Denne uken er det sannsynlig at Vanuatu vil få grønt lys fra FNs generalforsamling til å søke en juridisk mening om klimatap og skade fra Den internasjonale domstolen (International Court of Justice, eller ICJ).

Dette vil avklare lands rettigheter, men også folkerettslige forpliktelser i forhold til negative klimakonsekvenser. Hvis resolusjonen, som blir stemt på 29. mars, blir vedtatt vil Vanuatu bli det første landet i verden som ber om at land må betale.

Om lag 3,3 milliarder kvinner, menn og barn – det vil si over 40 prosent av verdens befolking – svært sårbare på grunn av klimaendringer, ifølge FNs klimapanel (IPCC). De som bor land i det globale sør, også på små øystater, er de mest utsatte.

Land synker

Vanuatu, en bitteliten øystat i Stillehavet, er det mest klimasårbare landet i verden, ifølge en fersk studie. Landet er et godt eksempel på de landene som har bidratt minst til klimaendringene vi ser i dag, men som er mest berørt. Landet har lansert en av verdens mest ambisiøse klimapolitikker, og forplikter seg til 100 prosent fornybar energi i elektrisitetsproduksjon innen 2030, og ambisiøse mål for tap og skade.

For noen uker siden år slo de svære tvilling-syklonene Judy og Kevin inn i landet, få timer etter hverandre. Syklonene ødela hjem, infrastruktur og avlinger, og mer enn 80 prosent av befolkningen er alvorlig rammet.

— Skadene fra disse stormene alene forventes å være halvparten av landets årlige BNP, sa Ralph Regenvanu, Vanuatus minister for klimaendringer, tilpasning, meteorologi og geofarer, energi, miljø og katastroferisikostyring.

Spesielt for lavtliggende atoller er havnivåstigningen en eksistensiell trussel – mange Stillehavsnasjoner vil også stå under vann på slutten av dette århundret. Det er derfor ikke overraskende å se at nettopp disse statene søker klarhet fra ICJ.

Små øystaters kamp

Vanuatu har tatt ledelsen i å gå til internasjonale domstoler, men andre kan følge etter. I 1991 påpekte Vanuatu, på vegne av Alliansen av små øystater, AOSIS, for første gang risikoen for øystatene ved klimaendringer, ifølge Danmarks ledende vitenskapsmediehus. I dag foreslås en «internasjonal forsikringspool» for å gi økonomisk forsikring mot konsekvensene av havnivåstigning og kompensere de mest sårbare småøyene og lavtliggende kystnære land i sør for tap og skader som følge av havnivåstigning.

Innsatsen for å få vedtak i Generalforsamling har vært ledet av Vanuatus regjering siden 2021. En kjernegruppe på seksten stater ledet av landet har fremmet forslaget, og resolusjonen har nå over 100 andre land som med-sponsorer. Norge støtter også denne resolusjonen, som land vil stemme på 29. mars.

— Vi uttrykker alvorlig bekymring for at målet om å mobilisere i fellesskap 100 milliarder dollar per år innen 2020 i rikere land, i sammenheng med meningsfulle avbøtende tiltak og åpenhet om implementering ennå ikke er nådd, og oppfordrer utviklede land til å nå målet, står det i resolusjonsteksten.

Hvis flertallet av verdens land er enige, vil Domstolen i Haag – FNs juridiske hovedorgan – vurdere mulige konsekvenser for de landene som har forårsaket mye av den globale oppvarmingen frem til nå. Dette vil være historisk for de landene som nå bærer den tyngste byrden av klimaendringer.

— For 30 år siden var Vanuatu den første nasjonen i verden som oppfordret klimaforurensere til å betale for permanente tap og irreversible skader forårsaket av deres utslipp, sa Dr. Wesley Morgan, seniorforsker ved Klimarådet.

I flere tiår var ofrene for et klima i endring «spøkelsene» den rikere verden bare ikke kunne se. Ett av gjennombruddene fra COP27 i Sharm el-Sheikh var at en historisk klimatap og skade-avtale ble inngått av nesten 200 land. Et nytt fond skal bli opprettet, som vil gi penger til landene som er hardest rammet av virkningene av klimaendringer. Mange mener at denne nye finansieringsordningen er det viktigste klimafremskrittet siden Parisavtalen på COP i 2015.

Dristig grep

For mange land er klimaendringer nå et spørsmål om liv og død. Selv om Domstolens rådgivende uttalelse vil være uforpliktende, vil man da kunne bruke denne uttalelsen i alle domstoler rundt om i verden. En slik uttalelse fremkaller en enorm moralsk kraft og juridisk autoritet.

Miljøminister Regenvanu har lenge villet henvende seg til internasjonale domstoler for å ta opp klimakrisen. Et slikt grep reiser viktige spørsmål: Hvilke juridiske argumenter kan Vanuatu eller en annen saksøkende regjering komme med, hvor ville de gjort det, og hva er sjansene for at de vinner?

Mesteparten av fokuset har vært på mulige saksganger i ICJ, som har avgjort en rekke miljøtvister, inkludert hvalfangst i Antarktis-saken, der Australia klarte å utfordre lovligheten av Japans hvalfangstprogram i Sørishavet. Andre miljøsaker i ICJ har ikke vært like vellykkede, for eksempel atomprøvesakene anlagt av Australia og New Zealand mot Frankrike på 1970-tallet.

— Vanuatu-regjeringen har vært veldig dristig i å forfølge ICJs mening, og alt dette er bra for Stillehavet, mener eksperter.

Ingen land skilles ut

Resolusjonen er bevisst utformet slik at spørsmålene til Domstolen unngår å skille ut store, industrialiserte land som er ansvarlige for de fleste globale utslipp.

Dette har hjulpet med å få mye støtte til forslaget i Generalforsamlingen, som nå har Norge, Storbritannia og Australia som med-sponsorer, ifølge Axios, og regnes som en meget viktig sak siden dette kan bidra til å etablere lands ansvar for å handle mot klimaendringer på måter som er i samsvar med vitenskapelig bevis.

Dette er en strengere standard enn andre klimasaker som søker å holde regjeringer ansvarlige for å oppfylle sine forpliktelser vi har sett frem til nå. Vanuatu-initiativet kan bidra til å sette mål som landene må sikte mot – basert på deres ansvar for å forårsake problemet.

— Dette berører det grunnleggende spørsmålet om å beskytte nåværende og fremtidige generasjoner, mener landets FN-ambassadør i New York.