eller myndigheter. En fagforening er en organisasjon som arbeidstakere kan samle seg i og stille felles krav til arbeidsgiveren. Organiserte arbeidere står sterkere sammen i for eksempel felles lønnsforhandlinger. 

Felles streik - at arbeiderne sammen nekter å jobbe - er fagforeningens sterkeste virkemiddel overfor arbeidsgiveren under en arbeidskonflikt. Arbeidsgiver har også rett til å organisere seg i en arbeidsgiverorganisasjon. Arbeidsgiverens sterkeste virkemiddel i en arbeidskonflikt kalles «lockout» (utestengelse) og handler om å hindre ansatte fra å jobbe.          

Retten til å organisere seg i fagforeninger blir gjerne sett på som en forutsetning for å sikre andre rettigheter i arbeidslivet. Derfor blir organisasjonsfrihet ansett som en grunnleggende rettighet, og er noe av det viktigste for Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO).

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om organisasjonsfrihet, dvs. konvensjon nr. 87 og 98. Verdenserklæringen for menneskerettigheter støtter opp om denne rettigheten i artikkel 20.1 som erklærer at «alle har rett til fritt å være med på møte og i organisasjoner med fredelig formål», og artikkel 23.4 som erklærer at «alle har rett til å opprette og melde seg inn i fagforeninger for å beskytte interessene sine». 

Barnearbeid

En FN-rapport fra 2017 beregner at det er rundt 152 millioner barn som er offer for barnearbeid i verden. 64 millioner av dem er jenter og 88 millioner er gutter.

Ifølge rapporten er den høyeste andelen av barnearbeid for barn mellom 5 og 17 år i Afrika, der over 72 millioner barn er offer for barnearbeid. Omtrent en tredjedel av barna mellom 5 og 14 år som er utsatt for barnearbeid går glipp av skolegang. Skoletilbud er viktig for å kunne tilby barn et alternativ til arbeid.

Kilde: ILO.org

Barn som er offer for barnearbeid får ofte dårlig helse og en utrygg fremtid. Noen steder arbeider de under farlige arbeidsforhold og med lange arbeidsdager, og noen mister også livet. Mange blir lurt og får lite eller ikke noe betalt for det arbeidet de gjør.

Fattigdom kan føre til at barn tvinges inn i barnearbeid. Familier blir avhengig av at barna også bidrar til inntekt for at familien skal overleve. Foreldrene ser ikke noen annen løsning enn å sende barn ut i arbeid. Fattigdomsbekjempelse er derfor en viktig del av kampen mot barnearbeid.

Jordbruket står for over halvparten av de som globalt er fanget i de verste formene for barnearbeid. Mange barn jobber også som hushjelper, prostituerte, narkotikakurérer, fiskere eller industriarbeidere.

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om å bekjempe barnearbeid, dvs. konvensjon nr. 138 og 182. Og FNs bærekraftsmål 8.7 handler blant annet om å avskaffe alle former for barnearbeid innen 2025.

Tvangsarbeid

Tvangsarbeid er i dag definert som en form for moderne slaveri. En FN-rapport fra 2017 beregnet at det var rundt 40 millioner mennesker som var offer for moderne slaveri i verden, hvorav 25 millioner var i tvangsarbeid og 15 millioner i tvangsekteskap. Rapporten viser at over 70 prosent av dem som er offer for moderne slaveri er kvinner og jenter.  

Kilde: ILO.org

Selskaper som utnytter mennesker gjennom tvangsarbeid kan ofte selge varene sine til en mye lavere pris enn konkurrenter som følger reglene. Da blir det samtidig et større press på de lovlige bedriftene til å senke lønninger eller kutte goder til arbeiderne. Myndigheter taper viktige skatteinntekter, inntekter som kunne vært brukt på offentlige tjenester som utdanning og helse.

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om å bekjempe tvangsarbeid, dvs. konvensjon nr. 29 og 105. FNs bærekraftsmål 8.7 handler blant annet om å treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel. 

Likestilling og diskriminering

Det globale arbeidslivet er kjønnsdelt. Millioner av mennesker er utsatt for diskriminering. Dette bryter med de mest grunnleggende menneskerettighetene og har store sosiale og økonomiske konsekvenser for kvinner i arbeidslivet.

Kvinner og menn arbeider ofte i ulike sektorer, yrker og stillinger. Kvinner kommer uheldig ut i forhold til menn på arbeidsmarkedet, i lønnskampen, og utbetaling av trygd og alderspensjon. Det er viktig å legge til rette for at både menn og kvinner kan kombinere arbeid og omsorgsansvar for barn. Å bekjempe diskriminering i arbeidslivet - enten det er basert på kjønn, etnisitet, religion eller andre lignende grunner - er en viktig del kampen for et anstendig arbeidsliv.

Kvinners tilgang til lønnet arbeid har økt, men de jobber i større grad i deltid og i yrker med lav status og lavere lønn. De jobber også oftere i uformell sektor, hvor det er svakere arbeidstakerrettigheter. Særlig innvandrerkvinner er overrepresentert i uformell sektor over hele verden. Dårlige arbeidsforhold i den uformelle økonomien forverres ytterligere gjennom rasisme og fremmedfrykt. Et beslektet problem er at kvinner utnyttes gjennom menneskehandel over landegrensene. 

Diskriminering av kvinner forsterker fattigdom

Fattigdom er tett knyttet til diskriminerende lover og sosiale normer som fører til at kvinner får dårligere økonomi og færre muligheter til bestemme over eget liv. Mange kvinner er økonomisk avhengig av partneren sin fordi det ofte er kvinner som gjør ulønnet arbeid i hjemmet, som husarbeid og barnepass, mens mannen er ute i arbeidslivet.

Kjønnsdiskriminering får store konsekvenser for den sosiale og økonomiske utviklingen i et land. Når kvinner ikke får delta i arbeidsmarkedet, mister samfunnet både arbeidskraft, skatteinntekter og verdifull kjøpekraft. Likestilling er derfor ikke bare en kamp for kvinners rettigheter, det er også samfunnsøkonomisk smart. 

To av ILOs åtte kjernekonvensjoner handler om likestilling og diskriminering på arbeidsplassen, dvs. konvensjon nr. 100 og 111. FNs bærekraftsmål 5: «Likestilling mellom kjønnene», er derfor tett knyttet til både ILOs arbeid og FNs bærekraftsmål 8 som handler om anstendig arbeid for alle.    

• Temaside om kvinner og likestilling

Trygghet for arbeidstakere

I tillegg til de fire hovedtemaene nevnt ovenfor, er Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) opptatt av sikkerhet og trygghet for arbeidstakere. Det fordeles på to områder: 1) helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen; og 2) sosial beskyttelse, slik som gode trygde- og pensjonssystemer for arbeidsledighet, sykdom og alderdom.

1. Helse, miljø og sikkerhet

ILO beregnet i 2017 at rundt 2,8 millioner mennesker dør hvert år som følge av en arbeidsulykke eller arbeidsrelatert sykdom. Årlig skjer det flere hundre millioner arbeidsulykker verden over. Mange av disse ender med langt fravær fra arbeidslivet.

De menneskelige kostnadene er store, og den økonomiske byrden av dårlig helse, miljø og sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen er årlig anslått til ca. 4 prosent av verdens bruttonasjonalprodukt (BNP).

HMS-forholdene på arbeidsplassen er svært forskjellige mellom land, sektorer og sosiale grupper. De fattige, og ofte kvinner, barn og arbeidsmigranter, er blant de hardest rammede.

2. Sosial beskyttelse

Sosial beskyttelse innebærer tilgang til helsetjenester og inntekt, spesielt for eldre, arbeidsløse, uføre, yrkesskadde og mødre eller familier som har mistet hovedforsørger.

Bare 27 prosent av verdens befolkning har dekning gjennom et sosial sikkerhetsnett. Mer enn halvparten er avskåret fra enhver type av trygdesystemer ved tap av arbeid eller inntekt.

Sosial beskyttelse har høy prioritet hos ILO. Organisasjonen hjelper medlemsland som har behov for å få på plass en fungerende sosiallovgivning. ILOs mål er at alle skal dekkes av trygde- og pensjonssystemer for arbeidsledighet, sykdom, uførhet, ulykke og alderdom.

Både Verdenserklæringen for menneskerettigheter og den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter anerkjenner retten til sosial beskyttelse for alle mennesker.

FNs bærekraftsmål 8: Anstendig arbeid for alle

FNs bærekraftsmål skal utrydde ekstrem fattigdom, utjevne sosiale ulikheter og skape en bærekraftig utvikling innen 2030. Bærekraftsmål 8 sier at vi skal jobbe for «bærekraftig økonomisk vekst, full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle». ILO mener at anstendig arbeid er nøkkelen for å bekjempe fattigdom.

Anstendig arbeid er i FNs bærekraftsmål beskrevet som:

• arbeid som er produktivt
• arbeid som gir en rettferdig inntekt
• sikkerhet på arbeidsplassen
• sosial beskyttelse til familier

FNs mål om «anstendig arbeid for alle» tilsvarer den sosiale dimensjonen i begrepet «bærekraftig utvikling», der de to andre dimensjonene handler om økonomi og økologi.

Ressurser

• Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO)
• ILO-konvensjoner
• Mer om FNs bærekraftsmål 
• Mer om bærekraftig utvikling