[[suggestion]]
FNs naturavtale

Vedtatt

xx.xx.xxx

Trådt i kraft

xx.xx.xxx

En ny internasjonal avtale for å redde og bevare naturen er på trappene. FN jobber nå iherdig gjennom miljøorganisasjonen UN Environment og FNs naturpanel (IPBES) for å få på plass en ny rammeavtale for naturen. 

Toppmøtet COP15 skulle etter planen holdes i to deler for alle medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold – med forventning om at verdens land skulle bli enige om forpliktende mål i en ny avtale. Møtet har til nå blitt utsatt fire ganger grunnet koronapandemien, og del to har hittil ikke blitt gjennomført.

Den siste utsettelsen betyr at COP15 nå vil finne sted nesten to år senere enn opprinnelig planlagt – i tredje kvartal av 2022. 

Konferanse om naturmangfold

Til toppmøtet, som er lagt til Kunming i Kina, er det ventet hundrevis av eksperter på naturmangfold, sammen med ministre og representanter for de ulike medlemslandene. Diskusjoner skal handle om jordklodens stadig større tap av natur, arter og økosystemer.

Målet er en «Parisavtale» for naturen, med sikte på å stanse og reversere tap av naturmangfoldet i verden.

Kunming-konferansen er et medlemsmøte for alle medlemmene av konvensjonen om biologisk mangfold, og det femtende i rekken, COP 15. Møtet har blitt utsatt fire ganger på grunn av koronapandemien, og har nå blitt delt i to, med et digitalt møte i oktober 2021 og et fysisk møte som skulle funnet sted i april 2022. Det fysiske møtet har nå blitt utsatt til tredje kvartal av 2022. 

En arbeidsgruppe nedsatt av FNs naturpanel har kommet med et utkast til avtalen på 20 punkter.

Utkastet kommer med forslag om at landene forplikter seg til å beskytte minst 30% av planeten, kontrollere forflytninger eller invasjon av fremmede arter og å redusere forurensning fra plast og gjødsel med 50% innen 2030

Hva skal avtalen handle om?

FNs naturpanel (IPBES) ble opprettet i 2012. Det er et organ som samler all tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og forskning rundt hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

I 2019 kom panelet ut med sin første globale rapport. Denne rapporten slo fast at ødeleggelse av natur, og tap av dyr- og plantearter går raskere enn noen gang. De slo fast at de fem største truslene mot naturmangfoldet alle er påført av oss mennesker, og dette kan en avtale være med å reparere og reversere.

Kartet viser andel av det opprinnelige biologiske mangfoldet som var bevart i 2005. Grønne områder er innenfor akseptable nivåer og er bærekraftige, mens de røde områdene har et tap av biologisk mangfold som ikke er bærekraftig. 

De fem største truslene mot naturmangfoldet er:

  1. Endringer i bruk av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75% av jordklodens overflate, på land og hav.
  2. Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske som fører til tap av arter
  3. Klimaendringer ødelegger. Klimaendringene fører til tap av økosystemer, og ekstremvær og endringer som ødelegger dyr og planters habitat.
  4. Forurensning ødelegger. Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.
  5. Spredningen av invaderende/fremmede arter fører til mye av utrydningen av dyre og plantearter.

Tidligere arbeid

FNs konvensjon om biologisk mangfold var en av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.

I likhet med de andre dokumentene fra Rio-konferansen er Konvensjonen om biologisk mangfold svært generell, og stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.

I forlengelse av avtalen ble verdens land i 2010 enige om en tiårsplan med tjue mål for å «stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.»

Disse målene blir også kalt AICHI-målene. Ingen av disse målene ble nådd innen fristen i 2020.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og bærekraftsmål nummer 15 om livet på land, tok opp i seg flere av AICHI-målene. Disse er nå allerede gått ut på dato.

De nedslående AICHI-målene, sammen med naturpanelets rapport har ført til et sterkere ønske om å få til nye mål og nye resultater, samtidig som tiden går fra oss.

Rapporten fra 2019 framhever at vi må endre ikke bare vår direkte påvirkning som forurensning, fremmede arter og bruk av arealer, men hele synet vårt på naturen.

Vernede områder

Kartet viser områder som er vernet innenfor ulike kategorier både på land og i havet (f.eks nasjonalpark, landskapsvernområde og fuglereservat) og hvor formålet er å ta vare på natur og biologisk mangfold. Flere områder vil bli synlige år du zoomer inn i kartet. Klikk på et området for å se navn og mer informasjon (på engelsk)

The World Database on Protected Areas (WDPA) er den mest omfattende databaser over vernede områder, og er samarbeid mellom Verdens naturvernunion og FNs miljøprogram sitt senter for overvåking. 

Det er forventet at den nye naturavtalen forsterker landenes forpliktelse til å verne og bevare områder

Les mer

Temaside om naturmangfold

FNs miljøprogram (UN Environment) 

FNs naturpanel, (IPBES) sin første rapport

Mer om Aichi-målene

FNs bærekraftsmål

Temaside om bærekraftig utvikling

Abonner på nyhetsbrev: