Når det oppstår en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, er det Sikkerhetsrådets oppgave å forhindre at det bryter ut væpnet konflikt. Det står i FN-pakten, som er FNs grunndokument. Vanligvis samler Sikkerhetsrådet partene for å forsøke å løse konflikten gjennom forhandlinger. Hvis dette ikke lykkes, kan Sikkerhetsrådet vedta at FN skal gripe inn i konflikten – enten ved sanksjoner, eller ved bruk av militær makt.

Medlemmene i FNs sikkerhetsråd

Sikkerhetsrådet har 15 medlemmer. Av dem er fem faste medlemmer, mens ti velges av FNs generalforsamling. Frankrike, Kina, Russland, Storbritannia og USA er faste medlemmer. De har sittet i Sikkerhetsrådet siden 1945, og trenger ikke å bli gjenvalgt. De faste medlemmene har vetorett, som betyr at de kan blokkere vedtak i de fleste saker.

De ti andre medlemslandene velges av FNs generalforsamling for to år om gangen. Hvert år skiftes fem av de ikke-faste medlemslandene ut. Det er vanlig at fem land velges fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra «Vest-Europa og andre» (Australia, Canada og New Zealand), og ett fra Øst-Europa.

Disse landene sitter i Sikkerhetsrådet nå:

→ Finn ut hvem som sitter i FNs sikkerhetsråd nå 

Norge satt som valgt medlem i Sikkerhetsrådet i perioden 2021–2022

I 2021, mens Norge satt som medlem, holdt daværende kronprins, nå kong Haakon, et innlegg i Sikkerhetsrådet som handlet om utdanning i konflikt. Foto: UN Photo/Manuel Elías

Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i perioden 2021–2022.

Hva betyr det å ha vetorett? 

Ordet «veto» kommer fra latin, og betyr «jeg forbyr». De fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet har rett til å legge ned veto mot et forslag rådet diskuterer. Det gjør de ved å stemme «nei» når landene skal stemme over forslaget. Hvis et av disse landene stemmer mot et forslag i en sak som ikke gjelder prosedyrer, kan ikke forslaget vedtas. Å avstå fra å stemme regnes ikke som veto. 

Vetoretten innebærer at de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet har veldig mye makt i forhold til resten av medlemmene. De faste medlemmene fikk denne posisjonen da FN ble stiftet i 1945, fordi de var seierherrene etter andre verdenskrig. Siden da har mye endret seg, og mange mener det er på høy tid å gjøre om på reglene om vetorett i Sikkerhetsrådet. 

Mange mener også at Sikkerhetsrådet bør reformeres for å gjenspeile dagens verden bedre. Afrika har 54 FN-medlemsland (over én fjerdedel av alle medlemsland), men ingen fast plass i Rådet. Det har heller ikke Latin-Amerika eller store land som India. Dette betyr at de fem faste medlemmene har særlig stor makt over hvilke konflikter Sikkerhetsrådet prioriterer, og hvilke tiltak som blir vedtatt. 

Mange av sakene Rådet behandler, gjelder Afrika, men afrikanske land har ingen fast plass ved bordet når beslutningene tas.

Hva kan Sikkerhetsrådet gjøre for å sikre internasjonal fred?

Når det oppstår en konflikt, forsøker Sikkerhetsrådet alltid å løse den ved hjelp av fredelige midler. Dette er eksempler på hva Sikkerhetsrådet kan gjøre:

  • Kalle inn partene til forhandlinger
  • Utnevne spesialutsendinger som mekler mellom partene
  • Plassere fredsbevarende styrker i konfliktområdet.

Hvis dette ikke virker, kan Sikkerhetsrådet vedta sanksjoner som FNs medlemsland er forpliktet til å følge, eller gi tillatelse til bruk av militær makt for å opprettholde eller gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet.

En kort animasjonsfilm om hvordan Sikkerhetsrådet fungerer.

Slik fungerer Sikkerhetsrådet i det daglige

De ulike medlemmene i Sikkerhetsrådet bytter på å ha presidentskapet. Da leder de Sikkerhetsrådet i én måned, og setter sakene de ønsker på dagsorden.

Formelle vedtak i Sikkerhetsrådet skjer i form av resolusjoner. I en resolusjon står det hva Sikkerhetsrådet bestemmer i en sak, og hvem resolusjonen skal gjelde for. Sikkerhetsrådet kan vedta bindende resolusjoner, gjennom kapittel 7 i FN-pakten. Slike resolusjoner er FNs medlemsland forpliktet til å følge.

Det er vanlig at ett eller flere av Sikkerhetsrådets medlemsland kommer med et forslag til resolusjon, som de må forhandle med de andre medlemmene for å få flertall for. For at en resolusjon skal bli godkjent må minst ni av medlemslandene stemme for. I tillegg må ingen av de fem faste medlemmene stemme imot (legge ned veto).

Hvis medlemslandene ikke greier å bli enige om en resolusjon, kan Sikkerhetsrådet avgi en presidentuttalelse. En presidentuttalelse må godkjennes av alle de 15 medlemmene, men vedtas uten avstemning og er ikke rettslig bindende. De har derfor ikke samme tyngde som bindende resolusjoner.

Siden 1945 har Sikkerhetsrådet vedtatt flere tusen resolusjoner, og avgitt hundrevis av presidentuttalelser.

Sikkerhetsrådet har også andre oppgaver. Her er noen eksempler:

  • Foreslå kandidater når det skal velges ny generalsekretær i FN
  • Anbefale opptak av nye medlemsland i FN (Generalforsamlingen tar den endelige beslutningen)
  • Foreslå å utestenge land som ikke oppfyller forpliktelsene sine i FN-pakten (dette har foreløpig aldri skjedd).
Menneskerettsadvokat Amal Clooney
Menneskerettsadvokat Amal Clooney og Nobels fredsprisvinner Nadia Murad som ble utsatt for menneskehandel og moderne slaveri av IS, deltar på et møte om seksuell vold i konflikt i FNs Sikkerhetsråd. Sikkerhetsrådet inviterer stemmer fra konfliktområder, sivilsamfunn og organisasjoner til å dele sine synspunkt på ulike temaer som behandles. Foto: UN Photo/Evan Schneider

Sikkerhetsrådets metoder har utviklet seg over tid

Under den kalde krigen var Sikkerhetsrådet preget av maktkampen mellom øst og vest. Siden både USA og Sovjetunionen (dagens Russland) hadde vetorett, var Sikkerhetsrådet ofte lammet. Etter 1990 har Sikkerhetsrådet utviklet nye metoder, og rådet har flere virkemidler til disposisjon for å løse konflikter. Blant disse er:

  • Nye typer sanksjoner: Sikkerhetsrådet vedtar flere ulike typer sanksjoner mot et land eller en gruppe som truer fred og stabilitet eller bryter menneskerettighetene. De har egne sanksjonskomiteer som har ansvar for å følge opp dette arbeidet. Sanksjonskomiteene overvåker om sanksjonene blir fulgt, orienterer Sikkerhetsrådet om situasjonens utvikling og vurderer om det bør innføres unntak mot enkelte av sanksjonene eller legges til nye. Vanligvis er alle 15 medlemmene representert i hver enkelt komité.
  • Arbeids- og ekspertgrupper: Disse gruppene jobber med temaer og landsituasjoner som Sikkerhetsrådet er opptatt av. Et eksempel på tema er hvordan klimaendringer påvirker konflikter, og et eksempel på landsituasjoner er den humanitære og politiske situasjonen i Palestina. Gruppene kan ta initiativ til besøk for å undersøke situasjonen i et land, skriver rapporter om situasjonen og kommer med anbefalinger til Sikkerhetsrådet.
  • Midlertidige krigsforbryterdomstoler: Sikkerhetsrådet opprettet midlertidige krigsforbryterdomstoler etter folkemordet i Rwanda og etter konflikten i det tidligere Jugoslavia. Krigsforbryterdomstolene ble opprettet for å stille gjerningspersonene til ansvar for forbrytelser mot menneskeheten og grove brudd på den internasjonale humanitærretten som sier at det er forbudt å angripe eller skade uskyldige mennesker i væpnet konflikt.
  • Nye mekanismer for å bekjempe internasjonal terrorisme: I kjølvannet av terrorangrepene i USA i 2001 vedtok Sikkerhetsrådet to resolusjoner som pålegger eller oppfordrer land til tiltak mot terrorisme, avhengig av bestemmelsene (resolusjon 1373 og 1624). For eksempel er det forbudt å støtte terrorister med penger og våpen. Sikkerhetsrådets antiterrorkomité følger opp dette arbeidet og ser til at sanksjonene mot terrorgrupper blir overholdt.

Situasjonen i verden er i stadig endring og Sikkerhetsrådet må også utvikle seg for å behandle nye trusler mot fred, sikkerhet og det stadig økende behovet for å beskytte sivile i konflikt.

Som medlem av Sikkerhetsrådet i perioden 2021–2022, ledet Norge både arbeidsgrupper og sanksjonskomiteer.

Lær mer