[[suggestion]]
Regnskog
Regnskog
Yanomami indianere i Brasil. Foto:Thomas-Nilsen-VG/Regnskogsfondet

Kilder for denne artikkelen er: State of the Tropical Rainforest 2020 og Regnskogfondet.

Hva er tropisk regnskog?

Det finnes flere typer regnskog. De to hovedtypene er temperert regnskog og tropisk regnskog. Her avgrenser vi oss til tropisk regnskog. Den har følgende kjennetegn:

Stabil temperatur: Det oppstår aldri frost i regnskogen. Det gjør at trærne vokser og er grønne hele året, de trenger ikke gå i "dvale" og felle bladene sine for å spare energi. Gjennomsnittstemperaturen ligger over 18 grader celsius.  

Våt: Årlig regnfall er mer enn 1500 mm. Fraværet av tørke bidrar til at trærne vokser og er grønne hele året.

Mørk: Kun 2 prosent av sollyset når skogbunnen.

Næringsfattig jord: Jorda er ofte syrlig og næringsfattig.

Mangfoldig: Minst halvparten av landjordas arter av levende organismer befinner seg her. Dyrelivet består av et ukjent antall millioner arter, fra bittesmå insekter til store pattedyr. 

Flere lag: Skogen er inndelt tre ulike nivåer eller etasjer. Skogbunnen, et mellomlag og et kronelag, hvor trekronene danner et tett teppe 25-30 meter over bakken.

Hvor er den tropiske regnskogen?

Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator. De største regnskogene finner vi i Amazonas i Sør-Amerika, i Sentral-Afrika, Indonesia, Malaysia og på øya Ny-Guinea i Asia.

Hvor mye regnskog fins det?

Opprinnelig dekket den tropiske regnskogen 9,7 prosent av jordens landareal. I dag regner vi med at rundt 6,5 prosent av jordoverflaten er dekket av regnskog. To tredjedeler av verdens regnskogene er forsvunnet, eller delvis ødelagt siden annen verdenskrig. Litt over en tredjedel av skogen er fortsatt intakt, og det tilsvarer et område som er like stort som halvparten av Europa. Mellom år 2002 og 2019 forsvant regnskog tilsvarende et område større enn Frankrike. 

Hele 73 land i verden har tropisk regnskog. Amazonas-skogen utgjør 56 prosent av verdens regnskoger.

>
Kartet viser områder der skog er den naturlige naturtypen - før menneskets innvirkning.

Hvorfor er det viktig å verne regnskogen?

Hvis regnskogen forsvinner, er konsekvensene alvorlige for livet på jorda. Regnskogen har stor betydning for:

Klima og vær: Regnskogen binder og lagrer CO2 fra atmosfæren som demper den globale oppvarmingen. Regnskogsbevaring er helt nødvendig om vi skal nå klimamålene i Parisavtalen. Regnskogen bidrar også til å holde været i balanse, blant annet ved å motvirke orkaner og flom. 

Regn: Regnskogen produserer regn som spres over enorme områder, langt utenfor skogen. Der bidrar det til matproduksjon og forebygger tørke.

Naturmangfold: Mellom 50 og 80 prosent av alle jordas dyr- og plantearter lever i de tropiske skogene. Når skogen blir borte fører det til at mange arter dør ut.

Viruskontroll: Tap av biologisk mangfold fører til at sykdommer spres lettere. Menneskelig påvirkning på miljøet har blitt koblet til utbrudd av covid-19, denguefeber, malaria, SARS, ebola og andre sykdommer.

Mennesker: Mange av de fattigste menneskene i verden er avhengige av regnskogene for å overleve. Skogen gir mat, medisiner og brensel.

Mat og medisiner: En rekke viktige matvarer stammer fra regnskogen, slik som bananer, avokado, sukkerrør, chili, papaya, kakao osv. Blant den enorme mengden dyre -og plantearter som finnes i regnskogen, ligger muligens løsninger på vår tids utfordringer når det gjelder helse og matproduksjon. Regnskogen er klodens største genbank. Forsvinner disse artene, forsvinner også muligheten til å kunne utnytte egenskapene disse artene har. 52 000 medisinplanter er allerede i bruk på verdensbasis. 

Vann: Skogen forbedrer kvaliteten på drikkevannet ved å filtrere det. Hele 67 prosent av vann mennesker kan bruke renner gjennom skogkledde nedbørsfelt, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). 

Klima og regnskog

Høye klimagassutslipp fører til at klimaet endrer seg. Temperaturøkningen de siste femti årene har allerede fått alvorlige konsekvenser for mennesker og natur. Over halvparten av verdens dyr- og plantearter bor i regnskogene, og klimaendringene truer det biologiske mangfoldet.

Animert versjon av karbonsyklusen. Viser hvordan ødeleggelse av regnskog henger sammen med et varmere klima.

Klodens temperatur stiger fordi det er for mye karbondioksid (CO2) i atmosfæren. Vi mennesker har ansvaret for at CO2-mengden er blitt for stor. Mye CO2 er lagret i regnskogen. Ved å bevare regnskogen hindrer vi at denne CO2en frigjøres og bidrar til klimaendringer.

Rundt ti prosent av verdens klimagassutslipp skyldes at regnskogen ødelegges.

Regnskogen klarer å lagre mye mer CO2 enn andre typer skog. Derfor er bevaring av regnskog en veldig effektiv måte for å holde klimagassutslippene nede. Tropisk skog kan også binde CO2 når det gror tilbake, så hvis man hadde både stoppet avskogingen og latt skogen vokse tilbake ville det gitt oss 23 % av de CO2-reduksjonene i atmosfæren som er nødvendig for å holde oss under to-graders målet, ifølge beregninger fra forskere fra Global Forest Watch. 

FNs klimapanel advarer om at avskoging og klimaendringer kan endre økosystemet i regnskogen og føre til flere skogbranner. Dette truer både artsmangfoldet og regnskogens evne til å fungere som karbonlager.  

FNs klimapanel anslår at den globale oppvarmingen kan ha økt med to grader celcius innen 2050. Dette kan føre til at antallet skogbranner i verden kan øke med 35 prosent. I sunne regnskoger sprer ikke skogbrannene seg så lett, men kombinasjonen av høyere temperaturer, mindre regn og hogst blir regnskogene mer utsatt. 

Naturmangfold og regnskog

Regnskogene inneholder et større utvalg av planter og dyr enn noen andre områder i verden.  Hvert år finner botanikere tusenvis av nye plantearter. I regnskogen på øya Borneo har kun 15-35 prosent av artene som fins blitt kartlagt av forskere. Noen arter lever kun ett sted på planeten. De kalles endemiske arter, og lever for det meste i verdens regnskogsområder.

Regnskogen er et gigantisk økosystem, og artene som lever i den er avhengige av hverandre. Når skogen får stå uberørt, fungerer økosystemet som det skal. Frø spres, og nye planter spirer. Dyrene finner den mattypen de er tilpasset til å leve av, de parrer seg, og avkommet deres overlever.

Når skogen ødelegges blir også artene borte. Selv små inngrep i skogen kan ha store konsekvenser for naturmangfoldet, fordi det finstilte økosystemet kommer i ubalanse. En vei eller et lite hogstfelt kan hindre en dyrearts tilgang til stedet de legger egg, eller føder unger. Slik dør arten ut. Denne arten kan være maten til en annen art, som dermed også får problemer med å overleve. Regnskogsfondet regner med at artene på jorda forsvinner opptil tusen ganger raskere på grunn av menneskelig påvirkning.

>
Antall truede dyrearter på land, per økoregion.

 

FN-sambandet har laget en animasjonsfilm om hvorfor det er viktig å bevare naturmangfoldet

En film om verning av paranøtt-treet i Amazonas.

NB! Oppdatering: Mot slutten blir det sagt at det har forsvunnet regnskog tilsvarende 50 fotballbaner mens du har sett filmen. Dette tallet har endret seg litt siden filmen ble laget. Nå forsvinner det én fotballbane hvert 6. sekund. Det betyr at rundt 21 fotballbaner regnskog har forsvunnet mens du så filmen. 

