Denne konfliktartikkelen inneholder mest historie, og holdes ikke oppdatert med nye hendelser.
Introduksjon
I 2018 brøt USA atomavtalen med Iran og gjeninnførte sanksjoner mot landet. Dette til tross for at FN-kontrollører gjentatte ganger hadde bekreftet at Iran holdt seg til sin del i avtalen.
Endringen i USAs politikk førte til en eskalering av konflikten mellom Iran og USA, som også Israel er dypt involvert i.
USA og Israel bombet Iran og landets atomanlegg i en tolvdagers krig i 2025. USA og Israel bombet Iran på nytt i mye større omfang i 2026, noe som utløste en regional storkrig – som pågår fortsatt.
Konflikten om Irans atomprogram
I 2015 inngikk vetolandene i FNs sikkerhetsråd (Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA), sammen med Tyskland og EU, en avtale med Iran om landets atomprogram.
Bakgrunnen for atomavtalen var en frykt for at Iran skulle utvikle atomvåpen. FNs sikkerhetsråd hadde derfor tidligere innført sanksjoner mot Iran i et forsøk på å presse det iranske regimet til å avvikle det flere land mente var landets militære atomprogram.
Atomavtalen med Iran handlet om at sanksjonene som var innført mot Iran skulle opphøre i bytte med at Iran skulle tillate innsyn i, og begrense omfanget av, atomprogrammet sitt.
Hva sier ikkespredningsavtalen?
Før atomavtalen ble inngått i 2015 var Iran allerede bundet av ikkespredningsavtalen. Den handler om å hindre spredning av atomvåpen i verden. Ikkespredningsavtalen gir Iran lov til å ha atomreaktorer for å produsere energi til fredelige formål, men forbyr Iran og andre medlemmer av avtalen mot å utvikle atomvåpen.
Iran hevder at deres atomprogram er til fredelige formål, altså til produksjon av atomenergi, ikke til atomvåpen.
I tillegg til at USA og Israel fører en aggressiv politikk som bryter folkeretten, ser Iran det som hyklersk at USA, Israel og andre peker på Iran som atomvåpentrusselen når det er Israel som er det eneste landet i Midtøsten som har atomvåpen.
Trump blir president og bryter atomavtalen med Iran
Da atomavtalen med Iran ble inngått i 2015 var det Barack Obama som var president i USA. Obamas etterfølger, Donald Trump, var svært kritisk til mye av Obamas politikk, spesielt atomavtalen med Iran. Det er derfor grunn til å tro at en av årsakene til at USA brøt atomavtalen med Iran handlet om Trumps valgkampløfter om å være imot Obamas avtaler.
I mai 2018 valgte Trump-administrasjonen å bryte atomavtalen med Iran. USA gjeninnførte deretter sanksjoner mot landet. Dette var en utløsende årsak til at konflikten mellom USA og Iran eskalerte.
Trump-administrasjonens begrunnelse for å trekke seg ut at atomavtalen var at avtalen kun skulle vare i 15 år, og at den ikke ville hindre Iran i å skaffe seg atomvåpen. USA mente også at Irans atompolitikk allerede var i strid med avtalen. Men FNs atomenergibyrå IAEA ga ikke uttrykk for at Iran hadde brutt reglene.
USA kritiserte samtidig Iran for å støtte terrorisme og militsgrupper i ulike land i Midtøsten, og definerte den iranske hæren som en terrororganisasjon. USA beskyldte også Iran for å være en trussel mot internasjonal skipsfart som seiler i regionen.
Trump-administrasjonen mente at grensen var nådd og at det derfor var på tide å konfrontere Iran på den harde måten for at landet skulle endre sin politikk.
Partene i konflikten
- Iran – Det islamistiske regimet i Iran har siden revolusjonen i 1979 hatt et konfliktfylt forhold til USA, Israel og Saudi-Arabia. Landet har et omstridt atomprogram, og har lenge hatt stor innflytelse i regionen gjennom tette bånd til en rekke militære grupper, både i Irak, Syria, Jemen og Libanon.
- USA – USA brøt atomavtalen i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. USA og Israel bombet Iran i 2025, og i enda større grad i 2026.
- Israel – har lenge sett på Iran som en trussel, og som en rival om makt i Midtøsten. Ledelsen er en pådriver for USAs harde linje mot Iran. Israel har selv atomvåpen og har lenge vært USAs viktigste allierte i regionen.
Andre involverte parter:
- Saudi-Arabia – Er erkefienden til Iran, både maktpolitisk og ideologisk. Begge regimene er islamistiske, men med ulike retninger. Saudi-Arabia er sunnimuslimsk og Iran er sjiamuslimsk.
- Bahrain, De forente arabiske emirater, Jordan, Kuwait, Oman og Qatar – Alle ble trukket inn i konflikten fordi de er viktige oljeland for verdensøkonomien og/eller fordi de har amerikanske militærbaser i landet sitt, slik som Saudi-Arabia. Iran ønsker å gjøre krigen kostbar for USA og verden i håp om at den avsluttes fortere.
Medlemmer av atomavtalen fra 2015:
- Storbritannia – en gammel imperiemakt i Midtøsten, med innblanding i Iran.
- Russland – blant Irans nærmeste allierte i landets konflikt med USA.
- Kina, Frankrike, Tyskland og EU – var kritiske til at USA trakk seg fra atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran.
Konflikten mellom USA og Iran eskalerte ytterligere i begynnelsen av 2020, etter at den mektige iranske generalen Qasem Soleimani ble drept av USA i et målrettet droneangrep i Irak 3. januar. USA presenterte angrepet som en forlengelse av krigen mot terror og erklærte at Soleimani var verdens ledenede terrorist. Iran derimot så på drapet som et angrep på Irans suverenitet og hevdet retten til selvforsvar.
Iran sverger å ta hevn for drapet på Suleimani
Soleimani hadde hatt ansvaret for Irans militære og hemmelige operasjoner i Midtøsten utenfor Iran, og hadde som mål å presse USA ut av regionen. Han var en svært mektig og populær lederskikkelse i Iran. Det iranske lederskapet sverget derfor hevn mot USA for drapet på Soleimani.
Natt til 8. januar avfyrte Iran 22 raketter mot to militærbaser i Irak, hvor blant andre amerikanske og norske styrker var stasjonert. Ingen ble bekreftet drept, men iransk TV påstod likevel at angrepet drepte 80 amerikanere. Iran presenterte angrepet som selvforsvar og som hevn for drapet på Soleimani.
Israel angrep Iran med bombefly 13. juni i 2025. Det ble begynnelsen på den såkalte tolvdagerskrigen, der også USA bombet Iran fra luften. Det var et klart brudd på FN-pakten og var dermed ulovlig. Angrepet satt også en stopper for USAs forhandlinger med Iran om landets atomprogram.
USA og Israel startet en krig mot Iran 28. februar 2026. Angrepet var et klart brudd på FN-pakten og var dermed ulovlig. I tillegg har krigføringen medført alvorlige krigsforbrytelser.
Selv om Iran har rett til selvforsvar, er heller ikke Irans krigføring i tråd med folkeretten.
Blant begrunnelsene som Israel og USA ga var at krigen skulle hindre Iran å skaffe seg atomvåpen. Mye tyder på at andre interesser spiller inn, og at Israel og USA ikke har de samme målene med krigen.
«Mens Israel ønsker å se den iranske staten kollapse eller bli kraftig svekket, er USAs mål først og fremst å tvinge regimet til å inngå en avtale», sier den libanesiske professor Gilbert Achcar til Klassekampen (19. mars).
Underliggende årsaker
USA har helt siden 1950-tallet sett på Iran som et viktig land i en strategisk viktig region, først og fremst på grunn av landet og regionens store oljeforekomster.
USA og Iran har en lang og konfliktfylt historie som påvirker landenes forhold i dagens konfliktsituasjon. Det handler blant annet om at Iran ledes av et islamistisk regime som kom til makten gjennom en revolusjon i 1979. Revolusjonen handlet blant annet om et oppgjør med amerikansk innblanding i Irans politikk.
Hvorfor handlet den iranske revolusjonen om USA?
I årene før revolusjonen i 1979 stod USA på diktaturets side i Iran. Det ble tydeliggjort for den iranske befolkningen etter at USA og Storbritannia planla og støttet et statskupp mot Irans første demokratiske valgte statsminister Muhammed Mossadeq i 1953.
I årene før og etter statskuppet støttet USA og Storbritannia den iranske diktatoren, sjah Muhammed Reza Phavlavi. Revolusjonen i 1979, som fjernet sjahen fra makten, ble derfor sett på av mange iranere som en frigjøring fra britisk og amerikansk imperialisme. Denne historien gjør det ekstra vanskelig for iranere å stole på at USA bryr seg om den iranske befolkningen i deres Iran-politikk.
Tilsvarende formet den iranske revolusjonen den amerikanske befolkningens syn på Iran som en fiende av USA, spesielt som følge av at amerikanske borgere ble holdt som gisler i Iran i over ett år. Forholdet mellom USA og Iran ble ytterligere forverret da USA støttet Irak under Irak-Iran-krigen på 1980-tallet.
FNs rolle i konflikten
— Bruk av makt fra USA og Israel mot Iran, og Irans påfølgende gjengjeldelse i regionen, undergraver internasjonal fred og sikkerhet, uttalte António Guterres da krigen begynte 28. februar 2026, og fordømte krigføringen med henvisning til FN-pakten.
FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon 11. mars 2026 som fordømte Irans angrep på de arabiske landene i regionen (resolusjon 2817). Sikkerhetsrådet har ikke vedtatt en tilsvarende resolusjon som fastslår at begynnelsen på krigen, at USA og Israel angrep Iran, var et klart brudd på FN-pakten. Med en sånn ensidig resolusjon fra Sikkerhetsrådet er det bare de arabiske landenes rett til selvforsvar som anerkjennes. Irans rett til selvforsvar mot USA og Israels angrep overses, selv om folkerettseksperter er tydelig på at angrepet mot Iran var ulovlig.
Sikkerhetsrådet kalte også Irans angrep i Hormuzstredet en «alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet» (res. 2817). Hormuzstredet er et smalt sund utenfor Iran og de arabiske Gulf-landene der mange tankskip må gjennom og frakter rundt 20 prosent av verdens råolje. Iran stenger for fri ferdsel ved bruk av miner, droner og missiler.
FN om atomavtalen fra 2015
Etter at atomavtalen med Iran ble inngått, ble avtalen enstemmig vedtatt av FNs sikkerhetsråd 20. juli i resolusjon 2231 (2015). Avtalen innebar at sanksjonene mot Iran, som Sikkerhetsrådet vedtok første gang i 2006, skulle avvikles.
De fleste av FNs sanksjoner mot Iran ble avsluttet 16. januar 2016. FNs generalsekretær António Guterres uttrykte at atomavtalen med Iran var et godt eksempel på internasjonalt samarbeid og diplomati.
Etter at USA brøt atomavtalen med Iran i 2018 og gjeninnførte sanksjoner mot landet, tok Iran saken med til Den internasjonale domstolen (ICJ), FNs høyeste juridiske organ.
I oktober 2018 krevde ICJ at USA skulle lette på de økonomiske sanksjonene mot Iran, med henvisning til at den iranske befolkningen har behov for tilgang på mat og humanitære produkter.
FNs atomenergibyrå IAEAs rolle
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er en selvstendig internasjonal organisasjon med tett tilknytning til FN. Som en oppfølging av ikkespredningsavtalen, er IAEAs oppgave å kontrollere at atomvåpen ikke spres til nye stater. Ifølge ikkespredningsavtalen har Iran lov til å utvikle atomenergiproduksjon til fredelige formål, men har ikke lov til å skaffe seg atomvåpen. Atombyrået har lenge fulgt Irans atomprogram.
FNs sanksjoner mot Iran siden 2006 var basert på IAEAs rapportering om at det iranske atomprogrammet ikke holdt seg innenfor FNs regelverk. Etter at atomavtalen ble inngått i 2015 hadde IAEA en rekke inspeksjoner i Iran og konkluderte med at Iran hadde fulgt sine forpliktelser i tråd med avtalen og FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.
I 2019 varslet Iran at de kom til å bryte deler av atomavtalen, som følge av at USA brøt avtalen først. Iran ville likevel fortsette samarbeidet med IAEA.
Etter USA og Israel angrep Iran i 2026 uttalte IAEA at angrep på atomanlegg aldri bør skje fordi det kan føre til radioaktive utslipp, og at man må vende tilbake til forhandlinger hvis man skal sikre at Iran ikke skaffer seg atomvåpen på sikt.
Norges rolle i konflikten
Norge uttrykte at angrepene mot Iran i 2026, men også Irans reaksjon, var brudd på folkeretten.
Norge støttet atomavtalen fra 2015, og var imot USAs sanksjoner mot Iran.
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.