[[suggestion]]
Naturmangfold

Hva er naturmangfold?

Naturmangfold er alle variasjonene av liv som finnes i naturen. Begrepet omfatter mangfoldet av alle levende arter i alle geografiske områder, fra fjell til kyst, sletter til ørken, vann, elver og i hav. Begrepet brukes også om mangfoldet innenfor ulike arter, mellom arter og mellom økosystemene artene lever i.

Økosystem 

Alle livsformer på jorden lever i forskjellige økosystemer bestemt av geografi, klima og miljø.

Et økosystem er et samfunn av forskjellige arter, som sopp, planter, dyr, innsekter og mikroorganismer som bakterier. Et økosystem kan være lite, som i en vanndam, eller stort, som i en skog. I et økosystem har alle de levende organismene en bestemt funksjon, og bidrar på sin måte til at balansen i økosystemet blir opprettholdt. Noen arter pollinerer og bidrar til at planter kan formere seg. Noen arter produserer næring til jord, mens andre blander jorden. Noen arter sprer frø, mens andre arter bryter ned organisk materiale.

I et bærekraftig økosystem eksisterer en hårfin balanse og sameksistens mellom artene. Dersom en art dør ut eller blir for stor kan det føre til at hele økosystemet kollapser. 

Artsmangfold

For at et økosystem skal være robust og bærekraftig kreves et rikt artsmangfold. Begrepet artsmangfold viser til hvor mange arter som lever i et økosystem, og hvor mange eksemplar av hver art som finnes. Jo flere arter desto mer robust og bærekraftig er økosystemet.

Hvis man tenker seg et økosystem med bare fire arter, som alle er avhengige av hverandre for å overleve, trenger kun en av artene å bli rammet av sykdom eller dø ut for at hele økosystemet bryter sammen. Et økosystem med flere tusen forskjellige arter er mer robust og bærekraftig. Med så mange arter vil ikke alle artene være direkte avhengig av alle de andre artene for å overleve.

Endringer i klima, naturkatastrofer, sykdommer og andre uforutsette hendelser har gjort at alle økosystemer har endret seg over tid. Noen arter har dødd ut, mens andre arter har oppstått. Dette har skjedd over millioner av år, og har ført til at det finnes utallige forskjellig økosystemer, og et enormt variert naturmangfold i verden. Sammen utgjør alle økosystemene jordens eget økosystem, biosfæren. Mangfoldet av arter og livsformer, som alle bidrar med forskjellige egenskaper, er det som gjør biosfæren robust og bærekraftig.

Film fra Sabima om naturmangfold:

Hvorfor trenger vi naturmangfold?

Hvorfor trenger vi naturmangfoldet?

Mennesker er avhengig av et bærekraftig naturmangfold med et bærekraftig artsmangfold for å kunne overleve på jorden. Livsviktig luft, vann og mat kommer som et resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære.

Hver gang en art dør ut som følge av menneskelig aktivitet er det som å gamble om at økosystemet vil overleve. Ingen vet med sikkerhet hvor mange arter verden tåler at blir utryddet, eller hvor mye av naturmangfoldet som kan bli forstyrret, før det kollapser. Dersom en art dør ut er det ingenting som kan bli gjort for å bringe den tilbake. Og dersom et økosystem kollapser kan det være umulig å få det til å fungere igjen.

Bærekraftige og robuste økosystemer med et rikt naturmangfold bidrar med gratis «økosystemtjenester», som for eksempel hvordan trær og planter produserer luft, eller når bier og innsekter pollinerer planter. Dersom vi mister naturmangfoldet vil dette hindre økosystemtjenestene som ofte blir tatt for gitt. Uten disse naturlige «gratistjenestene» må mennesker produsere tjenestene selv. I de fleste tilfeller ville det vært umulig å tilby de samme tjenestene.

Et bærekraftig naturmangfold er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorden.

Sosial påvirkning

Naturmangfold og økosystemer påvirker menneskers liv uansett hvor i verden man bor. Man trenger vann, luft og mat, men man trenger også materialer til huset man bor i, veien man kjører på eller datamaskinen man jobber med. Alt vi mennesker bruker hver eneste dag kommer fra naturen.

Naturens «gratistjenester» er også nødvendige for trivsel og rekreasjon. Mennesker har det bedre når det finnes trær, blomster og levende natur rundt oss.  

Økonomisk påvirkning

En reduksjon i naturmangfoldet og ødelagte økosystemer vil få store økonomiske konsekvenser verden over.

Å beskytte økosystemer som gir enkel tilgang på råmaterialer, energi og mat gir direkte økonomisk gevinst. Andre mer «skjulte» økosystemtjenester er skog, myr, sump, mangroveskog og våtmarksområder. Disse økosystemene er viktige økonomisk fordi de forebygger flom og oversvømmelser, beskytter byer og land mot uvær og storm, og oppbevarer vann i tørkeperioder. Det vil koste mye dersom disse forsvinner. 

Påvirkning på klima og miljø

Naturmangfold har stor innvirkning på klimaet og miljøet på planeten. En reduksjon i biosfærens mangfold vil kunne medføre uante konsekvenser for klimaet på kloden. Det er umulig å si med sikkerhet hvor viktig hver enkel art er for at jordens biosfære skal være bærekraftig. Det som imidlertid er sikkert er at ved en fortsatt reduksjon i mangfoldet vil dette påvirke naturens evne til å ta opp og lagre karbondioksid (CO2) og andre klimagasser. Dette vil føre til en økt drivhuseffekt og styrkede klimaendringer.

Du kan lese mer om menneskeskapte klima- og miljøendringer her

Naturmangfoldet har også stor innvirkning på lokale økosystemer og vår evne til å dyrke jord og å produsere mat. Filmen under viser et eksempel av hvordan arter er avhengige av et bærekraftig og mangfoldig økosystem for å overleve.

 

Årsaker til tapt naturmangfold

Siden tidenes morgen har nye arter utviklet seg, og andre har dødd ut. Disse syklusene er ikke nye, og har vært en naturlig del av livet på jorden. Historisk sett har endringene skjedd over lang tid, noe som har gitt økosystemene tid til å reagere, endre seg, og ivareta balansen. I dag er situasjonen en helt annen; på grunn av menneskers påvirkning blir arter utryddet mellom ti og hundre tusen ganger fortere i dag enn tidligere i historien.

FN har jobbet med miljø og klima i mange år og FNs miljøprogram har nå opprettet et panel som samler sammen ulik forskning som er gjort i verden på naturmangfold. Dette naturpanelet har gitt ut en global rapport om naturmangfold der de slår fast fem hovedgrunner til at naturmangfoldet er truet. Alle hovedgrunnene er menneskeskapte.

1. Endret arealbruk

  • Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet har rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene.
  • 75 prosent av alle landområder har enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter.
  • Nesten 70 prosent av alle havområder har blitt påvirket av oppdrettsanlegg, skipstrafikk, undervannsgruver eller andre prosjekter.
  • 75 prosent av alle jordens elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.
  • Over 80 prosent av våtmarksområder har forsvunnet siden år 1700.
  • Bare tre prosent av verdens havområder er fri fra menneskelig påvirkning.

2. Direkte utnyttelse av arter

  • Menneskers utnyttelse av dyre- og plantearter har vokst i takt med at verdens befolkning har blitt fordoblet siden 1970. Matproduksjonen har også voks i takt med befolkningsveksten.
  • 25 prosent av verdens isfrie land blir brukt som beiteområder.
  • Dyrkede avlinger bruker over ti prosent av jordens landområder.
  • Over 30 prosent av fiskeressursene i havet blir fisket over bærekraftig nivå.

3. Klimaendringer

  • Menneskeskapte klimagassutslipp har doblet seg siden 1980, noe som har ført til en global temperaturøkning på 0,7 ℃. Temperaturøkningen påvirker alle deler av naturen allerede, og er ventet å påvirke naturen enda mer i årene som kommer. I noen regioner vil klimaendringer bli den viktigste årsaken til at arter utryddes.

4. Forurensning

  • 400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjøer og hav hvert år. Mer enn 80 prosent av alt avløpsvann blir ikke renset.
  • Gjødsel som renner ut i havet har skapt over 400 dødsoner,(område der det ikke vokser noe) til sammen er dette et område på størrelse med Storbritannia.
  • Plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980.

5. Spredning av fremmede, skadelige og aggressive arter til nye områder

  • Fremmede arter kan utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer. Over hele verden blir nye arter brakt inn i økosystemer, og fører til store ødeleggelser.
Områder med dyrket mark og beiteland.

Følger av tapt naturmangfold

FNs naturpanel går ut ifra at det finnes åtte millioner arter på planeten. Én million av disse artene står i fare for å bli utryddet.

I havet er 40 prosent av alle amfibier utrydningstruet, én av tre koralldyr, én av tre havpattedyr og nesten én av tre andre arter.

10 prosent av verdens 5,5 millioner insektarter er utrydningstruet. Insekter er helt nødvendige for pollinering av planter. Ved at så mange insekter er utrydningstruet er også tre fjerdedeler av maten vår truet. Insekter er også viktige fordi de bryter ned døde organismer til ny jord og nye næringsstoffer, og er mat for fugler, reptiler, amfibier og pattedyr.

Ved å miste insektene, risikerer man å tape avlinger verdt 577 milliarder dollar.

Jordsmonnet er levende – ingen steder i verden er artsmangfoldet så stort som i jordsmonnet. Et gram med jordsmonn kan inneholde millioner av forskjellige levende organismer, og flere tusen bakteriearter. Ifølge rapporten har utarming av jorden redusert produktiviteten i 23 prosent av klodens jordsmonn.

Planter og trær gjør jorden motstandsdyktig mot erosjon og ekstremvær. Avskoging er derfor en viktig grunn til at jordsmonnet utarmes ytterligere.

Hva må vi gjøre for å bevare naturmangfoldet?

FNs bærekraftsmål

Dersom mennesker fortsetter å påvirke naturmangfoldet på en negativ måte vil det bli umulig å oppfylle 80 prosent av FNs bærekraftsmål. Spesielt vil bærekraftsmålene relatert til fattigdom, sult, helse, vann, byer, klima, hav og land bli påvirket.

For å bevare naturmangfoldet på jorden er det viktig å se på naturmangfold som et mål i seg selv. Ofte blir naturmangfold sett på som en del av temaene klimaendringer og miljø. Å bare fokusere på miljø og klima kan imidlertid komme i konflikt med naturmangfoldet. For eksempel kan planting av trær ødelegge det eksisterende økosystemet selv om trær er bra for miljøet, eller vindmøller kan skape miljøvennlig energi men kan skade fugle- og dyrliv i områdene der de blir satt opp.  

For å forhindre tap av naturmangfold kreves en rekke samfunnsendringer. Først og fremst kreves et fokus på bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

Hva er bærekraftig utvikling?

I den siste rapporten fra FNs naturpanel kommer de med forslag til flere endringer som må til i samfunnet for å bevare naturmangfoldet på planeten. Disse kan vi knytte opp til flere av FNs bærekraftsmål: 

Økonomiske endringer

  • Skatter og avgifter kan brukes på varer og tjenester som er skadelig for naturmangfoldet, for å gjøre det billigere å velge bærekraftige varer og tjenester.
  • Økt åpenhet og tydelig informasjon om hva som ødelegger naturmangfoldet kan gjøre det lettere å velge handel og salg av produkter som ikke er ødeleggende.

Politiske endringer

  • Nasjonale lover og internasjonale avtaler kan gjøre det ulovlig å ødelegge sårbare habitater og økosystemer.
  • Politiske vedtak kan være restriksjoner for produksjon og handel, stille krav til bygningsarbeid i sårbare områder og ha strengere regler for å hente ut ressurser fra naturen.
  • Et politisk fokus kan også føre til mer forståelse i samfunnet. I tillegg kan det starte lokal, regional og internasjonal debatt og engasjement.
  • Andre politiske vedtak kan være å opprette nasjonalparker eller naturreservater der det er ulovlig å påvirke naturen.
  • Politisk planlegging og tilrettelegging kan også bidra til en endring i holdninger og syn på naturmangfold og ødeleggelse av habitater.  

Endringer i forbruk og produksjon av mat

  • En helhetlig planlegging rundt produksjon, dyrking og høsting av mat både i havene og på land med tanke på å bevare naturmangfoldet og økosystemene.
  • Vi må kaste mindre mat.

Endring i måten mennesker lever med naturen

  • Det er viktig å inkludere kunnskapen til urfolk i samfunnet for å lære av deres tradisjoner og kunnskap om å leve bærekraftig 

 

 

 

 

 

 

Globalt ansvar og samarbeid

  • Det er avgjørende å forstå at naturmangfoldet er et globalt ansvar, og at en reduksjon i naturmangfoldet har globale konsekvenser.
  • Det viktig med en globale avtaler innenfor handel og transport
  • Det er viktig med et globalt fokus på havene og forvaltningen av havenes ressurser.
  • Det er helt nødvendig med samarbeid på tvers av regioner, grenser og geografiske områder for å forhindre en videre reduksjon av naturmangfoldet.

Byer, samfunn og tilrettelegging

  • I planleggingen og utviklingen av byer er man nødt til å ivareta naturmangfoldet både i og rundt byen.
  • Lokal tilrettelegging og produksjon vil spare regionen og naturen rundt byen for utnyttelse og utarming.
  • Riktig avfallshåndtering og fungerende sanitæranlegg vil bidra til å minske byenes påvirkning på økosystemene rundt.
  • En grundig opprenskning av elver, vann og hav kan også føre til økt trivsel i og rundt byene, og et mer bærekraftig naturmangfold i byregionene. 

FNs arbeid

FNs miljøprogram

FNs miljøprogram (UN Environment, tidligere UNEP) ble opprettet i 1974. Organisasjonen jobber med bevaring av miljø, og koordinerer samarbeid mellom FNs medlemsland, sivilsamfunnsorganisasjoner, næringslivet og andre.

Internasjonal avtale om bevaring av naturen

Konvensjon om biologisk mangfold ble vedtatt på Rio-konferansen i 1992. Konvensjonen var den første store internasjonale avtalen med fokus på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. 

Konvensjonen om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold pålegger alle medlemslandene å jobbe sammen for å sikre en naturmangfoldet på kloden.

Konkrete mål for å ta vare på mangfoldet

Partene i konvensjonen om biologisk mangfold møtes en gang i året.  I 2010 ble partene enige om 20 konkrete mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020. Disse kalles Aichi-målene etter byen de ble vedtatt i.

FNs naturpanel, IPBES

FNs naturpanel eller IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) ble opprettet i 2012 av FNs miljøprogram for å samle all tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

Panelet ble opprettet etter modell av FNs klimapanel, og har rundt 130 medlemsland. Rundt 1000 forskere deltar i arbeidet med IPBES rapportene. Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag og forståelse for å kunne fatte beslutninger.

Les mer

FNs miljøpanel, IPBES sin første rapport

FNs bærekraftsmål

Temaside om bærekraftig utvikling