Konflikt og menneskerettigheter

Sist oppdatert: 24.04.2023

I dette undervisningsopplegget vil elevene lære om menneskerettigheter og konflikter. Opplegget er delt i tre deler. Delene kan jobbes med som et helhetlig totimers opplegg, eller enkeltvis. Undervisningsopplegget gjennomføres uten deltakelse fra FN-sambandet.

Foto: UN Photo/Marco Dormino
Fag: Historie, Norsk, Politikk og menneskerettigheter, Samfunnsfag/Samfunnskunnskap
Klassetrinn: VGS
Tema: Konflikter, fred og sikkerhet, Menneskerettigheter
Tidsbruk: 2 skoletimer
Forberedelser: Skriv ut og klipp ut dilemmakort og argumentasjonshjelp før timen begynner. Elevene trenger PC med internettilkobling.

Lærerveiledning

Del 1- Menneskerettighetsarbeidet i FN (ca 25 minutter)

Første del handler om å bli kjent med menneskerettighetsarbeidet i FN. Vi anbefaler at dere begynner med å vise denne animasjonsfilmen:

Etter at elevene har sett filmen deles de inn i grupper tre og tre. De jobber sammen om å lese tekstene og besvare spørsmålene som ligger på elevsidene. Når de har besvart spørsmålene til teksten, blir gruppa enig om tre punkter som de mener er de viktigste poengene i teksten. Disse punktene egner seg godt til en oppsummering i plenum. Alle gruppene legger fram sine punkter, og læreren skriver dem på tavla. Be gjerne gruppene begrunne utvalget. Diskuter i plenum hvorvidt gruppene har vært enige eller uenige i utvalget.

Del 2 – Historisk konflikt (ca 25 minutter)

I denne oppgaven skal elevene jobbe med Libya som en historisk konflikt. Her skal de først lese kapitler i konfliktprofilen til Libya, og deretter besvare et dilemma på egenhånd før de innad i gruppa sammenligner svarene sine. Oppgaven retter fokus på kompleksiteten rundt FNs mandat til å bruke militærmakt i konflikter.

Del 3 – Aktuell konflikt (ca 40 minutter)

I den siste deloppgaven skal elevene fordype seg i en av dagens mest aktuelle konflikter, nemlig Ukraina-konflikten. Etter å ha lest konfliktprofilen, svarer de på to spørsmålene gruppevis. Alternativt kan teksten om Ukraina-konflikten leses høyt i klassen, ett avsnitt av hver elev. En annen mulighet er at elevene har lest teksten hjemme på forhånd.

Når gruppene er ferdige med teksten og spørsmålene, er det tid for å dele ut dilemmakortene. Ett kort til hver gruppe. Det gjør ikke noe om det er flere grupper enn kort-varianter. Da får bare flere grupper det samme dilemmaet å jobbe med. Men husk å kopiere opp like mange kort som det er grupper.

Det er fire forskjellige dilemmakort:

  • Nødhjelpsarbeider
  • Land med vetorett i Sikkerhetsrådet
  • Bedriftsleder i Norge
  • Innbygger i Ukraina

La gruppene diskutere fritt i begynnelsen, og be dem forsøke å se saken fra flere sider. Når du hører at en gruppe har landet på et standpunkt, kan du gi dem motargumenter. Vurder om du vil gi dem hele for/i mot-kortet med en gang, eller om du vil gi bare ett av argumentene. Du kan enten skrive ut kortene til utdeling, eller gi argumentene muntlig. Så diskuterer gruppa videre om dette argumentet gjør at de endrer standpunkt eller ikke. Når alle gruppene har diskutert lenge nok, oppsummerer dere i klassen. Gruppene presenterer sitt dilemma, og forteller om hvilke vurderinger de gjorde før de kom fram til et standpunkt.

Oppgavene til elevene

Kompetansemål videregående skole

Tverrfaglig tema: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling

Norsk - Vg1 SF

Kjerneelementer: Tekst i kontekst, Kritisk tilnærming til tekst, Muntlig kommunikasjon

  • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige temaer muntlig 

Samfunnskunnskap - Vg1/Vg2

Kjerneelementer: Undring og utforsking, Perspektivmangfald og samfunnskritisk tenking, Medborgarskap og berekraftig utvikling

  • vurdere korleis utøving av makt påverkar enkeltpersonar og samfunngjere greie for grunnlaget for menneskerettane og utforske og gi døme på brot på menneskerettane nasjonalt eller globalt 
  • utforske ei utfordring eller ein konflikt på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå og drøfte korleis utfordringa eller konflikten påverkar forskjellige grupper 

Historie 

Kjerneelementer: Historiebevissthet, Utforskende historie og kildekritisk bevissthet, Historisk empati, sammenhenger og perspektiver, Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid 

  • utforske fortiden ved å stille spørsmål og innhente, tolke og bruke ulikt historisk materiale for å finne svar 

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Madeleine Hesstvedt Solstad

Rådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

madeleine.solstad@fn.no

+47 98 45 83 37

Her er oppgavene for å lære om menneskerettigheter og sammenhengen mellom konflikter og menneskerettighetsbrudd.

1. Menneskerettigheter

Se først denne korte animasjonsfilmen om menneskerettigheter:

Gå inn på temasiden om menneskerettigheter. Les gruppevis de to første kapitlene: Hva er menneskerettigheter? og Hva er et menneskerettighetsbrudd?

Gå også inn på temasiden om FN, fred og sikkerhet. Les avsnittet som heter Når kan FN bruke makt for å stanse en konflikt?

Svar deretter på disse spørsmålene:

  1. Hvem er ansvarlig for at befolkningens menneskerettigheter blir oppfylt?
  2. Hvor stor del av verdens land har sluttet seg til Verdenserklæringen om menneskerettigheter?
  3. Når kan FN bruke makt for å stanse en konflikt?
  4. Hva innebærer prinsippet Responibility to protect, og hvorfor ble det opprettet?

Etter å ha lest tekstene og svart på spørsmålene, blir dere enige om tre punkter som dere mener er de viktigste poengene.

2. Historisk konflikt: Libya

Gå inn på konflikt-profilen om Libya. Les kapitlene: Introduksjon, Internasjonal militærintervensjon i Libya og Libya etter Gaddafis fall.

Svar deretter på følgende dilemma: Mener du det var riktig av FNs sikkerhetsråd å gripe inn i Libya? Begrunn svaret ditt.

Sammenlign svarene innad i gruppa til slutt.

3. Aktuell konflikt: Ukraina

Les om konflikten i Ukraina.

Etter å ha lest teksten svarer dere sammen på disse to spørsmålene:

  1. Nevn en grunn til at Ukraina, spesielt Krimhalvøya, betyr mye for Russland.
  2. Russland er en stormakt med mest atomvåpen i hele verden, og anser Krimhalvøya som sitt. Folkeretten er tydelig på at Krimhalvøya er en del av Ukraina. Diskuter dilemmaer rundt kampen om Krimhalvøya, og faren for atomkrig.

4. Dilemmakort

Dere får nå utlevert et dilemmakort. Her settes dere inn i en rolle, og diskuterer innad i gruppa hvordan dere ville løst problemet. Forsøk å finne argumenter på begge sider, og vurder for og i mot. Etterpå skal dere presentere deres dilemma for resten av klassen, og fortelle hvordan dere kom fram til hva dere ville gjort i situasjonen.

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Madeleine Hesstvedt Solstad

Rådgiver (Viken, Oslo og Innlandet)

madeleine.solstad@fn.no

+47 98 45 83 37