Menneskene i regnskogen

Det bor rundt 260 millioner mennesker i verdens regnskoger. Skogfolkene er helt eller delvis avhengige av ressursene i regnskogen, som vann, mat, brensel og medisiner.

Minst 60 millioner av menneskene som bor i regnskogen er urfolk. Urfolk er folk som levde i et land før det ble kolonisert eller en egen stat. De har sin egen kultur som skiller seg fra resten av befolkningen. Mange kaller urfolk for den opprinnelige befolkningen i et land, og de utgjør bare fem prosent av verdens befolkning.

Urfolk som lever i regnskogen har sterke sosiale, kulturelle og spirituelle bånd knyttet til skogen. Når regnskogen blir ødelagt, mister de ikke bare sitt levebrød, men også deler av sin kultur og identitet.

Fordi de i økende grad regnes som et "folk", og ikke bare som enkeltindivider, har urfolk rett til selvbestemmelse over egne territorier og ressurser. Likevel er det ofte konflikt mellom stater/lokale myndigheter og urfolk om bruk og forvaltning av landområder i regnskogen. 

I områder som forvaltes av urfolkene selv er det mindre avskoging. De vet hvordan de skal bruke skogen på en bærekraftig måte - uten å ødelegge den. Slike urfolksterritorier er derfor en effektiv beskyttelse av regnskogen. Retten til fritt, informert samtykke når det gjelder tiltak i urfolks tradisjonelle områder er en kollektiv menneskerettighet som også er slått fast av FNs arbeidsorganisasjon ILO i ILOs konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. 

Millioner avhenger av skogen

Det er imidlertid ikke bare mennesker som bor i skogen som lever av den. Mellom 705 millioner og en milliard mennesker er avhengige av skogens økosystem i sitt dagligliv. Det er i skogen de finner mat, materialer til husbygging, ved og ingredienser til medisiner.

De fleste landene med mye tropisk regnskog er utviklingsland, med dårlig utbygde velferdstjenester. Mange av innbyggerne lever av det de dyrker selv eller finner i naturen. Hvis skogen forsvinner, vil disse stå uten et sikkerhetsnett når tilgangen til mat, ved, og materialer blir borte. Avskogning fører dermed til at fattige mennesker blir enda fattigere.

Årsaker til avskoging

Avskoging innebærer å fjerne all skog fra et område. Hvert sjette sekund forsvinner det regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane.

Årsaker til avskoging

Industrielt jordbruk: Store skogområder raseres for å gjøres om til dyrkingsjord for palmeolje, soya og beiter for kjøttproduksjon i stor skala.

Mesteparten av avskogingen er det store kommersielle selskaper som står for, spesielt i Sør-Amerika og Sentral-Asia. Noen steder, slik som i Sentral-Afrika er småbønder og småskalajordbruk den alvorligste trusselen mot regnskogen. 

Tømmer og papir: Regnskog blir hugget eller ødelagt for å dekke den globale etterspørselen etter tropisk trevirke. Den globale etterspørselen etter tømmer vil trolig tredobles innen 2050.

Veier: Utvikling av infrastruktur og veiutbygging har begrenset direkte innvirkning på avskoging, men gjør det lettere å etablere hogstfelt, landbruk og gruvedrift.

Vannkraft: Når elver demmes opp endres vannføringen, og store områder oversvømmes. Det ødelegger plante og dyreliv. 

Gruvedrift og oljeleting: Utvinningsindustri som olje, gass og gruvedrift er viktige årsaker til at regnskogen blir ødelagt. Gruvedrift og oljeutvinning forårsaker også andre miljøprolemer fordi skadelige kjemikalier og miljøgifter slippes ut i naturen.

Ringvirkninger for miljøet

Avskoging har flere konsekvenser enn at skogen og artene blir borte. Naturen i mils omkrets blir også ødelagt. Det er nemlig en nær sammenheng mellom regnskog og regnvann. Plantelivet i regnskogen påvirker skydannelse og nedbør. Når det regner beskytter trærne og plantene skogbunnen. Røttene gjør at jorda holdes på plass. De hindrer erosjon, at jorda skylles vekk.

Når skogen blir borte, blir det mindre regn og sollyset trenger helt ned til skogbunnen. Dette ødelegger vekstgrunnlaget for ny regnskog, og mulighetene for å drive jordbruk.

Etterspørselen er global

Hvis en ser på årsakene til avskoging blir det tydelig at den ikke bare skyldes lokale forhold. Den globale etterspørselen etter ressursene fra regnskogen gir oss her i nord en rolle og et ansvar, selv om det er langt til nærmeste regnskog. Det vi gjør i hverdagen, det vi kjøper og bruker, har konsekvenser for bevaringen av skog tusenvis av kilometer unna.

Hva gjør FN for å redde regnskogen?

REDD+ (Reduction of Emissions from Deforestation and forest Degradation) er et internasjonalt initiativ der rike land betaler regnskogsland for å ta vare på skogen sin. Målet er å redusere klimagassutslipp fra avskoging. FNs REDD-program støtter landene som deltar i initiativet, og jobber for at urfolks stemmer blir hørt. UN Redd er et samarbeid mellom FNs miljøprogram (UN Environment), FNs utviklingsprogram (UNDP), og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Målet med REDD+ er å bremse klimaendringene og bidra til at vi når FNs bærekraftsmål. Ingen rike land har tropisk regnskog. Regnskogen ligger stort sett i utviklingsland, som trenger inntektene fra ressursene i skogen. Ideen er derfor at rike land skal betale penger til utviklingsland for at de skal beskytte regnskogen sin.

Typiske REDD-tiltak er:

  • datainnsamling om skogdekke og avskoging
  • overvåking av skogdekket, for eksempel gjennom satellittbilder
  • reduksjon/stans i tillatelser for hogst, plantasjer, gruvedrift eller oljeutvinning
  • bedre håndhevelse av loven

I flere land er det også snakk om å se på fordelingen av ressurser og landrettigheter. Å gi landrettigheter til urfolk og andre skogfolk som er avhengig av skogen kan nemlig være en effektiv måte å beskytte skogen på.

Landene må bevise at de beskytter skogen sin

Det finnes mange verdifulle naturressurser i regnskogen i tillegg til tømmer. I Vest-Amazonas ligger det store oljefelt under skogen. I DR Kongo er det store forekomster av mineraler og edelstener. I Brasil, Malaysia og Indonesia er jorda ettertraktet for å anlegge plantasjer med soya eller oljepalmer. Disse landene taper penger på å la naturressursene ligge. REDD-støtte skal være økonomisk kompensasjon for de landene som velger å gjøre det likevel.

Hvis et land bestemmer seg for å beskytte skogen fremfor å utvinne alle naturressursene, kan det dermed få REDD-penger som kompensasjon for tapte inntekter. Pengene blir imidlertid ikke utbetalt før landet kan bevise at de har klart å redusere avskogingen. Dette kalles resultatbasert utbetaling.

Norge og REDD+

Norge har gått i bresjen for REDD+. På klimatoppmøtet i Bali i 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges klima og skogprosjekt. Han lovte at Norge skal gi inntil 3 milliarder kroner årlig til tiltak som forhindrer avskoging i utviklingsland. Målet var både å få fortgang i arbeidet med å redusere avskoging, og å teste ulike modeller for hvordan REDD+ kan gjennomføres.

Norge har derfor inngått samarbeid med flere viktige skogland, som for eksempel Brasil og Indonesia. I tillegg støtter Norge andre programmer som jobber med å teste ut modeller for REDD+, som for eksempel FN og Verdensbankens REDD-programmer.

Lær mer

For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:

Iselin Løvslett Danbolt

Kommunikasjonsrådgiver +47 474 84 209

Abonner på nyhetsbrev: