[[suggestion]]
Iran

 

Introduksjon

I 2018 brøt USA atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen. Endringen i USAs politikk førte til en eskalering i konflikten mellom Iran og USA, der flere regionale og internasjonale stormakter er involvert. Opptrappingen har økt sannsynligheten for krig.

Bakgrunn

14. juli 2015 inngikk vetolandene i FNs sikkerhetsråd (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA), sammen med Tyskland og EU, en avtale med Iran om landets atomprogram. Bakgrunnen for atomavtalen var en frykt for at Iran skulle utvikle atomvåpen. FNs sikkerhetsråd hadde derfor tidligere innført sanksjoner mot Iran i et forsøk på å presse det iranske regimet til å avvikle det flere land mente var landets militære atomprogram.

Atomavtalen med Iran handler kort sagt om at sanksjonene som var innført mot Iran skulle opphøre i bytte med at Iran tillater innsyn i, og begrenser omfanget av, atomprogrammet sitt. Iran hevder at deres atomprogram uansett er til fredelige formål, altså til produksjon av atomenergi, ikke til atomvåpen.

Før atomavtalen ble inngått i 2015 var Iran allerede bundet av Ikkespredningsavtalen. Den handler om å hindre spredning av atomvåpen i verden. Ikkespredningsavtalen gir Iran lov til å ha atomreaktorer for å produsere energi til fredelige formål, men forbyr Iran og andre medlemmer av avtalen mot å utvikle atomvåpen.

Trump blir president - USA endrer sin Iran-politikk

Da atomavtalen med Iran ble inngått i 2015 var det Barack Obama som var president i USA. Obamas etterfølger, Donald Trump, var fra starten av sin valgkamp tydelig på at han skulle fjerne eller reforhandle mange av Obama-administrasjonens vedtak og avtaler hvis han ble valgt til USAs neste president, noe han ble høsten 2016.

Trump fortsatte å være svært kritisk til Obamas avtaler også etter at han tok over som president i USA. Han var spesielt kritisk til atomavtalen med Iran. Det er derfor grunn til å tro at en av årsakene til at USA brøt atomavtalen med Iran handlet om Trumps politiske løfter om å være imot Obamas avtaler.

I april 2018, etter ca. 15 måneder som president i USA, valgte Trump å innsette Mike Pompeo som USAs utenriksminister og John Bolton som nasjonal sikkerhetsrådgiver. Bolton var kjent for å ville bombe Iran og styrte det iranske regimet. Pompeo inntok en tilsvarende aggressiv retorikk mot Iran og har hevdet at Iran er en eksistensiell trussel mot USA.

Den utløsende årsaken

I april 2018, samme måned som Bolton og Pompeo ble en del av Trump-administrasjonen, presenterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu det som skulle være nye avsløringer av Irans brudd på atomavtalen. Israel hevdet å ha fått tak i iranske dokumenter som beviste at Iran hadde hatt et hemmelig atomvåpenprogram i flere år. Dokumentene ble kjent som Amad-arkivet. 

Iran på sin side avviste Israels påstander ved å si at «avsløringene» var en gammel sak som FNs atomenergibyrå IAEA allerede hadde behandlet. Irans utenriksminister, Muhammed Javad Zarif, kalte Natanyahus presentasjon «et barnslig stunt» og et forsøk på å påvirke Donald Trump til å trekke USA ut av atomavtalen.

I mai 2018 valgte Trump-administrasjonen å bryte atomavtalen med Iran. USA gjeninnførte deretter sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen.

USAs valg om å bryte atomavtalen og gjeninnføre sanksjonene mot Iran var en utløsende årsak til at konflikten eskalerte. Flere regionale og internasjonale stormakter er involvert, og opptrappingen har økt sannsynligheten for krig.

USAs begrunnelse for å bryte atomavtalen

Trump-administrasjonens begrunnelse for å trekke seg ut at atomavtalen var at avtalen kun varer i 15 år og at den ikke ville hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. Trump-administrasjonen viste også til de israelske avsløringene om Iran (Amad-arkivet) i sin begrunnelse, nemlig at Irans atompolitikk allerede var i strid med avtalen.

USA kritiserte samtidig Iran for å støtte terrorisme og militsgrupper i ulike land i Midtøsten, og definerte den iranske hæren som en terrororganisasjon.

