Nå har vi slått sammen FN.no og Globalis til ett nettsted.

Fra nå av finner du det beste av innholdet fra Globalis og FN.no her

Den islamske staten (IS)

Den islamske staten (IS) er også kjent som ISIL og ISIS, eller den arabiske varianten DAESH. Gruppen identifiserer seg som sunnimuslimsk, og var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida. IS har fått muligheten til å vokse raskt på grunn av den ustabile politiske situasjonen i Syria og Irak.

I juni 2014 erklærte IS at de hadde etablert en islamsk stat i områdene de hadde tatt kontroll over. For å stanse IS fremmarsj iverksatte en USA-ledet internasjonal koalisjon luftangrep mot IS-mål i august samme år. Kampen mot IS pågår fortsatt. 

Bakgrunn

IS vokste fram som en reaksjon på at USA og Storbritannia med allierte invaderte Irak i 2003. Målet med invasjonen var å styrte det irakiske Baath-regimet, ledet av diktatoren Saddam Hussein. USA mente å kunne påvise at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, og at landet samarbeidet med terrornettverket al-Qaida. Dette var i kjølvannet av al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.

Invasjonen førte til at Saddam Husseins regime mistet makten. Dette regimet hadde favorisert den sunnimuslimske minoriteten i landet. Den nye regjeringen ble imidlertid dominert av den sjiamuslimske majoriteten. Dette maktskiftet skapte en konflikt mellom statsmakten og sunni-minoriteten i Irak. Konflikten mellom den irakiske regjeringen og sunniene, i tillegg til den vestlige okkupasjonen av landet, la grunnlaget for fremveksten av IS.

Parter i konflikten

De viktigste partene i konflikten med IS er:

  • Irak. Irak sliter med intern politisk uro og svake militærstyrker. De har bedt om hjelp til å få IS ut av landet.
  • Syria. Syria er herjet av borgerkrig mellom Assad-regimet og militante opprørsgrupper. IS er en av disse.
  • Kurdiske grupper. Ulike kurdiske grupper kjemper mot IS i kurdiske områder. De har stått for viktige militære seire mot IS. Kurderne vil ha en selvstendig stat, og har delvis selvstyre i Nord-Irak.
  • Iran. Iran har sendt spesialstyrker for å støtte den irakiske regjeringen. 
  • Internasjonal koalisjon. Koalisjonen ledes av USA, og har siden august 2014 støttet irakiske og kurdiske styrker med luftangrep og militærtrening. Den har også gjennomført luftangrep i Syria.
  • Tyrkia. Tyrkia har utført angrep mot både kurdiske grupper og IS. Tyrkia er bekymret for at kurderne i Irak og Syria skal få en så sterk stilling at det kan styrke tyrkiske kurderes kamp for selvstyre.
  • Russland. Russland støtter Assad-regimet, og har bombet IS og andre opprørsgrupper i Syria.
  • Parter i konflikten og framveksten av Den islamske stat (IS)

Konflikt mellom IS og den irakiske regjeringen

Den irakiske regjeringen har forsøkt å bekjempe IS siden gruppen ble etablert i 2003. Sunnimuslimene, som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen i Irak, har ikke lengre den makten de hadde i tiårene Saddam Hussein styrte landet. De sjiadominerte irakiske regjeringene som har hatt makten etter 2003 har ført en politikk som diskriminerer sunnimuslimene. IS kritiserer regjeringen for dette. IS kan dermed fremstå som et ønskelig alternativ for mange sunnimuslimer. Det samme gjelder for mange syrere som har opplevd brutaliteten til det syriske Assad-regimet.

IS skiller lag med al-Qaida

IS var opprinnelig en del av det internasjonale al-Qaida-nettverket, og gikk under navnet «al-Qaida i Irak». I februar 2014 brøt det ut væpnet kamp mellom IS og en tilsvarende gruppe i Syria; «al-Nusra». Al-Nusra har også tilknytning til al-Qaida. Den sentrale ledelsen i al-Qaida valgte å støtte al-Nusra, og kastet IS ut av al-Qaida-nettverket. IS vant likevel den påfølgende kampen mot al-Nusra, og tok over områder i Syria. Dette førte til at IS kunne rekruttere mange tidligere al-Nusra-soldater.

