[[suggestion]]
Sikkerhetsrådet
Sikkerhetsrådet
FNs sikkerhetsråd holder møte om atomnedrustning. Foto: UN Photo/Mark Garten.

Når det oppstår en trussel mot internasjonal fred, er det Sikkerhetsrådets oppgave å forhindre at det bryter ut væpnet konflikt. Det står i FN-pakten, som er FNs grunndokument. Vanligvis samler Sikkerhetsrådet partene for å forsøke å løse konflikten gjennom forhandlinger. Hvis dette ikke lykkes, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn i konflikten – enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militær makt.

Medlemmene i FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Av dem er fem faste medlemmer, mens ti velges av FNs generalforsamling.

USA, Kina, Russland, Storbritannia og Frankrike er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet siden 1945, og trenger ikke å bli gjenvalgt. De faste medlemmene har vetorett. Hvis et av disse landene stemmer mot et forslag, kan ikke forslaget vedtas.

De ti andre medlemslandene velges av FNs generalforsamling for to år om gangen. Hvert år skiftes fem av de ikke-faste medlemslandene ut.

Det er vanlig at fem land velges fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra «Vest-Europa og andre» (Australia, Canada og New Zealand), og ett fra Øst-Europa.

Norge er medlem av Sikkerhetsrådet i perioden 2021 - 2022, og har noen områder de ønsker å fokusere ekstra på. Les mer om Norges ansvarsområder og prioriteringer her

Disse landene sitter i Sikkerhetsrådet nå:

Sikkerhetsrådet er det suverent mektigste organet i De forente nasjoner (FN). Rådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger.

Hva betyr det å ha vetorett?

Ordet «veto» kommer fra latin, og betyr «jeg forbyr». De fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har rett til å legge ned veto mot et forslag rådet diskuterer. Det gjør de ved å stemme «nei» når landene skal stemme over forslaget. (Å avstå fra å stemme regnes ikke som veto.) Hvis dette skjer, blir ikke forslaget vedtatt – selv om det har flertall blant de andre medlemmene i Sikkerhetsrådet.

Vetoretten innebærer at de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet har veldig mye makt i forhold til resten av medlemmene. De faste medlemmene fikk denne posisjonen da FN ble stiftet i 1945, fordi de var seierherrene etter andre verdenskrig. Siden da har mye endret seg, og mange mener det er på høy tid å gjøre om på reglene om vetorett i Sikkerhetsrådet.

Hva kan Sikkerhetsrådet gjøre for å sikre internasjonal fred?

Når det oppstår en konflikt forsøker Sikkerhetsrådet alltid å løse den ved hjelp av fredelige midler. Dette er eksempler på hva Sikkerhetsrådet kan gjøre:

  • Kalle inn partene til forhandlinger
  • Utnevne spesialutsendinger som mekler mellom partene
  • Plassere fredsbevarende styrker i konfliktområdet

Hvis dette ikke virker, kan Sikkerhetsrådet gripe inn i konflikten ved å innføre sanksjoner eller bruke militær makt. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som har denne muligheten.

Temaside om hvordan FN og Sikkerhetsrådet jobber for å løse konflikter

En kort animasjonsfilm om hvordan Sikkerhetsrådet fungerer

En animert video som gir en innføring i oppbygging og arbeidsområdene til FNs sikkerhetsråd. I tillegg peker den på utfordringer sikkerhetsrådet, FN og det internasjonale samfunnet har for å håndtere ulike konflikter. 

Slik fungerer Sikkerhetsrådet i det daglige

De ulike medlemmene i Sikkerhetsrådet bytter på ha presidentskapet. Da leder de Sikkerhetsrådet i én måned, og setter sakene de ønsker på dagsorden.

Formelle vedtak i Sikkerhetsrådet skjer i form av resolusjoner. I en resolusjon står det hva Sikkerhetsrådet bestemmer i saken, og hvem resolusjonen skal gjelde for. FNs medlemsland er forpliktet til å følge opp resolusjonene. Det er vanlig at ett eller flere av Sikkerhetsrådets medlemsland kommer med et forslag til resolusjon, som de må forhandle med resten av landene om å få flertall om.

For at en resolusjon skal bli godkjent må minst ni av medlemslandene stemme for. I tillegg må ingen av de fem faste medlemmene legge ned veto.

Hvis medlemslandene ikke greier å bli enige om en resolusjon, kan Sikkerhetsrådet avgi en presidentuttalelse. Det er den sittende presidenten som skriver denne uttalelsen. Sikkerhetsrådet stemmer ikke over presidentuttalelser. Derfor er ikke FNs medlemsland forpliktet til å følge det som står i dem, slik de er med resolusjoner. Det er derfor lettere å bli enige om en presidentuttalelse enn en resolusjon, samtidig som de ikke veier like tungt.

Siden 1945 har Sikkerhetsrådet vedtatt mer enn 2100 resolusjoner, og avgitt hundrevis av presidentuttalelser.

Sikkerhetsrådet har også andre oppgaver. Her er noen eksempler:

  • Foreslå kandidater når det skal velges ny generalsekretær i FN
  • Godkjenne nye medlemsland i FN (sammen med FNs generalforsamling)
  • Foreslå å utestenge land som ikke oppfyller forpliktelsene sine i FN-pakten. (Dette har foreløpig aldri skjedd)

Sikkerhetsrådets metoder har utviklet seg over tid

Under den kalde krigen var Sikkerhetsrådet preget av maktkampen mellom øst og vest. Siden både USA og Sovjetunionen (dagens Russland) hadde vetorett, var Sikkerhetsrådet ofte lammet. Etter 1990 har Sikkerhetsrådet utviklet nye metoder, og rådet har flere virkemidler til disposisjon for å løse konflikter. Blant disse er:

  • Nye typer sanksjoner: Sikkerhetsrådet vedtar flere ulike typer sanksjoner mot et land eller en gruppe som truer fred og stabilitet eller bryter menneskerettighetene. De har egne sanksjonskomitéene som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Sanksjonskomitéene overvåker om sanksjonene blir fulgt, orienterer Sikkerhetsrådet om situasjonens utvikling og vurderer om det bør innføres unntak mot enkelte av sanksjonene eller legges til nye. Vanligvis er alle 15 medlemmene representert i hver enkelt komité. 
  • Arbeids- og ekspertgrupper: Disse gruppene jobber med temaer og landsituasjoner som Sikkerhetsrådet er opptatt av. Et eksempel på tema er klimaendringene sin påvirkning på konflikter, og et eksempel på landsituasjoner er den humanitære og politiske situasjonen i Syria. Gruppene kan ta initiativ til besøk for å undersøke situasjonen i et land, skriver rapporter om situasjonen og kommer med anbefalinger til Sikkerhetsrådet. 
  • Midlertidige krigsforbryterdomstoler: Sikkerhetsrådet opprettet midlertidige krigsforbryterdomstoler etter folkemordet i Rwanda og etter konflikten i det tidligere Jugoslavia. Krigsforbryterdomstolene ble opprettet for å stille gjerningspersonene til ansvar for forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på den internasjonale humanitærretten som sier at det er forbudt å angripe eller skade uskyldige mennesker i væpnet konflikt. 
  • Nye mekanismer for å bekjempe internasjonal terrorisme: I kjølvannet av terrorangrepene i USA i 2001 vedtok Sikkerhetsrådet to resolusjoner som påla medlemsstater å motarbeide terrorgrupper gjennom bruk av sanksjoner (Resolusjon 1373 og 1624). For eksempel er det forbudt å støtte terrorister med penger og våpen. Sikkerhetsrådets antiterrorkomité følger opp dette arbeidet og ser til at sanksjonene mot terrorgrupper blir overholdt.

Situasjonen i verden er i stadig endring og Sikkerhetsrådet må også utvikle seg for å behandle nye trusler mot freden og det stadig økende behovet for å beskytte sivile i konflikt.

Som medlem av Sikkerhetsrådet i perioden 2021 - 2022, leder Norge både arbeidsgrupper og sanksjonskomitéer. Les mer om Norges ansvarsområder og prioriteringer her

Lær mer

Sikkerhetsrådets egne sider

Temasider om fred og konflikt

Oversikt over alle resolusjonene Sikkerhetsrådet har vedtatt

Norge i FNs Sikkerhetsråd 2021-2022

Abonner på nyhetsbrev: