[[suggestion]]
Regnskog
Regnskog
Foto:Thomas-Nilsen-VG/Regnskogsfondet

Aktuelle nyheter om regnskogen høsten 2020

Bevaring av regnskogen er viktig smittevern mot virussykdommer 

Rasering av regnskogen fører til at virus kommer på avveie. Covid-19, ebola og hiv er alle eksempler på globale smittsomme sykdommer som skyldes virussmitte fra dyr som er fanget eller jaget fra sine naturlige områder   

På verdensbasis antar forskerne at det finnes nesten 2 millioner ulike virus som kan smitte fugl og pattedyr. Brasil er det landet i verden med flest ukjente virus, men bare 2 prosent av virusene som holder til i Amazonas og den atlantiske regnskogen er identifisert.

Urfolk i regnskogen er mer utsatt for korona enn den øvrige befolkningen

Virussykdommer er spesielt farlige for urfolkene i regnskogen fordi disse oftere lider av underernæring og har dårlig helse. Folk lever tett på hverandre, noe som fører til at smitten spres raskt, og at det er vanskelig å isolere mennesker som blir syke. Folkene som lever i regnskogen har liten tilgang til helsetjenester, helseinformasjon og testing. Urfolkseksperter frykter at hele grupper av urfolk kan bli utryddet dersom koronaviruset sprer seg innover i regnskogen. 

Verdens helseorganisasjon meldte sommeren 2020 at de er dypt bekymret over hvor farlig koronapandemien kan være for amerikanske urfolk. 

Avskogingen forsetter i ekstrem fart

Det nasjonale rominstituttet i Brasil (INPE) meldte at det i de fire første månedene i 2020 forsvant mer regnskog i Brasil enn i noen annen tilsvarende tidsperiode.

Brasils president ødelegger regnskogen i så høyt tempo, at utenlandske selskaper nå slår seg sammen og vil presse regjeringen til mer bevaring. 



Kilder for denne artikkelen er: State of the Rainforest 2014 og Regnskogfondet.

Hva er tropisk regnskog?

Det finnes flere typer regnskog. De to hovedtypene er temperert regnskog og tropisk regnskog. Her avgrenser vi oss til tropisk regnskog. Den har følgende kjennetegn:

Stabil temperatur: Gjennomsnittstemperaturen ligger over 18 grader celsius.

Våt: Årlig regnfall er mer enn 1500 mm.

Mørk: Kun 2 prosent av sollyset når skogbunnen.

Næringsfattig jord: Jorda er ofte syrlig og næringsfattig.

Mangfoldig: Minst halvparten av landjordas arter av levende organismer befinner seg her. Dyrelivet består av et ukjent antall millioner arter, fra bittesmå insekter til store pattedyr. 

Flere lag: Skogen er inndelt tre ulike nivåer eller etasjer. Skogbunnen, et mellomlag og et kronelag, hvor trekronene danner et tett teppe 25-30 meter over bakken.

Hvor er den tropiske regnskogen?

Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. De største regnskogene finner vi i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika, Indonesia, Malaysia og på øya Ny-Guinea i Asia.

Kartet viser utbredelsen av regnskog i 2005.

Hvor mye regnskog fins det?

I dag regner vi med at rundt 6,5 prosent av jordoverflaten er dekket av tropisk regnskog. Halvparten av all tropisk regnskog er forsvunnet siden annen verdenskrig. Mellom år 2000 og 2015 forsvant regnskog tilsvarende tre ganger Norges størrelse.

Kartet viser områder der skog er den naturlige naturtypen - før menneskets innvirkning.

Hvorfor er det viktig å verne regnskogen?

Hvis regnskogen forsvinner, er konsekvensene alvorlige for livet på jorda. Regnskogen har stor betydning for:

Klima: Regnskogen binder og lagrer CO2 fra atmosfæren. Det demper den globale oppvarmingen.

Regn - Den produserer regn som spres over enorme områder, langt utenfor skogen. Der bidrar det til matproduksjon og forebygger tørke.

Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut.

Viruskontroll- Rundt 90 prosent av globale sykdommer skyldes virussmitte fra ville dyr som er fanget eller jaget fra sine naturlige områder slik at viruset kommer på avveie.

Mennesker: Rundt 260 millioner mennesker bor i og er avhengige av regnskogene. De vil miste livsgrunnlaget sitt hvis skogene ødelegges.

Morgendagens mat og medisinske løsninger: En rekke viktige matvarer stammer fra regnskogen, slik som bananer, avokado, sukkerrør, chili, papaya, kakao osv. Blant den enorme mengden dyre -og plantearter som finnes i regnskogen, ligger muligens løsninger på vår tids utfordringer når det gjelder helse og matproduksjon. Regnskogen er klodens største genbank. Forsvinner disse artene, forsvinner også muligheten til å kunne utnytte egenskapene disse artene har.