Andre lands forhold til USA, Iran og atomavtalen

Lederne i Israel og Saudi-Arabia har støttet USAs harde linje mot Iran, både fordi USA er en viktig alliert for dem, og fordi de anser Iran for å være en fiende. De andre landene i atomavtalen med Iran er svært kritiske til at USA brøt avtalen. De har forsøkt å kompensere for USAs sanksjoner mot Iran for å redde atomavtalen og unngå krig.

FNs atomenergibyrå IAEA mottok informasjonen som Israel tok fra Iran om landets atomprogram, men har ikke uttrykt at Iran hadde brutt reglene. Iran ble enig med IAEA i august 2020 om at deres inspektører skal få lov til å undersøke nærmere de to stedene under mistanke.

Partene

  • Iran – Det islamistiske regimet i Iran har siden revolusjonen i 1979 hatt et konfliktfylt forhold til USA, Israel og Saudi-Arabia. Landet har et omstridt atomprogram, og har stor innflytelse i regionen gjennom tette bånd til en rekke militære grupper, både i Irak, Syria, Jemen og Libanon.
  • USA – USA var blant landene som støttet atomavtalen med Iran i 2015, og det var USA som ensidig brøt avtalen i 2018. Trump-administrasjonen har gjeninnført sanksjoner mot Iran, med ulike signaler om hva som er de nøyaktige målene med sanksjonene. 
  • Israel – Israel ser på Iran som sin fiende. Den israelske regjeringen har lenge vært opptatt av å fremstille det iranske atomprogrammet som en trussel for Israel. Israel har selv atomvåpen og er en viktig alliert til USA. 
  • Saudi-Arabia – Er erkefienden til Iran, både maktpolitisk og ideologisk. Begge regimene er islamistiske, men med ulike retninger. Saudi-Arabia er sunnimuslimsk og Iran er sjiamuslimsk. 
  • Storbritannia – Medlem av atomavtalen med Iran. Vil samtidig bidra i en USA-ledet marinestyrke for å sikre skipsfarten i havet utenfor Iran. Storbritannia er en gammel imperiemakt i regionen og har lang historie med innblanding i Iran. 
  • Russland - Medlem av atomavtalen med Iran, og er blant Irans nærmeste allierte i landets konflikt med USA.  
  • Kina, Frankrike, Tyskland og EU – Medlemmer av atomavtalen med Iran. Ønsker å bevare atomavtalen, og vil ikke å delta i en USA-ledet marinestyrke i havene utenfor Iran.

Konflikten eskalerer

I løpet av mai 2019 skjedde det en kraftig opptrapping av konflikten mellom USA og Iran. USA sendte hangarskip og bombefly til Oman- og Persiabukta, som ligger utenfor Iran og skilles ved Hormuz-stredet. Økningen av den amerikanske tilstedeværelsen utenfor Iran skjedde samtidig som partene utvekslet trusler mot hverandre.

I løpet av sommeren 2019 ble situasjonen stadig mer spent. Flere tankskip ble angrepet. USA og Storbritannia hevdet det var Iran som stod bak, noe Iran avviste. I juni 2019 skjøt Iran ned en amerikansk drone, som Iran påstod hadde tatt seg inn i iransk luftrom, noe USA benektet. Trump beordret deretter en militær aksjon mot Iran, men ombestemte seg, ifølge han selv, i siste øyeblikk.

I juni 2019 kom det beskjed fra Iran om at de valgte å overgå grensen for mengden anriket uran, slik grensen er satt i atomavtalen. Anriket uran er et viktig stoff for utviklingen av atomenergi eller atomvåpen. Irans økning av anriket uran ble av mange land tolket som et brudd på atomavtalen. Irans utenriksminister, Muhammed Javad Zarif, hevdet at denne overskridelsen ikke var et brudd på atomavtalen siden det står skrevet i avtalen at dersom et land trekker seg fra avtalen, slik USA tydelig gjorde i 2018, så har Iran rett til å øke beredskapslageret for uran.

