[[suggestion]]
Naturmangfold
Naturmangfold
 

Aktuelt om naturmangfoldet

Biomangfold tema på FN-toppmøte i New York

Under FNs generalforsamling høsten 2020 møtes statsledere til toppmøte 30. september for å diskutere temaet «Akutt handling for biomangfold for bærekraftig utvikling» (“Urgent action on biodiversity for sustainable development.”)

Funnene og anbefalingene fra FN-rapporten om verdens biomangfold blir utgangspunktet for diskusjonen. Medlemsland må da se arbeidet med å beskytte ville dyr og økosystemer i sammenheng med andre tiltak som verden må gjøre for å nå FNs bærekraftsmål innen 2030.

15. september kom rapporten Global Biodiversity Outlook 5. Det er den siste rapporten i arbeidet som er knyttet til det FN bestemte skulle være «tiåret for biomangfold».

Det er det andre tiåret på rad at FNs medlemsland ikke når målene som er satt for å redde biomangfoldet i verden. Det handler blant annet om å beskytte utrydningstruende dyrearter. 

-Mange gode ting har skjedd rundt om i verden, og disse bør feires og motiveres videre, sier Elizabeth Maruma Mrema, sjefen for FN-konvensjonen for biomangfold i en pressemelding. Hun fortsetter:

-Likevel er farten på tapet av biomangfold enestående i menneskets historie.  

Rapporten oppfordrer til en endring vekk fra «business as usual» innen en rekke områder. Blant endringene som foreslås er større vilje og flere tiltak for å bevare eksisterende økosystemer, og å forsøke å gjenskape økosystemer som har blitt ødelagt.  

Det er sammenheng mellom tapet av biomangfold og spredningen av sykdommer

FN-rapporten om verdens biomangfold hevder det er en sammenheng mellom tapet av biomangfold og spredningen av sykdommer. Dette gjør spørsmålet om biomangfold relevant også for beskyttelse mot pandemier, slik som covid-19.



Hva er naturmangfold?

Naturmangfold er alle de ulike variasjonene av liv som finnes i naturen. Begrepet omfatter dyr og planter i alle geografiske områder og i ulike økosystemer.

Et økosystem kan sammenlignes med et samfunn som består av forskjellige arter. Disse artene kan være sopp, planter, dyr eller mikroorganismer. Alle artene har en bestemt funksjon, og bidrar på sin måte til at balansen opprettholdes og økosystemet kan fungere. Dersom en art dør ut eller blir for stor, kan det føre til at hele økosystemet kollapser. 

Vi ønsker oss robuste og bærekraftige økosystemer. For å få dette må vi ha et rikt artsmangfold. Begrepet «artsmangfold» betyr variasjonen av livsformer. I Norge er det beskrevet 33 000 ulike arter, men dette er sannsynligvis bare halvparten av de artene som faktisk finnes her.

Endringer i klima, naturkatastrofer, sykdommer og andre uforutsette hendelser har gjort at alle økosystemer har endret seg over tid. Noen arter har dødd ut, mens andre arter har oppstått. Dette har skjedd over millioner av år, og har ført til at det finnes utallige forskjellig økosystemer, og et enormt variert naturmangfold i verden. Sammen utgjør alle økosystemene jordens eget økosystem, biosfæren. 

Mennesker er avhengig av et bærekraftig naturmangfold med et bærekraftig artsmangfold for å kunne overleve på jorden. Våre grunnleggende behov som luft, vann og mat er resultat av naturmangfoldet i jordens biosfære.

Bærekraftige og robuste økosystemer med et rikt naturmangfold bidrar med gratis «økosystemtjenester», som for eksempel hvordan trær og planter produserer luft, eller når bier og innsekter pollinerer planter. Uten disse naturlige «gratistjenestene» må mennesker produsere tjenestene selv. I de fleste tilfeller ville det vært umulig å tilby de samme tjenestene.

Film fra Sabima om naturmangfold:

Hvorfor trenger vi naturmangfold?

Årsaker til tapt naturmangfold

Når endringene av naturmangfoldet skyldes naturlige prosesser, skjer de vanligvis over lang tid. Da får økosystemene tid til å reagere, tilpasse seg, og gjenopprette balansen. Unntaket er naturkatastrofer som flom, tsunamier, jordskjelv og vulkanutbrudd. I dag er situasjonen en helt annen; på grunn av menneskers påvirkning blir arter utryddet mellom ti og hundre tusen ganger fortere i dag enn tidligere i historien.

FNs naturpanel

FNs naturpanel eller IPBES (The Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) ble opprettet i 2012 av FNs miljøprogram for å samle all tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

Panelet ble opprettet etter modell av FNs klimapanel, og har rundt 130 medlemsland. Rundt 1000 forskere deltar i arbeidet med å samle forskning til rapportene. Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag og forståelse for å kunne fatte beslutninger.

Naturpanelet gav ut en hovedrapport i 2019 der de slår fast at det er fem hovedgrunner til at naturmangfoldet er truet. Alle hovedgrunnene er menneskeskapte.

1. Endret arealbruk

  • Gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet har rundt 50 prosent av jordens naturlige økosystemer blitt ødelagt i løpet av de siste 50 årene.
  • 75 prosent av alle landområder har enten blitt lagt om til åkre, dekket av betong, druknet i demninger eller påvirket på andre måter.
  • Nesten 70 prosent av alle havområder har blitt påvirket av oppdrettsanlegg, skipstrafikk, undervannsgruver eller andre prosjekter.
  • 75 prosent av alle jordens elver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger.
  • Over 80 prosent av våtmarksområder har forsvunnet siden år 1700.
  • Bare tre prosent av verdens havområder er fri fra menneskelig påvirkning.

2. Direkte utnyttelse av arter

  • Menneskers utnyttelse av dyre- og plantearter har vokst i takt med at verdens befolkning har blitt fordoblet siden 1970. Matproduksjonen har også voks i takt med befolkningsveksten.
  • 25 prosent av verdens isfrie land blir brukt som beiteområder.
  • Dyrkede avlinger bruker over ti prosent av jordens landområder.
  • Over 30 prosent av fiskeressursene i havet blir fisket over bærekraftig nivå.

3. Klimaendringer

  • Menneskeskapte klimagassutslipp har doblet seg siden 1980, noe som har ført til en global temperaturøkning på 0,7 ℃. Temperaturøkningen påvirker alle deler av naturen allerede, og er ventet å påvirke naturen enda mer i årene som kommer. I noen regioner vil klimaendringer bli den viktigste årsaken til at arter utryddes.

4. Forurensning

  • 400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjøer og hav hvert år. Mer enn 80 prosent av alt avløpsvann blir ikke renset.
  • Gjødsel som renner ut i havet har skapt over 400 dødsoner,(område der det ikke vokser noe) til sammen er dette et område på størrelse med Storbritannia.
  • Plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980.

5. Spredning av fremmede, skadelige og aggressive arter til nye områder

  • Fremmede arter kan utkonkurrere lokale arter eller bære med seg sykdommer. Over hele verden blir nye arter brakt inn i økosystemer, og fører til store ødeleggelser.
Områder med dyrket mark og beiteland.

Hva må vi gjøre for å bevare naturmangfoldet?

For å bevare naturmangfoldet er det viktig å se på dette som et mål i seg selv. Ofte blir naturmangfold sett som en del av temaene klimaendringer og miljø. Det blir for snevert. Noen ganger er det konflikt mellom miljø/ klima og naturmangfold. For eksempel kan planting av trær ødelegge det eksisterende økosystemet selv om trærne er bra for miljøet, vindmøller kan skape miljøvennlig energi, men skade fugle- og dyrelivet i områdene de settes opp.  

For å hindre tap av naturmangfold kreves en rekke samfunnsendringer. Først og fremst kreves et fokus på bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.

FNs naturpanel sine anbefalinger

I rapporten fra FNs naturpanel (2019) kommer de med anbefalinger for å bevare naturmangfoldet på planeten. Ifølge rapporten må verdier og målsetninger endres. Dette betyr at systemet trenger en kursendring – verden trenger:

Politiske endringer og tiltak

  • Skatter og avgifter kan brukes på varer og tjenester som er skadelig for naturmangfoldet og investere i bærekraftige varer og tjenester.
  • Mer kunnskap og åpenhet om produkter og tjenester vil gjøre det lettere å velge bærekraftig. (Stortinget skal høsten 2020 behandle forslag til en etikkinformasjonslov. Blir denne vedtatt vil den blant annet pålegge virksomheter å informere kunder om leverandørkjedene og bærekraften til produktene de selger. )
  • Nasjonale lover og internasjonale avtaler kan gjøre det ulovlig å ødelegge sårbare habitater og økosystemer.
  • Vedtak kan være strengere på produksjon og handel.
  • Man kan opprette flere nasjonalparker og naturreservater der skadelige inngrep er forbudt.
  • Opplysningskampanjer kan få folk til å forstå hvor viktig det er å beskytte naturmangfoldet.

Vi må endre måten vi lever med naturen, endre forbruk og produksjon

  • Vi har mye å lære av urfolks tradisjonelle levesett.
  • Vi må få helhetlig planlegging rundt produksjon, dyrking og høsting av mat, både i havet og på land.
  • Vi må redusere matsvinn.

Vi må tilrettelegge byene og lokalsamfunnene bedre

  • Vi må ivareta naturmangfoldet både i og rundt byene når vi planlegger og utvikler nye områder.
  • Å produsere lokalt vil spare regionen og naturen rundt byene for utnyttelse og utarming.
  • Bedre håndtering av søppel og kloakk vil minske byenes påvirkning på økosystemene rundt.
  • Renere elver, vann og hav vil føre et mer bærekraftig naturmangfold i byregionene, og øke trivselen for de som bor der. 

Vi må tenke globalt

  • Alle må forstå at bevaring av naturmangfoldet er et globalt ansvar, og at ødeleggelse har globale konsekvenser.
  • Vi må ha globale avtaler innenfor handel og transport
  • Bevaring av verdenshavene og forvaltningen av ressursene i havet må være globale.
  • Det er helt nødvendig med samarbeid på tvers av regioner, grenser og geografiske områder for å forhindre en videre reduksjon.

 

 

Konvensjon om biologisk mangfold

Konvensjon om biologisk mangfold ble vedtatt på Rio-konferansen i 1992, og var den første store internasjonale avtalen med fokus på bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold. 

Partene i konvensjonen om biologisk mangfold møtes en gang i året.  I 2010 ble partene enige om 20 konkrete mål for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020. Disse kalles Aichi-målene etter byen de ble vedtatt i.

I 2020 må vi dessverre slå fast at ingen av de 20 målene fra Aichi er nådd. Kun deler av seks mål er nådd.

Konvensjonen om biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold pålegger alle medlemslandene å jobbe sammen for å sikre en naturmangfoldet på kloden.

Les mer

Mer om Aichi-målene

FNs miljøprogram (UN Environment) 

FNs naturpanel, (IPBES) sin første rapport

FNs bærekraftsmål

Temaside om bærekraftig utvikling

Abonner på nyhetsbrev: