| Vedtatt: | 19.12.2022 |
| Last ned fulltekst: | Naturavtalen (på norsk) |
| Les mer på engelsk: | Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework |
Naturavtalen ble vedtatt på den siste dagen av FNs 15. naturtoppmøte mandag 19. desember 2022.
Det 15. naturtoppmøtet – bedre kjent som COP15 – skulle etter planen holdes i to deler for alle medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Per 1. september 2026 er 195 land, i tillegg til EU, tilsluttet FNs konvensjon om biologisk mangfold. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.
Konferanse om naturmangfold
Det var forventet at verdens land skulle bli enige om forpliktende mål i en ny avtale. Møtet ble utsatt flere ganger grunnet koronapandemien. Byen Kunming i Kina var vertskap for første del, hvor Kunming-erklæringen ble til. Den delen ble holdt i oktober 2021, mest digitalt.
Del to gikk av stabelen 7.-19. desember i Montreal, Canada. Der var representanter for 188 regjeringer på plass – tilsvarende 95 prosent av de 196 partene i konvensjonen. I tillegg var to land som ikke er part i konvensjonen også med: USA og Den hellige stol.
Toppmøtet hadde som mål å få på plass en historisk avtale – på nivå med Parisavtalen fra 2015 – som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.
Å komme frem til en slik avtale på COP15 var særlig viktig fordi ingen av målene verden satt seg på naturtoppmøtet COP10 i Aichi, Japan i 2010, ble nådd innen fristen i 2020.
Hva handler avtalen om?
Verden har aldri satt seg så høye mål om naturvern og mangfold som nå. Naturavtalen – med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)» etter begge vertskapsbyene – skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt.
«Uten akutt handling, per denne avtalen, vil man se en videre opptrapping i verdens hastighet når det gjelder utryddelse av arter, som allerede er minst titalls til hundrevis av ganger høyere enn den har vært gjennomsnittet i løpet av de siste ti millioner årene», advarer avtalen.
Dette er noen av hovedpunktene:
30-prosentsmålet: Verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Dette skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver. Den forrige globale naturavtalen, vedtatt i 2010, hadde vern på 17 prosent som mål. Dette målet ble aldri oppfylt.
Restaurering: 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.
Representasjon: Naturvern skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne en eller to naturtyper.
Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land som særlig sliter med mangfoldtap.
Naturskadelige subsidier: Land må kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025.
Felles data om naturens gener: Digital informasjon om genetisk materiale fra naturen samles og gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser. De som bruker informasjonen kommersielt, forventes å bidra økonomisk til et nytt fond. Pengene skal blant annet brukes til å bevare og restaurere natur og støtte urfolk og lokalsamfunn.
Matsvinn: Verden skal halvere det globale matsvinnet, og redusere avfall og overforbruk betydelig.
Gjennomføring
Avtalen setter på plass en plattform for oppfølging, hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg i arbeidet mot en rekke viktige indikatorer knyttet til fremgang mot målene og delmålene. Noe av det de må rapportere på er:
- prosentandelen av land og hav som er effektivt bevart
- antall selskaper som avslører deres innvirkning og avhengighet av biologisk mangfold.
Konvensjonssekretariatet vil bruke denne informasjonen sendt inn fra landene innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029 til å lage globale trend- og framdriftsrapporter.
Slående bevis: Akutt handling er nødvendig
FNs naturpanel (IPBES) ble opprettet i 2012. Det er et organ som samler tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og forskning rundt hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.
I 2019 kom panelet ut med sin første rapport. Denne rapporten slo fast at ødeleggelse av natur, og tap av dyr- og plantearter, går raskere enn noen gang.
FNs naturpanel slår fast at det er fem direkte årsaker til at naturmangfoldet er truet – alle fem skyldes menneskelig aktivitet:
- Arealendringer gjør at dyr og planters leveområder forsvinner.
- Rovdrift: Vi overhøster på en ikke-bærekraftig måte.
- Klimaendringer bidrar til tap av naturmangfold, og motsatt.
- Forurensning ødelegger naturen.
- Fremmede invaderende arter skader lokale økosystemer.
Denne globale naturkrisen kan denne avtalen være med å reparere og reversere.