Klima og regnskog

Høye klimagassutslipp fører til at klimaet endrer seg. Temperaturøkningen de siste femti årene har allerede fått alvorlige konsekvenser for mennesker og natur. Tørke har ført millioner av mennesker på flukt. Fortsetter temperaturen å stige, vil lidelsene for mennesker og dyr bli større.

Animert versjon av karbonsyklusen. Viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima.

Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2-mengden er blitt for stor. Mye CO2 er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres og bidrar til klimaendringer.

Mellom 10 og 15 prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen ødelegges.

I følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er det mer CO2 lagret i verdens skoger enn det er i atmosfæren. Regnskogen har i tillegg langt høyere lagringskapasitet enn annen type skog. Derfor er bevaring av regnskog en veldig effektiv måte for å holde klimagassutslippene nede.

 

Naturmangfold og regnskog

Regnskogene inneholder et større utvalg av planter og dyr enn noen andre områder i verden.  Hvert år finner botanikere tusenvis av nye plantearter. I øya Borneos regnskog har kun 15-35 prosent av artene som fins blitt kartlagt av forskere. Noen arter lever kun ett sted på planeten. De kalles endemiske arter, og lever for det meste i verdens regnskogsområder.

Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.

Når skogen forsvinner blir også artene borte. Selv små inngrep i skogen kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet, fordi det finstilte økosystemet kommer i ubalanse. En vei eller et lite hogstfelt kan hindre en dyrearts tilgang til stedet de legger egg, eller føder unger. Slik dør arten ut. Denne arten kan være maten til en annen art, som dermed også får problemer med å overleve. Regnskogsfondet regner med at artene på jorda forsvinner opp til tusen ganger raskere på grunn av menneskelig påvirkning.

Antall truede dyrearter på land, per økoregion.

 

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvorfor det er viktig å bevare naturmangfoldet

En film om verning av paranøtt-treet i Amazonas.

NB! Oppdatering: Mot slutten blir det sagt at det har forsvunnet regnskog tilsvarende 50 fotballbaner mens du har sett filmen. Dette tallet har endret seg litt siden filmen ble laget. Nå forsvinner det én fotballbane hvert 5. sekund. Det betyr at rundt 26 fotballbaner regnskog har forsvunnet mens du så filmen. 

Menneskene i regnskogen

Det bor ca. 260 millioner mennesker i verdens regnskoger. Skogfolkene er helt eller delvis avhengige av ressursene i regnskogen, som vann, mat, brensel og medisiner.

Minst 60 millioner av menneskene som bor i regnskogen er urfolk. Urfolk er folk som levde i et land før det ble kolonisert eller en egen stat. De har sin egen kultur som skiller seg fra resten av befolkningen. Mange kaller urfolk for den opprinnelige befolkningen i et land.

Urfolk som lever i regnskogen har sterke sosiale, kulturelle og spirituelle bånd knyttet til skogen. Når regnskogen blir ødelagt, mister de ikke bare sitt levebrød, men også deler av sin kultur og identitet.

Fordi de i økende grad regnes som et "folk", og ikke bare som enkeltindivider, har urfolk rett til selvbestemmelse over egne territorier og ressurser. Likevel er det ofte konflikt mellom stater/lokale myndigheter og urfolk om bruk og forvaltning av landområder i regnskogen. I de landene som har mest skog kontrollerer staten rundt 75 prosent av landområdene. Kun 11 prosent av skogen er eid av eller satt av til urfolks bruk.

 

I områder som forvaltes av urfolkene selv er det mindre avskoging. De vet hvordan de skal bruke skogen på en bærekraftig måte - uten å ødelegge den. Slike urfolksterritorier er derfor en effektiv beskyttelse av regnskogen. Retten til fritt, informert samtykke når det gjelder tiltak i urfolks tradisjonelle områder er en kollektiv menneskerettighet som også er slått fast av FNs arbeidsorganisasjon ILO i ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. 

Millioner avhenger av skogen

Det er imidlertid ikke bare mennesker som bor i skogen som lever av den. Mellom 705 millioner og en milliard mennesker er avhengige av skogens økosystem i sitt dagligliv. Det er i skogen de finner mat, materialer til husbygging, ved og ingredienser til medisiner.

 

De fleste landene med mye tropisk regnskog er utviklingsland, med dårlig utbygde velferdstjenester. Mange av innbyggerne lever av det de dyrker selv eller finner i naturen. Hvis skogen forsvinner, vil disse stå uten et sikkerhetsnett når tilgangen til mat, ved, og materialer blir borte. Avskogning fører dermed til at fattige mennesker blir enda fattigere.

Årsaker til avskoging

Avskoging innebærer å fjerne all skog fra et område. Hvert sjette sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane.

