FNs naturavtale

Naturavtalen ble nådd på den siste dagen av FNs naturtoppmøte COP15, mandag 19. desember 2022.

Per 7. juli 2023 har 196 land sluttet seg til avtalen. USA er det eneste landet i FN som ikke er med.

Konferanse om naturmangfold

Det 15. naturtoppmøtet – bedre kjent som COP15 – skulle etter planen holdes i to deler for alle medlemmer av FNs konvensjon om biologisk mangfold. Det var forventet at verdens land skulle bli enige om forpliktende mål i en ny avtale. 

Møtet ble utsatt hele fire ganger grunnet koronapandemien. Byen Kunming i Kina var vertskap for første del, hvor Kunming-erklæringen ble til. Den delen ble holdt i oktober 2021, mest digitalt.

Del to gikk av stabelen 7.-19. desember i Montreal, Canada. Der var 188 medlemsland på plass – eller 95 prosent av alle 196 parter i FN konvensjonen. I tillegg var to land som ikke er part i konvensjonen også med: USA og Vatikanstaten.

Toppmøtet hadde som mål å få på plass en historisk avtale – på nivå med Parisavtalen fra 2015 – som vil sikre en snuoperasjon for naturtap, og forhindre ytterlige forverringer.

Å komme frem til en slik avtale på COP15 var særlig viktig fordi ingen av målene verden satt seg på naturtoppmøtet COP10 i Aichi, Japan i 2010, ble nådd innen fristen i 2020.

Hva handler avtalen om?

Verden har aldri satt seg så høye mål om naturvern og mangfold som nå. Naturavtalen – med tittelen «Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF)» etter begge vertskapsbyene – skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt.

Avtalen har fire mål og 23 delmål, som alle land på COP15 forpliktet seg til å nå innen 2030.

«Uten akutt handling, per denne avtalen, vil man se en videre opptrapping i verdens hastighet når det gjelder utryddelse av arter, som allerede er minst titalls til hundrevis av ganger høyere enn den har vært gjennomsnittet i løpet av de siste ti millioner årene», advarer avtalen.

Naturavtalen er på tretten sider og omhandler mange forskjellige ting rundt naturmangfold, slik som arter, naturtyper og bærekraftig bruk.

Dette er noen av hovedpunktene:

30-prosentsmålet: Verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Dette skal sikre artene som lever. Vi skal også verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver. Den forrige globale naturavtalen, vedtatt i 2010, hadde vern på 17 prosent som mål. Dette målet ble aldri oppfylt.

Restaurering: 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt skal være restaurert innen 2030.

Representasjon: Naturvern skal være representativt. Det betyr at et land ikke kan oppfylle sine forpliktelser ved å verne en eller to naturtyper.

Finansiering: Det opprettes et eget fond hvor rikere land skal bidra for å dekke kostnadene av vern i mindre rike land som særlig sliter med mangfoldtap. Innen 2030 skal fondet tilføres 200 milliarder dollar i året.

Naturskadelige subsidier: Land må kartlegge hvor store naturskadelige subsidier de bruker innen 2025. Innen 2030 skal subsidiene kuttes med 500 milliarder dollar.

Genbank: En naturdatabank skal opprettes, der alle får tilgang til kunnskap om genetisk informasjon som finnes i naturen. De som gjør bruk av slike data, enten det er private selskaper eller forskere, betaler en avgift til et nytt fond. Pengene fra dette vil gå til bevaring og restaurering av natur i mindre rike land.

Matsvinn: Verden skal halvere det globale matsvinnet, og redusere avfall og overforbruk betydelig.

Gjennomføring

Avtalen setter på plass en plattform for oppfølging, hvor landene jevnlig må melde hvordan de klarer seg i arbeidet mot en rekke viktige indikatorer knyttet til fremgang mot målene og delmålene. Noe av det de må rapportere på er:

• prosentandelen av land og hav som er effektivt bevart
• antall selskaper som avslører deres innvirkning og avhengighet av biologisk mangfold.

Konvensjonssekretariatet vil bruke denne informasjonen sendt inn fra landene innen slutten av februar 2026 og slutten av juni 2029 til å lage globale trend- og framdriftsrapporter.

Slående bevis: Akutt handling er nødvendig

FNs naturpanel (IPBES) ble opprettet i 2012. Det er et organ som samler tilgjengelig forskning globalt om naturmangfold, og forskning rundt hvilke miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser en reduksjon i mangfoldet kan ha.

I 2019 kom panelet ut med sin første rapport. Denne rapporten slo fast at ødeleggelse av natur, og tap av dyr- og plantearter, går raskere enn noen gang. Panelet slo fast at de fem største truslene mot naturmangfoldet er alle påført av oss mennesker, og at dette kan en avtale være med å reparere og reversere.

Kartet viser andel av det opprinnelige biologiske mangfoldet som var bevart i 2005. Grønne områder er innenfor akseptable nivåer og er bærekraftige, mens de røde områdene har et tap av biologisk mangfold som ikke er bærekraftig. 

De fem største truslene mot naturmangfoldet er:

1. Endringer i bruk av jord og land. Menneskene har tatt i bruk og forandret på 75 prosent av jordklodens overflate, på land og hav.
2. Menneskelig rovdrift på dyre- og plantearter. Vi har utnyttet naturen over evne, med skogdrift, landbruk, jakt og fiske, som fører til tap av arter.
3. Klimaendringer ødelegger. Klimaendringene fører til tap av økosystemer, i tillegg til ekstremvær og endringer som ødelegger dyr og planters levested (habitat).
4. Forurensning ødelegger. Kjemikalier og forsøpling fører til «døde soner» og ødelagt natur, særlig i havet.
5. Spredningen av invaderende/fremmede arter. Det bidrar til å utrydde dyre- og plantearter.

Tidligere arbeid

FNs konvensjon om biologisk mangfold var én av tre viktige konvensjoner som ble vedtatt under miljø- og utviklingskonferansen i Rio de Janeiro i 1992.

I likhet med de andre dokumentene fra Rio-konferansen, er konvensjonen om biologisk mangfold svært generell. Den stiller få detaljerte krav til medlemslandene. Årsaken til dette er at hovedformålet med konvensjonen er å danne et felles utgangspunkt for senere å vedta mer forpliktende avtaler.

I forlengelse av avtalen ble verdens land i 2010 enige om en tiårsplan med tjue mål for å «stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom.»

Disse målene blir også kalt Aichi-målene. Ingen av disse målene ble nådd innen fristen i 2020.

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og bærekraftsmål nummer 15 om livet på land, tok opp i seg flere av Aichi-målene. Disse er nå allerede gått ut på dato.

De nedslående Aichi-målene, sammen med naturpanelets rapport, har ført til et sterkere ønske om å få til bedre resultater, samtidig som tiden går fra oss.

Rapporten fra 2019 framhever at vi må endre oss, ikke bare vår direkte påvirkning gjennom forurensning, fremmede arter og bruk av arealer, men hele synet vårt på naturen.

Vernede områder

Kartet viser områder som er vernet innenfor ulike kategorier, både på land og i havet (f.eks. nasjonalparker, landskapsvernområde og fuglereservater), og hvor formålet er å ta vare på natur- og biomangfoldet. Flere områder vil bli synlige når du zoomer inn i kartet. Klikk på et område for å se navn og mer informasjon (på engelsk).

The World Database on Protected Areas (WDPA) er de mest omfattende databaser over vernede områder. Det er et samarbeid mellom Verdens naturvernunion og FNs miljøprogram sitt senter for overvåking. 

Det er forventet at den nye naturavtalen forsterker landenes forpliktelse til å verne og bevare områder.