USA dreper den mektige iranske generalen Soleimani

Konflikten mellom USA og Iran eskalerte ytterligere i begynnelsen av 2020, etter at den mektige iranske generalen Qasem Soleimani ble drept av USA i et målrettet droneangrep i Irak 3. januar. USA presenterte angrepet som en forlengelse av krigen mot terror og erklærte at Soleimani var verdens lednede terrorist. Iran derimot ser på drapet som et angrep på Irans suverenitet og hevder retten til selvforsvar.

  • Soleimani hadde hatt ansvaret for Irans militære og hemmelige operasjoner i Midtøsten utenfor Iran, og hadde som mål å presse USA ut av regionen. Han var en svært mektig og populær lederskikkelse i Iran. Det iranske lederskapet sverget derfor hevn mot USA for drapet på Soleimani.

    Natt til 8. januar avfyrte Iran 22 raketter mot to militærbaser i Irak, hvor blant andre amerikanske og norske styrker var stasjonert. Ingen ble bekreftet drept, men iransk TV påstod likevel at angrepet drepte 80 amerikanere. Iran presenterte angrepet som selvforsvar og som hevn for drapet på Soleimani.

  • I USAs angrep på Soleimani ble også flere irakiske tjenestemenn drept samtidig, blant dem politikeren og militærmannen Abu Mahdi al-Muhandis. At droneangrepet i tillegg skjedde på irakisk territorium førte til sterke reaksjoner mot amerikansk militær tilstedeværelse i Irak.

    Det førte til at det irakiske parlamentet vedtok at alle de internasjonale styrkene i den USA-ledede koalisjonen i Irak skulle forlate landet. Hvis den irakiske regjeringen vedtar det samme, faller det folkerettslige grunnlaget for de internasjonale styrkenes tilstedeværelse i Irak bort.

 

Drivkrefter i konflikten

Selv om flere av partene ikke ønsker krig, kan den likevel utløses ved et uhell eller ved hjelp av krigshissere på begge sider. Iran støtter militsgrupper og politiske bevegelser i land som Irak, Syria, Libanon og Jemen. Disse kan bidra til økt konflikt mellom USA og Iran, blant annet ved å angripe amerikanske mål i regionen.

Gruppene Iran støtter er også ofte i konflikt med USAs allierte i regionen, slik som Israel og Saudi-Arabia. USA beskylder Iran for å være en «ledende sponsor av terrorisme» og kaller den iranske hæren for en terrororganisasjon.

Drivkrefter i Iran

Det iranske regimets ideologi er også en viktig del av konfliktbildet. Regimets ideologi er en blanding av iransk nasjonalisme og sjiamuslimsk islamisme, med tydelig motstand mot vestlige stormakters innblanding i regionen.

Siden det iranske regimets ideologi delvis handler om at USA, Israel og Saudi-Arabia er landets fiender, kan det være krefter i Iran som ser seg tjent med å opprettholde konflikten. Det øker også sannsynligheten for at den iranske befolkningen i større grad stiller seg bak regimet når det kommer ytre press fra landets fiender, enn at de vil gjøre opprør og styrte regimet, slik Trump-administrasjonen har uttalt et ønske om.

Drivkrefter i USA

Den mektige militærindustrien i USA har gitt uttrykk for at konflikten med Iran gir økt etterspørsel for amerikanske våpen. Denne industrien er en viktig del av USAs økonomi og kan fungere som en drivkraft for å opprettholde konflikten med Iran.

Det er også spekulert i om Donald Trump har personlig interesse i å opprettholde konfliktnivået med Iran, spesielt hvis han tenker at konflikten kan gi han økt støtte blant amerikanske velgere frem mot presidentvalget høsten 2020.

Underliggende årsaker

USA har helt siden 1950-tallet sett på Iran som et viktig land i en strategisk viktig region, først og fremst på grunn av landet og regionens store oljeforekomster. 

USA og Iran har en lang og konfliktfylt historie som påvirker landenes forhold i dagens konfliktsituasjon. Det handler blant annet om at Iran ledes av et islamistisk regime som kom til makten gjennom en revolusjon i 1979. Revolusjonen handlet blant annet om et oppgjør med amerikansk innblanding i Irans politikk.

Hvorfor handlet den iranske revolusjonen om USA? 