Årsaker til avskoging

Industrielt jordbruk: Store skogområder raseres for å gjøres om til dyrkingsjord og beiter for kjøttproduksjon i stor skala.

Noen steder, slik som i Sentral-Afrika er småbønder og småskalajordbruk den alvorligste trusselen mot regnskogen. Årsaken til at disse småbøndene etablerer seg i regnskogen er ofte at de fortrenges fra sitt opprinnelige område.

Tømmer og papir: Regnskog blir hugget eller ødelagt for å dekke den globale etterspørselen etter tropisk trevirke.

Veier, gruvedrift og oljeleting: Utvikling av infrastruktur og vannkraft, samt utvinningsindustri som olje, gass og gruvedrift er viktige årsaker til at regnskogen blir ødelagt.

 

 

 

Ringvirkninger for miljøet

Avskoging har flere konsekvenser enn at skogen og artene blir borte. Naturen i mils omkrets blir også ødelagt. Det er nemlig en nær sammenheng mellom regnskog og regnvann. Plantelivet i regnskogen påvirker skydannelse og nedbør. Når det regner beskytter trærne og plantene skogbunnen. Røttene gjør at jorda holdes på plass. De hindrer erosjon, at jorda skylles vekk.

 

 

Når skogen blir borte, blir det mindre regn og sollyset trenger helt ned til skogbunnen. Dette ødelegger vekstgrunnlaget for ny regnskog, og mulighetene for å drive jordbruk.

Etterspørselen er global

Hvis en ser på årsakene til avskoging blir det tydelig at den ikke bare skyldes lokale forhold. Den globale etterspørselen etter ressursene fra regnskogen gir oss her i nord en rolle og et ansvar, selv om det er langt til nærmeste regnskog. Det vi gjør i hverdagen, det vi kjøper og bruker, har konsekvenser for bevaringen av skog tusenvis av kilometer unna.

 

Hva gjør FN for å redde regnskogen?

REDD+ (Reduction of Emissions from Deforestation and forest Degradation) er et internasjonalt initiativ der rike land betaler regnskogsland for å ta vare på skogen sin. Målet er å redusere klimagassutslipp fra avskoging. FNs REDD-program støtter landene som deltar i initiativet, og jobber for at urfolks stemmer blir hørt. UN Redd er et samarbeid mellom FNs miljøprogram (UN Environment), FNs utviklingsprogram (UNDP), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Målet med REDD+ er å stoppe klimaendringene. Ingen rike land har tropisk regnskog. Regnskogen ligger stort sett i utviklingsland, som trenger inntektene fra ressursene i skogen. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland for at de skal beskytte regnskogen sin.

Typiske REDD-tiltak er:

  • datainnsamling om skogdekke og avskoging
  • overvåking av skogdekket, for eksempel gjennom satellittbilder
  • reduksjon/stans i tillatelser for hogst, plantasjer, gruvedrift eller oljeutvinning
  • bedre håndhevelse av loven

I flere land er det også snakk om å se på fordelingen av ressurser og landrettigheter. Å gi landrettigheter til urfolk og andre skogfolk som er avhengig av skogen kan nemlig være en effektiv måte å beskytte skogen på.

Landene må bevise at de beskytter skogen sin

Det finnes mange verdifulle naturressurser i regnskogen i tillegg til tømmer. I Vest-Amazonas ligger det store oljefelt under skogen. I DR Kongo er det store forekomster av mineraler og edelstener. I Brasil, Malaysia og Indonesia er jorda ettertraktet for å anlegge plantasjer med soya eller oljepalmer. Disse landene taper penger på å la naturressursene ligge. REDD-støtte skal være økonomisk kompensasjon for de landene som velger å gjøre det likevel.

Hvis et land bestemmer seg for å beskytte skogen fremfor å utvinne alle naturressursene, kan det dermed få REDD-penger som kompensasjon for tapte inntekter. Pengene blir imidlertid ikke utbetalt før landet kan bevise at de har klart å redusere avskogingen. Dette kalles resultatbasert utbetaling.

 

Norge og REDD+

Norge har gått i bresjen for REDD+. På klimatoppmøtet i Bali i 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges klima og skogprosjekt. Han lovte at Norge skal gi inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak som forhindrer avskoging i utviklingsland. Målet var både å få fortgang i arbeidet med å redusere avskoging, og å teste ulike modeller for hvordan REDD+ kan gjennomføres.

Norge har derfor inngått samarbeid med flere viktige skogland, som for eksempel Brasil og Indonesia. I tillegg støtter Norge andre programmer som jobber med å teste ut modeller for REDD+, som for eksempel FN og Verdensbankens REDD-programmer.

 

Lær mer

Abonner på nyhetsbrev: