| Vedtatt: | 05.06.1992 |
| Trådt i kraft: | 29.12.1993 |
| Ratifisert av Norge: | 09.07.1993 |
| Les mer på engelsk: | Convention on Biological Diversity |
Per 1. september 2026 har 195 land (og EU) sluttet seg til konvensjonen.
USA er det eneste medlemslandet i FN som ikke har forpliktet seg til å følge konvensjonen.
Konvensjonen har tre hovedmål:
- bevaring av biologisk mangfold
- bærekraftig bruk av bestanddelene av biologisk mangfold
- rettferdig og rimelig fordeling av fordelene som oppstår ved utnyttelsen av genetiske ressurser.
Konvensjonen om biologisk mangfold ble vedtatt i Nairobi 22. mai 1992 og åpnet for undertegning i Rio de Janeiro 5. juni 1992.
Rio-konferansen
Konvensjonen om biologisk mangfold var en av de tre såkalte Rio-konvensjonene som ble utarbeidet i forbindelse med Rio-konferansen i 1992. De to andre konvensjonene er klimakonvensjonen og FNs konvensjon mot ørkenspredning.
Under Rio-konferansen ble landene også enige om:
- Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over
- Rio-erklæringen om miljø og utvikling
- Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog
Hvem har ansvar for at reglene i konvensjonen blir fulgt?
Partene i konvensjonen har forpliktet seg til å gjennomføre konvensjonens bestemmelser gjennom nasjonale strategier, planer, tiltak og regelverk.
Det er opprettet et eget rådgivende organ for vitenskapelige, tekniske og teknologiske spørsmål.
Det er opprettet en komité som skal gi vitenskapelig og teknologisk rådgivning til medlemslandene. Et eget sekretariat i Montreal i Canada støtter gjennomføringen av avtalen og legger til rette for møter mellom partene, som avholdes omtrent annethvert år. Sekretariatet drives av FNs miljøprogram (UNEP).