I årene før revolusjonen i 1979 stod USA på diktaturets side i Iran. Det ble tydeliggjort for den iranske befolkningen etter at USA og Storbritannia planla og støttet et statskupp mot Irans første demokratiske valgte statsminister Muhammed Mossadeq i 1953.

I årene før og etter statskuppet støttet USA og Storbritannia den iranske diktatoren, sjah Muhammed Reza Phavlavi. Revolusjonen i 1979, som fjernet sjahen fra makten, ble derfor sett på av mange iranere som en frigjøring fra britisk og amerikansk imperialisme. Denne historien gjør det ekstra vanskelig for iranere å stole på at USA bryr seg om den iranske befolkningen i deres Iran-politikk.

Tilsvarende formet den iranske revolusjonen den amerikanske befolkningens syn på Iran som en fiende av USA, spesielt ved at amerikanske borgere ble holdt som gisler i Iran i over ett år. Forholdet mellom USA og Iran ble ytterligere forverret da USA støttet Irak under Irak-Iran-krigen på 1980-tallet. (Les mer om den konfliktfylte historien mellom USA og Iran i tidslinjen nederst i artikkelen).

Europas interesser i konflikten

Europeiske land har økonomiske og strategiske interesser som peker i begge retninger. USA er EU-landenes viktigste allierte og representerer et stort marked for europeiske selskaper, i motsetning til Iran. Samtidig er Europa interessert i å unngå krig med Iran.

Stormakter som Tyskland og Frankrike har ikke den samme konfliktfylte historien med Iran som USA har, og har heller ikke samme behov som Trump-administrasjonen til å ta avstand fra Barack Obamas politikk.

Mange europeiske land, som ikke har den militære styrken som USA har, er opptatt av å respektere atomavtalen med Iran fordi det er en internasjonal avtale med tydelig forankring i FNs sikkerhetsråd. Å bryte avtalen vil bidra til å undergrave betydningen av FN og folkeretten.

Russland er det landet som tydeligst er på Iran sin side i konflikten, og har hatt tette forbindelser med Iran i mange år. Kina vil også bevare atomavtalen og er kritisk til USAs sanksjoner mot Iran, men forsøker i større grad å trå varsomt.

  • Et europeisk forsøk på å redde atomavtalen med Iran via handel ble iverksatt i januar 2019. Det var opprettelsen av en handelsmekanisme med Iran, kalt INSTEX, som skjuler hvilke selskaper som handler med Iran. INSTEX-ordningen er ment å beskytte selskaper mot USAs sanksjoner, siden sanksjonene er rettet både mot Iran direkte og mot selskaper som handler med Iran.

    På kort sikt var målet med INSTEX å sikre handel med medisiner og mat, og å forhindre økonomisk krise i Iran. På lengre sikt er målet at INSTEX også kan sikre handel med olje, og at land som Kina og Russland blir en del av denne ordningen. Iran mener at EU-landene ikke gjør nok for å beskytte dem fra USAs sanksjoner.

    INSTEX-ordningen har ikke fungert særlig godt. Den første transaksjonen skjedde først i mars 2020 og handlet da om import til Iran av medisinsk utstyr for bekjempelse av Covid-19.   

  • I 2019 uttrykte USA et ønske om at flere land, deriblant Norge, burde bidra i en internasjonal marinestyrke for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Storbritannia sa ja til å være med i en slik operasjon. Ellers er det få land som har vist seg villige til å delta. Motstandere begrunner det med at økt militær tilstedeværelse utenfor Iran vil bidra til en mer spent konfliktsituasjon.

    Den planlagte marineoperasjonen er ikke forankret i et FN-vedtak. NRK skrev at operasjonen derfor kan være et brudd på folkeretten fordi skipene nødvendigvis må seile innenfor territorialfarvannene til Iran og Oman når de skal passere Hormuzstredet.

 

FNs rolle i konflikten

Etter at atomavtalen med Iran ble inngått, ble avtalen enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 20. juli i resolusjon 2231 (2015). Avtalen innebar at sanksjonene mot Iran, som Sikkerhetsrådet vedtok første gang i 2006, skulle avvikles.

De fleste av FNs sanksjoner mot Iran ble avsluttet 16. januar 2016. FNs generalsekretær António Guterres uttrykte at atomavtalen med Iran var et godt eksempel på internasjonalt samarbeid og diplomati.

Iran tar saken til Den internasjonale domstolen i Haag

I 2018 brøt USA atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen. Iran tok saken med til Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs høyeste juridiske organ. Iran hevdet at USAs sanksjoner var et brudd på en såkalt vennskapsavtale USA hadde inngått med Iran i 1955, i kjølvannet av det USA-støttede statskuppet i Iran som gjeninnsatte sjahen ved makten.

I oktober 2018 konkluderte ICJ at USAs sanksjoner mot Iran var brudd på vennskapsavtalen fra 1955. ICJ krevde at USA skulle lette på de økonomiske sanksjonene mot Iran, med henvisning til at den iranske befolkningen har behov for tilgang på mat og humanitære produkter.

FNs atomenergibyrå IAEA

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en selvstendig internasjonal organisasjon med tett tilknytning til FN. Som en oppfølging av Ikkespredningsavtalen, er IAEAs oppgave å kontrollere at atomvåpen ikke spres til nye stater. Ifølge Ikkespredningsavtalen har Iran lov til å utvikle atomenergiproduksjon til fredelige formål, men har ikke lov til å skaffe seg atomvåpen. Atombyrået har lenge fulgt Irans atomprogram.

FNs sanksjoner mot Iran siden 2005 var basert på IAEAs rapportering om at det iranske atomprogrammet ikke holdt seg innenfor FNs regelverk. Siden atomavtalen ble inngått i 2015 har IAEA hatt en rekke inspeksjoner i Iran og hver gang konkludert med at Iran følger sine forpliktelser i tråd med avtalen og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.

Etter at USA drepte den iranske generalen Suleimani i 3. januar 2020, har Iran varslet at de ikke lenger vil overholde atomavtalen men fortsetter likevel samarbeidet med IAEA.    

Norges rolle i konflikten

Norge støtter de europeiske landenes forsøk på å opprettholde atomavtalen med Iran. Norge er også imot USAs sanksjoner mot Iran og mener det er viktig å unngå at konflikten eskalerer ytterligere.

Flere norskeide tankskip reiser gjennom Hormuzstredet, der noen har blitt angrepet, trolig som følge av at konflikten mellom Iran og USA utspilles delvis til havs. USA vil at Norge skal bidra i en USA-ledet marinestyrke for å sikre skipsfarten gjennom Hormuzstredet. Få land har vist seg villig til å delta i en slik styrke, og den norske regjeringen er foreløpig avventende.

Konflikten mellom USA og Iran utspiller seg delvis i Irak, der Norge har 70 soldater til stede som en del av den USA-ledede internasjonale koalisjonen. Koalisjonen har vært invitert inn av irakiske myndigheter for å hjelpe til med å bekjempe terrororganisasjonen IS. 

Tidslinje over Iran-konflikten

  • I 1951 ble Mohammed Mossadeq Irans første demokratisk valgte leder. En slik demokratisering truet vestlige oljeinteresser i Iran. Det førte til at Storbritannia og USA bidro til å avsette Mossadeq gjennom et statskupp i 1953, for deretter å gi makten tilbake til den vestligvendte diktatoren sjah Reza Pahlavi. Statskuppet påvirket iranernes holdninger til USA og bidro til den iranske revolusjonen i 1979, som ble sett på som frigjøring fra amerikansk imperialisme.  

  • Regimet til den iranske sjahen ble styrtet under revolusjonen som brøt ut i landet i 1979. De nye makthaverne, med den religiøse lederen ayatollah Khomeini i spissen, satt religionen i sentrum av politikken og førte en fiendtlig anti-amerikansk retorikk der USA ble kalt «den store Satan». Et nytt diktatur oppstod, et som var uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i Iran.

  • Under den iranske revolusjonen ble amerikanske borgere tatt som gisler i Iran. Rundt 500 iranske studenter, som var tilhengere av Khomeini, okkuperte den amerikanske ambassaden i Iran 4. november 1979. 66 amerikanere ble fra da av holdt fanget der i 444 dager. Gisselsaken ble en stor og personlig sak i USA, og påvirket amerikanernes syn på Iran som en ondskapsfull nasjon. Da gislene ble løslatt følte mange amerikanere at Iran hadde ydmyket USA uten konsekvenser.

  • I 1980 gikk Irak til angrep på Iran. Den irakiske presidenten Saddam Hussein tenkte at Iran var svekket på grunn av revolusjonen i landet, og at Irak ville enkelt vinne krigen. I stedet ble krigen lang og blodig, uten noen vinner. Rundt en million mennesker døde som et resultat av krigen. USA var blant landene som støttet Irak i krigen mot Iran, noe som forverret iranernes syn på USAs rolle i Midtøsten.

  • Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble startskuddet for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk gjennom den såkalte krigen mot terror. Terrornettverket al-Qaida skulle nedkjempes, sammen med alle som støttet dem, både i Afghanistan og i andre land. I januar 2002 ble regimene i Iran, Irak og Nord-Korea kalt «ondskapens akse» av USAs president George W. Bush. Han hevdet at de tre landene utgjorde en trussel mot USA ved å ha eller utvikle masseødeleggelsesvåpen, og gjennom deres støtte til terrorisme. Ingen av regimene hadde noen beviselig tilknytning til al-Qaida. (Les mer om al-Qaida her).

  • Som en del av USAs såkalte krig mot terror invaderte de Irak, sammen med noen allierte, men uten godkjenning fra FNs sikkerhetsråd. USA mente at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida, uten at dette ble bevist. Saddam Husseins regime falt som en konsekvens av den folkerettsstridige invasjonen. Både USA og Iran har siden 2003 hatt stor militær tilstedeværelse i Irak, og begge landene har støttet den irakiske regjeringen mot opprørere (Les mer om Irak-krigen her).

  • FNs sikkerhetsråd vedtok de første sanksjonene mot Iran i forbindelse med landets atomprogram. Sikkerhetsrådet vedtok nye sanksjoner mot Iran i årene etter 2006, sanksjoner som ble opphevet gjennom atomavtalen i 2015.

  • Den islamske staten (IS) er en islamistisk militant terrorgruppe som har kontrollert store områder i Irak og Syria. Både USA og Iran har vært imot IS, og begge landene har fortsatt militær tilstedeværelse i Irak og Syria. (Les mer om IS her). (Les mer om Syria-krigen her).

  •  

    14. juli 2015 inngikk vetolandene i FNs sikkerhetsråd (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA), sammen med Tyskland og EU, den såkalte atomavtalen med Iran. Avtalen handler om at sanksjonene som var innført mot Iran skulle opphøre i bytte med at Iran tillater innsyn i, og begrenser omfanget av, atomprogrammet sitt.

  •  

    Donald Trump var tydelig på at han skulle reversere mange av Obama-administrasjonens vedtak når han ble USAs neste president. Han var spesielt kritisk til atomavtalen med Iran. 

  •  

    I mai 2018 valgte Trump-administrasjonen å bryte atomavtalen med Iran. USA gjeninnførte deretter sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen.

  •  

    I løpet av 2019 skjedde det en kraftig opptrapping av konflikten mellom USA og Iran. USA sendte hangarskip og bombefly til Oman- og Persiabukta. Økningen av den amerikanske tilstedeværelsen utenfor Iran skjedde samtidig som partene utvekslet trusler mot hverandre, i tillegg til at det forekom enkelte militære trefninger.    

  • USA dreper den mektige iranske generalen Qasem Soleimani i et målrettet droneangrep i Irak 3. januar. USA kalte Soleimani for verdens ledende terrorist, mens Iran hevdet rett til selvforsvar og svarte med å sende 22 raketter mot to militærbaser i Irak, hvor blant andre amerikanske og norske styrker var stasjonert. 

 

Kilder

Artikler / Rapporter:

Aftenposten, BBC [1,2NRK, International Crisis Group [1, 2], IAEA, The Intercept, Center for Strategic and International Studies, UN News, The Wall Street Journal, International Institute for Strategic Studies, Klassekampen.       

Bøker:

  • «Hidden Iran: Paradox and Power in the Islamic Republic» av Ray Takeyh, 2006.
  • «The ecstasy and the agony: The rise and fall of USIran relations» av Donette Murry, i America’s ‘Special Relationships’ av John Dumbrell og Axel R. Schäfer (red.), 2009.

Abonner på nyhetsbrev: