Den internasjonale domstolen løser saker mellom stater
Den internasjonale domstolen (ICJ) ble opprettet i 1945 og er FNs viktigste domstol. Den holder til i Haag i Nederland og avgjør rettslige tvister mellom stater. Domstolens avgjørelser og uttalelser er viktige kilder til folkeretten.
Bare stater kan være parter i saker som behandles av ICJ. Det betyr at enkeltpersoner, bedrifter, organisasjoner og væpnede grupper ikke kan saksøke eller bli saksøkt ved domstolen.
Regelverket til ICJ er en del av FN-pakten. Ifølge artikkel 94 i FN-pakten er medlemslandene forpliktet til å følge Domstolens avgjørelser i saker der de selv er part. Hvis de ikke gjør det, kan Sikkerhetsrådet gripe inn.
Statene må godta behandling
ICJ kan som hovedregel bare avgjøre en tvist dersom statene har godtatt domstolens myndighet. Når domstolen først har myndighet til å behandle en sak, er dommen bindende for partene.
Stater kan godta domstolens myndighet på flere måter. De kan blant annet gi en generell erklæring om at de godtar ICJs myndighet, eller slutte seg til internasjonale avtaler som gir domstolen rett til å behandle bestemte typer tvister. Nesten 80 land har kommet med en slik erklæring.
De fleste sakene handler om grensetvister
Den internasjonale domstolen (ICJ) har behandlet over 200 saker siden Domstolens første sak i mai 1947. Mange har handlet om grenser mellom land og retten til naturressurser, blant annet olje og gass på havbunnen.
Domstolen behandler også andre folkerettslige spørsmål, som folkemord, miljøvern, retten til asyl og staters ansvar etter internasjonale avtaler.
Rådgivende uttalelser påvirker folkeretten
ICJ avgjør ikke bare tvister mellom stater. Domstolen gir også rådgivende uttalelser om viktige folkerettslige spørsmål, etter forespørsel fra blant annet FNs generalforsamling og Sikkerhetsrådet.
Slike uttalelser er ikke juridisk bindende, men har stor betydning for hvordan folkeretten blir tolket og utviklet.
I 2004 slo ICJ for eksempel fast at Israels bygging av en mur i det okkuperte palestinske området var i strid med folkeretten. Uttalelsen har siden vært viktig i diskusjoner om Israels okkupasjon av palestinske områder.
Høydepunkter fra Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen behandler både konkrete tvister mellom stater og gir rådgivende uttalelser om store, globale spørsmål. Her er noen høydepunkter fra de siste årene.
Nødhjelp til Palestina
I oktober 2025 ga ICJ en rådgivende uttalelse om nødhjelp til Palestina etter forespørsel fra FNs generalforsamling, ledet av Norge.
Domstolen slo fast at Israel har plikt til å sikre at befolkningen i de okkuperte palestinske områdene får tilgang til livsnødvendige varer som mat, vann, medisiner, husly og drivstoff.
ICJ understreket også at Israel må beskytte hjelpearbeidere og helsepersonell, og samarbeide med FN for å legge til rette for nødhjelp, blant annet gjennom FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA.
Klimaansvar
ICJ har slått fast at stater har en juridisk plikt til å beskytte miljøet mot klimagassutslipp og samarbeide for å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet.
Domstolen sa i juli 2025 at land som bryter disse forpliktelsene, kan holdes rettslig ansvarlige. Domstolen så nærmere på hvilke plikter land har til å beskytte mennesker og miljø mot klimaskader – og hva som skjer hvis de ikke gjør nok.
Saken ble reist etter initiativ fra jusstudenter i øystaten Vanuatu og er den største saken ICJ har behandlet – på grunn av det enorme omfanget og det rekordhøye antallet deltakere.
Uttalelsen vil få stor betydning for framtidig klimapolitikk og folkeretten.
Streikeretten
I mange land blir streikeretten sett på som en menneskerettighet. Den gir arbeidstakere og fagforeninger mulighet til å legge press på arbeidsgivere for å forhandle fram bedre lønn og arbeidsvilkår.
I mai 2026 ga ICJ en rådgivende uttalelse som bekrefter at streikeretten er beskyttet av ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1948).
Konvensjonen nevner ikke streik direkte, men mange mener at retten til å organisere seg også innebærer retten til å streike.
Norge var blant landene som mente at streikeretten er en menneskerettighet og at den er dekket av konvensjonen.
Hvem er dommerne i Den internasjonale domstolen?
ICJ har 15 dommere som velges for ni år av gangen. Hvert tredje år velges fem nye dommere, og sittende dommere kan gjenvelges.
Dommerne velges av FNs generalforsamling og Sikkerhetsrådet. De må ha høy juridisk kompetanse og skal samlet representere ulike deler av verden og forskjellige rettssystemer. Selv om dommerne kommer fra ulike land, skal de være uavhengige og ikke representere hjemlandets interesser.
Dommerne drøfter sakene bak lukkede dører og avgjør saker ved flertallsavstemning. Dommene skal begrunnes, og dommere som er uenige i avgjørelsen, kan legge fram sin egen vurdering. På grunn av økende saksmengde de siste tiårene, har ICJ innført en prosedyre der noen saker kan avgjøres av grupper på tre–fem dommere.
3. mars 2025 ble dommer Yuji Iwasawa fra Japan valgt som Domstolens nye president. Dommer Julia Sebutinde fra Uganda ble Domstolens visepresident 6. februar 2024.
Kvinnelige dommere i ICJ
Den internasjonale domstolen (ICJ) har kun hatt syv kvinnelige dommere siden 1946, mens de har hatt over 100 mannlige dommere. To av disse kvinnelige dommerne har vært president for Domstolen: Joan E. Donoghue, som var president fra 2021–2024, samt britiske Dame Rosalyn Higgins, som ble valgt til president i 2006.
Norske dommere i ICJ
To nordmenn har så langt vært dommere i ICJ: Helge Klæstad og Jens Evensen. Klæstad var dommer i ICJ i årene 1946–1961 og han var også domstolens president fra 1958–1961. Evensen var dommer ved ICJ i årene 1985–1994.
Lær mer
ICJs egne sider (på engelsk)