IS deler mye av sin ideologi med al-Qaida, men har en annen fremgangsmåte for å nå målene sine. IS prioriterer etableringen av en islamsk stat, parallelt med kampen mot fienden. Gruppen ser på en islamsk stat ikke bare som et mål, men også et middel. IS har også en mer fiendtlig holdning overfor sjiamuslimer enn al-Qaida har. IS er opptatt av ideologi og strategi. Dette kommuniserer de aktivt på internett, hvor de oppfordrer muslimer til å støtte IS og delta i kampen for en islamsk stat.

Kampen om landområder

IS tok i løpet av 2014 kontroll over landområder i både Syria og Irak. I Syria har dette vært mulig på grunn av den kaotiske situasjonen borgerkrigen har ført til. IS ble samtidig styrket av den støtten Saudi-Arabia, Qatar, USA og andre gav til opprørsgrupper i Syria i kampen mot Assad-regimet.

I Irak har ikke de statlige militærstyrkene vært sterke nok til alene slå tilbake mot IS. I august 2014 tok IS kontroll over Iraks største demning, Mosuldemningen. Dagen etter begynte USA å bombe IS-mål i området. Å bekjempe IS har deretter blitt prioritert fremfor å bekjempe Assad-regimet.

USAs ledende rolle i kampen mot IS 

Den USA-ledede koalisjonens bombekampanje mot IS har vært i samarbeid med irakisk-kurdiske militærstyrker og irakiske regjeringsstyrker. USA har gradvis økt deltakelsen av egne bakkestyrker i krigføringen mot IS, som i februar 2015 økte til 4 400. Bombeangrepene har blitt trappet opp etter at Donald Trump tok over som president i USA. Opptrappingen har resultert i en økning i både antallet og andelen av sivile som rammes.

Økt amerikansk innblanding i Irak kan på den ene siden svekke IS militært. På den andre siden har USA en lang og brokete historie i Irak, og mange irakere ønsker å kvitte seg med vestlig dominans. Dermed kan USAs maktbruk også bidra til å styrke IS politisk.

IS' ideologi: - Vi er det nye kalifatet

Konflikten med IS er i hovedsak en kamp om makt og landområder. Likevel handler den også om ideologi. Da IS erklærte at de hadde opprettet en islamsk stat, sa de samtidig at gruppen er det nye kalifatet. Dette er et begrep som har stor symbolsk verdi i den muslimske verden. De ulike muslimske imperiene som har eksistert opp gjennom historien er ofte beskrevet som kalifater. Et kalifat er styrt av en kalif som ses på som en etterfølger av profeten Muhammed, og som lederen for alle verdens muslimer. En kalif har både politisk og religiøs makt. Et kalifat er også underlagt et islamsk lovverk (sharia). IS' ideologi søker altså å gjenopprette det som beskrives som en tapt islamsk storhetstid, en gylden fortid før vestlig imperialisme og korrupte statsledere. 

IS hevder å ha legitimitet som kalifat og at dette blir bevist gjennom dets militære suksess. Lederen for IS, Abu Bakr al-Baghdadi, kan på den måten påberope seg å være en ekte kalif så lenge IS gjør militære fremskritt. Det er likevel veldig få muslimer i verden som anerkjenner Den islamske stat (IS) som et kalifat og al-Baghdadi som en ekte kalif.

Ideologien kan være viktig for å forklare de brutale voldsmetodene IS bruker. Brutaliteten er ofte vist frem offentlig, utført med symbolske voldsmetoder slik som halshugging og korsfestelser. I tillegg til ønsket om å skape frykt, kan en slik voldsforherligelse forstås gjennom IS’ ideologi, nemlig ideen om at overmakt og militære seire er det som gir Guds anerkjennelse. På den måten kan den brutale volden være forsøk på å signalisere at Den islamske stat er et ekte kalifat som har Gud på sin side.

IS får støtte fra utlandet

Ideologisk overbevisning er også én av flere mulige årsaker for at krigere fra andre land enn Irak og Syria deltar i konflikten. I september 2014 beregnet CIA at tallet på IS-krigere i Syria og Irak var et sted mellom 20 000 og 31 500. De viktigste rekrutteringsområdene utenfor Vest-Europa og Midtøsten var landene på Balkan, og statene som tidligere tilhørte Sovjetunionen. I begynnelsen av 2015 beregnet politiets sikkerhetstjeneste (PST) at rundt 70 nordmenn deltok i kamper for IS i Syria og Irak.

I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til IS. Boko Haram er en islamistisk terrorgruppe i Nigeria. IS har senere svart anerkjennende på Boko Harams troskapsuttalelse. De presenterer situasjonen som at kalifatet har utvidet seg med en provins i Vest-Afrika. IS har også utført terrorangrep utenfor sine kjerneområder i Midtøsten, spesielt i Libya og Jemen.

IS støtter terrorangrep i Europa

IS har hevdet å stå bak flere terrorangrep utenfor Midtøsten, inkludert i Europa. Det største angrepet i Europa skjedde i Paris i Frankrike fredag 13. november i 2015 der 130 personer ble drept. Motivet til IS ble påstått å være hevn for Frankrikes krigsdeltakelse i Syria og Irak. Hendelsen førte til økt frykt og sikkerhetstiltak i Europa, i tillegg til en opptrapping av Frankrikes bombekampanje mot IS i Syria og Irak.

Hvilken rolle lederskapet i IS har spilt for terrorangrepet i Paris er usikkert. Et slikt terrorangrep er uansett i tråd med strategien og ideologien til IS. Formålet er å øke motsetningene mellom muslimer og ikke-muslimer i Europa. IS håper at mistillit og diskriminering mot muslimer i Europa vil øke som en konsekvens av islamistisk terrorisme. Dette vil styrke IS ideologisk siden IS hevder at Vesten egentlig er imot muslimer og islam. Fredelig sameksistens mellom muslimer og ikke-muslimer er en ideologisk trussel for IS. Frykt og konflikt derimot skaper bedre muligheter for å rekruttere nye IS-sympatisører som ikke lenger føler seg velkommen i Europa.

Situasjonen for sivilbefolkningen er alvorlig

Konflikten med IS har ført til en enorm belastning for sivilbefolkningen i både Syria og Irak.

Syria var midt i en brutal borgerkrig da IS fikk fotfeste i landet. Det fins ikke gode tall som viser hvor mange som har flyktet eller omkommet som et direkte resultat av kamper med IS. Dette er de samlede nøkkeltallene for Syria:

  • Rundt 400 000 syrere har blitt drept, og over én million er skadet siden borgerkrigen startet
  • Over halvparten av befolkningen har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine - over 11 millioner mennesker
  • 13,5 millioner mennesker er avhengige av humanitær hjelp

Kilde: UNOCHA, februar 2017

Irak bar preg av mange år med krig og intern uro da konflikten med IS brøt ut for alvor.

  • Rundt 3,8 millioner irakere har måttet flykte fra sine hjem
  • Rundt 11 millioner mennesker i Irak trenger humanitær hjelp

Kilde: UNOCHA, mars 2017

FNs rolle i konflikten 

FN har vært tilstede i Irak siden 1991, da i forbindelse med Gulfkrigen der Irak invaderte Kuwait og en USA-ledet koalisjon med FN-mandat presset de irakiske styrkene tilbake. FN har hatt en vanskelig jobb i Irak etter den USA-ledede okkupasjonen begynte i 2003. Ettersom FN i utgangspunktet var imot invasjonen, har det vært vanskelig å finne ut hvilken rolle organisasjonen skulle spille i etterkant. Blant irakere har FN i stor grad blitt assosiert med USAs tilstedeværelse i landet, og har derfor ofte blitt ansett av irakiske motstandsgrupper som legitime mål i kampen for frigjøring. I august 2003 ble organisasjonens hovedkontor i Bagdad bombet, og 22 mennesker døde. Da trakk FN de fleste av sine medarbeidere ut.

Etter fremveksten av IS har FNs rolle i Syria og Irak endret seg. FN omtaler IS som en terrororganisasjon og FNs sikkerhetsråd har vedtatt flere resolusjoner som retter seg mot IS. En av resolusjonene hevder at IS sine angrep mot sivile på bakgrunn av etnisk eller religiøs identitet muligens utgjør forbrytelser mot menneskeheten, og krever at overgriperne straffes.

Menneskerettighetsbrudd begått av irakiske militærstyrker er også blitt dokumentert, inkludert utenomrettslige henrettelser av fanger. FNs sikkerhetsråd krever derfor at alle parter i konflikten sørger for beskyttelse av sivile og respekterer folkeretten. Sikkerhetsrådet har også bestemt at det ikke skal foregå handel av olje med IS, som har kontroll over områder rikt på oljeressurser.

Verdens helseorganisasjon (WHO), Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF) og flere andre FN-organisasjoner har bidratt med mat, vann og andre humanitære forsyninger i Syria og Irak. Det er likevel store områder hvor folks behov for nødhjelp og beskyttelse er akutt, spesielt steder FN ikke har tilgang på grunn av høy sikkerhetsrisiko.

FN har et politisk oppdrag i Irak (UNAMI) som koordinerer de ulike humanitære FN-organisasjonene og -programmene i Irak. UNAMI skal også sørge for et tett samarbeid mellom irakiske myndigheter og de ulike FN-organisasjonene.

Norges rolle i konflikten

Norge har siden 2014 hatt soldater i Irak. Hovedformålet har vært opplæring og trening av den irakiske hæren og kurdiske soldater i kampen mot IS. Det norske bidraget er en del av den internasjonal koalisjonen mot IS.

I mai 2016 bestemte den norske regjeringen at Norge også skal trene opp syriske opprørere i kampen mot IS. Treningen skjer i Jordan av norske soldater. Disse syriske opprørerne er ment å skulle kjempe mot IS inne i Syria. Dette er mer folkerettslig problematisk enn Norges rolle i Irak. Forskjellen er at den irakiske regjeringen har bedt om Norges hjelp, mens den syriske Assad-regjeringen ikke har gjort det men heller fordømt Norges initiativ. Norge blir med dette involvert i den syriske borgerkrigen. Det er problematisk blant annet fordi det blir vanskelig for Norge å sikre at de syriske opprørerne som Norge skal trene opp vil kjempe utelukkende mot IS, slik den norske regjeringen har understreket at de skal. Hvis opprørerne som Norge trener opp begår krigsforbrytelser eller velger å kjempe mot Assad-regimet, vil Norges rolle kunne anses som folkerettsstridig fordi Sikkerhetsrådet ikke har godkjent maktbruk mot Assad-regimet.

Kilder: UN News Centre, UNIraq.org, IRIN News, NTB i Dagbladet og Klasskampen, NRK, VG, Institute for the Study of War, The Guardian, Uppsala Conflict Data Program, CIA og PST i Aftenposten, BBC News.

  • Områder vi i dag kjenner som Tyrkia, Syria og Irak var lenge en del av en mye større politisk, sosial og religiøs orden, kalt Det osmanske riket. Det var et sunni-muslimsk imperium hvor tyrkere dominerte over arabere, kurdere og andre fra år 1299 til slutten av første verdenskrig. Det førte til opprettelsen av staten Tyrkia i 1924. Områder vi i dag kjenner som Iran og Afghanistan var ikke en del av Det osmanske riket.

  • Da første verdenskrig tok knekken på det allerede svake Osmanske riket tok de europeiske stormaktene over mye av makten i området. Da europeerne hadde blitt enige om hvor grensene skulle gå i Midtøsten, ble det kurdiske samfunnet splittet og havnet i fire forskjellige land: Tyrkia, Syria, Irak og Iran. Dette ble starten på kurdernes kamp for selvstendighet. Kartet viser et område hvor det bor mange kurdere. Det strekker seg over flere landegrenser og blir ofte kalt Kurdistan.

  • Frankrike og Storbritannia tok kontrollen over flere sentrale områder i Midtøsten. De tegnet opp grenser og delte områdene mellom seg. Egypt hadde da allerede vært flere tiår under britisk kontroll.

  • Andre verdenskrig svekket Frankrike og Storbritannias evne til å bevare sine imperier. Flere av dagens stater i Midtøsten ble etablert/selvstendige i denne perioden: 

    - Libanon i 1943

    - Syria i 1944

    - Jordan i 1946

    - Israel i 1948

    - Egypt i 1952

  • I 1951 ble Mohammad Mossadeq Irans første demokratisk valgte leder. En slik demokratisering truet vestlige oljeinteresser i Iran. Det førte til at Storbritannia og USA bidro til å avsette Mossadeq gjennom et statskupp i 1953, for deretter å gi makten tilbake til den vestligvendte diktatoren Shah Pahlavi. Statskuppet påvirket iranernes holdninger til Vesten, noe som bidro til den islamske revolusjonen i 1979. Bildet viser en pro-Mossadeq demonstrasjon i Teheran i 1952. Foto: Wikimedia Commons 

  • I 1958 klarte irakerne det iranerne fem år tidligere ikke hadde klart, nemlig å bli kvitt det britisk-amerikanskstøttede kongedømmet som styrte landet deres. Irak ble da en selvstendig stat. Irakerne var inspirert av revolusjonen i Egypt i 1952, hvor ideologien var arabisk nasjonalisme og anti-imperialisme. Irak var med i Bagdad-pakten som forpliktet Irak å støtte den britiske invasjonen av Egypt i 1956. Dette skjedde mot irakernes vilje, noe som utløste den irakiske revolusjonen.

  • Med unntak av Tyrkia, forsøkte landene i Midtøsten å ha en nøytral posisjon under den kalde krigen (1947-1991). Men presset fra supermaktene var så stort at de i praksis måtte velge side. Relasjonene kunne endre seg over tid. De landene som hadde gjennomgått en revolusjon vendte seg gjerne vekk fra Vesten og over til Sovjetunionen. Kartet viser hvilken side de ulike statene favoriserte rundt år 1970.

  • Syria ble uavhengig fra Frankrike i 1944, og i 1970 tok Hafez al-Assad (på stolen til høyre) makten i Syria gjennom et militærkupp via det syriske Ba'ath-partiet. Sønnen Bashar al-Assad (i midten til venstre) overtok ledelsen i år 2000 og er fortsatt president i Syria. Foto: Wikimedia Commons

  • Det sosialistiske arbeiderpartiet PKK er en militær og politisk organisasjon for kurdere, først og fremst i Tyrkia. PKK har vært den fremste organisasjonen for kurdernes kampen mot tyrkisk overmakt (Les mer om kurdernes kamp her)

  • 1) Den islamske revolusjonen i Iran.

    2) Sovjetunionen invaderer og okkuperer Afghanistan.

    3) Saddam Hussein blir president i Irak, noe som førte til Irak-Iran-krigen året etter.

  • Regimet til den iranske sjahen ble styrtet under den islamistiske revolusjonen i 1979. De nye makthaverne, med den religiøse lederen ayatollah Khomeini i spissen, satt religionen i sentrum av politikken. Et nytt diktatur oppstod, et som var uavhengig av vestlig dominans, men som samtidig innførte en form for islamistisk styre i Iran (Les mer om Iran her). Bildet viser et maleri av Khomeini på en vegg i Teheran. Foto: Kamyar Adl/Flickr. 

  • Sovjetunionen invaderte Afghanistan i forsøk på å redde det kommunistiske diktaturet i landet. Motstandskrigerene, kjent som Mujahedin, fikk massiv internasjonal støtte, blant annet av USA, Pakistan og Kina. Osama bin Laden (bildet) var blant de arabiske fremmedkrigerne som reiste til Afghanistan for å føre såkalt hellig krig mot kommunistene. Dette ble begynnelsen på opprettelsen av al-Qaida. Foto: Hamid Mir/Canada Free Press 

  • Året etter Saddam Hussein ble president i Irak gikk Irak til angrep på Iran. Rundt 30 land støttet krigføringen, ofte med støtte til begge landene samtidig. De viktigste bidragsyterne var Sovjetunionen, USA, Frankrike og Kina. Mest støtte gikk til Irak, inkludert komponenter til utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Den amerikanske støtten til Irak under krigen forverret iranernes syn på USAs rolle i Midtøsten.

  • Under Irak-Iran-krigen angrep irakiske styrker også kurderne nord i Irak. Den militære kampanjen mot kurderne (og andre minoriteter i Irak), kalt Anfal-kampanjen, varte over flere år og toppet seg i 1988. Norge og andre har anerkjent overgrepene mot kurderne som folkemord. Mellom 50 000 og 100 000 mennesker ble drept, blant annet som følge av kjemiske våpen.

  • Saudi-Arabia følte seg truet av irakisk ekspansjon da Irak invaderte Kuwait august 1990. Osama bin Laden ville beskytte Saudi-Arabia og de hellige byene Mekka og Medina med hans "hellige krigere". Men Saudi-Arabia avslo bin Ladens tilbud og inviterte istedet amerikanske styrker inn. Dette påvirket bin Ladens politiske syn, noe som bidro til at al-Qaida rettet sine angrep mot USA. Gulfkrigen endte med at en internasjonal koalisjon med USA i spissen, og med FN-mandat, presset irakiske styrker tilbake til Bagdad i begynnelsen av 1991.

  • Etter Gulfkrigen bestemte FNs sikkerhetsråd å sanksjonere Irak ytterligere. USA og Storbritannia sørget for at FN-sanksjonene ble opprettholdt frem til 2003, og utførte også bombetokter i Irak i denne perioden. Sanksjonene rammet sivilbefolkningen hardt og ble sterkt kritisert av mange land. Unicef beregnet at flere hundretusen barn døde som følge av disse sanksjonene. Bildet viser den irakiske FN-ambassadøren som kritiserer USA og Storbritannia i Sikkerhetsrådet. Foto: UN Photo/Evan Schneider.

  • Etter at det sovjetisk-støttede regimet i Afghanistan brøt sammen i 1992, ble Afghanistan kastet ut i en borgerkrig mellom konkurrerende krigsherrer. Den islamistiske gruppen Taliban kom seirene ut av krigen og regjerte Afghanistan fra 1996 til 2001. Afghanistan var i denne perioden et tilholdssted for Osama bin Laden og al-Qaida. De etablerte egne treningsleire og betegnet seg som Talibans elitesoldater (Les mer om al-Qaida her). Bildet viser Malala Yousafzais bok, jenta som ble skutt av Taliban for å ha krevd skolegang for jenter. Hun vant Nobel fredspris i 2014. Foto: Flickr/Jabiz Raisdana.

  • Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble startskuddet for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk gjennom den såkalte Krigen mot terror. Terrornettverket al-Qaida skulle nedkjempes, sammen med alle som støttet dem. Taliban-regimet i Afghanistan var de første på lista over al-Qaidas støttespillere, noe som førte til en amerikansk-britisk invasjon av landet i oktober 2001 (Les mer om Afghanistan-krigen her).

  • Irak ble neste mål i Krigen mot terror. USA, med allierte, invaderte det oljerike landet uten godkjenning fra FN. USA mente at Irak fortsatt hadde masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida, uten at dette har blitt bevist. Saddam Husseins regime falt som en konsekvens av den ulovlige invasjonen, men ordentlig fred i landet ble det aldri. (Les mer om Irak-krigen her). Bildet viser en amerikansk soldat som markerer overtakelsen av Bagdad i 2003 ved å dekke hodet på en statue av Saddam Hussein med et amerikansk flagg. Foto: Laurent Rebours/Flickr.

  • Våren 2011 brøt det ut store opprør i flere land i den arabiske verden. Protestbevegelsene tok sikte på å endre styresettet i hvert enkelt land, ofte med fokus på menneskerettigheter. Motstanden mot diktaturene inspirerte hverandre, men ga forskjellige resultater. I Syria utviklet et ikkevoldelig opprør seg til en brutal borgerkrig. Les mer om Den arabiske våren her. Bildet viser demonstranter på Tahrir-plassen i Egypt i 2011. Foto: Lilian Wagdy/ Wikimedia Commons.

  • Syria har en viktig strategisk betydning for mange land. Derfor ble både Assad-regimet og opprørerne aktivt støttet av andre stater under borgerkrigen. Assad-regimet fikk støtte fra Russland, Iran og Libanons Hizbollah. Mens opprørerne ble støttet av blant annet USA, Tyrkia, Qatar og Saudi-Arabia. (Les mer om Syria-krigen her.) Borgerkrigen i Syria bidro til fremveksten av IS.

  • Den islamske staten (IS) er en islamistisk militant terrorgruppe som kontrollerer store områder i Irak og Syria. I juni 2014 erklærte de opprettelsen av en stat i dette området. Staten blir ikke anerkjent internasjonalt, men forsøkt nedkjempet med militære midler. Fremveksten av det sunni-orienterte IS skyldes blant annet at en sjia-dominert irakisk regjering har diskriminert sunnimuslimer etter Saddam Husseins regime falt i 2003 (Les mer om IS her).