Av Frode Kristensen
Publisert: 04. april 2022
ILO har valgt ny generaldirektør
ILOs styrende organ valgte fredag 25. mars Gilbert F. Houngbo fra Togo til ny generaldirektør. Han overtar i oktober 2022, og blir den første generaldirektøren fra Afrika.
ILO ber Russland stoppe Ukraina-krigen
ILOs styre har vedtatt en resolusjon som ber Russland om å «umiddelbart og betingelsesløst stanse sin aggresjon» mot Ukraina. Dermed blir Russland enda mer isolert i FN.
Les mer på fn.no.
Regjeringen vil styrke arbeidet mot trakassering i arbeidslivet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår å ratifisere ILO-konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet.
Les saken på fn.no.
ILO arrangerte forum om krisen i arbeidsmarkedet
Flere multilaterale aktører gikk sammen om en menneskesentrert respons på covid-19-krisen under forumet som gikk av stabelen 22.–24.februar.
Konferansen la til rette for et styrket samarbeid, og en rekke ledere for internasjonale organisasjoner, bank- og finansinstitusjoner og arbeidslivsorganisasjoner ble enige om forpliktende tiltak for å bøte på den økte ulikheten som oppstod i kjølvannet av covid-19-krisen. Blant dem finner vi Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs utviklingsprogram (UNDP), Den islamske utviklingsbanken (IsDB), Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Representanter for land som Argentina, Jamaica, Senegal og Sør-Korea uttrykte også sin støtte til initiativene.
Les om resultatene fra forumet her.
FN-organisasjoner vil ha retningslinjer for hjemmekontor
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) skisserer gevinster og risikofaktorer ved å jobbe hjemmefra i en ny, felles oppsummering.
Les mer på fn.no.
ILO: Økt satsning på omsorgstjenester kan skape 300 millioner jobber
En ny publikasjon fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) hevder at høyere investeringer i omsorgstjenester kan skape 300 millioner jobber innen 2035.
Les mer på fn.no.
ILO-komiteen i Norge – litt om medlemmene
Den norske ILO-komiteen møtes jevnlig og har mange relevante temaer innenfor norsk og internasjonalt arbeidsliv på agendaen. Men hvem sitter egentlig i komiteen, og hvilke saker er de opptatt av?
I dag har turen kommet til de to siste medlemmene i presentasjonsrunden – Norges rederiforbund og Sjøfartsdirektoratet.
Norges rederiforbund
Norges Rederiforbund er den ledende arbeidsgiver-, beredskaps- og interesseorganisasjonen for norsktilknyttede rederivirksomheter. Våre medlemmer er kjernen og drivkraften i det norske maritime miljøet. Rederiforbundets 130 medlemmer har 1400 skip og rigger verden over, og sysselsetter om lag 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra omkring 50 forskjellige nasjoner. Skipsfart er kanskje verdens mest globaliserte næring, og Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner. Det sier seg dermed selv at internasjonalt samarbeid og internasjonale løsninger er viktig. Rederiforbundet deltar i mange ulike fora internasjonalt. Vi forhandler også tariffavtaler for sjøfolk med utenlandske fagforeninger i 12 land for sjøfolk på norskregistrerte og norskkontrollerte skip.
Skipsfarten reguleres i stor grad av internasjonalt regelverk. Derfor er regelverksutvikling gjennom både ILO og IMO av stor betydning for oss og våre medlemmer. Vi følger derfor prosesser på våre områder tett. Maritime Labour Convention 2006 (MLC) er ILOs samlekonvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår som trådte i kraft 2013. Konvensjonen har bidratt til å heve arbeidsvilkårene for sjøfolk verden over, og kalles sammen med IMO-konvensjonene SOLAS, STCW og MARPOL, den fjerde søylen i internasjonalt regelverk for skipsfart. Rederiforbundet deltok aktivt i forhandlingene av konvensjonen i ILO, gjennom International Chamber of Shipping (ICS) og ikke minst også i samarbeid med norske myndigheter. MLC erstattet en lang rekke tidligere konvensjoner og innebar en verdensomspennende reform av sjøfolks arbeidsrettslige vern, og hevet minstestandardene for sjøfolk verden over.
Den viktigste nyskapningen i konvensjonen var et tilsynssystem. Skipene må gjennom en sertifiseringsprosess, og når kravene er oppfylt utstedes et sertifikat som er et bevis på at flaggstaten har kontrollert og funnet arbeids- og levevilkårene om bord på skipet i samsvar med konvensjonens krav. Sertifikatene kontrolleres ved havneanløp rundt omkring i verden. Konvensjonen inneholder også en bestemmelse om ikke å gi mer fordelaktig behandling til et skip som fører flagget til en stat som ikke har ratifisert konvensjonen. Konvensjonen var således viktig for å sikre konkurransedyktighet så vel som sjøfolkenes rettigheter.
Konvensjonen er praktisk viktig i vårt daglige arbeid, blant annet i forbindelse med rådgivning til medlemmer, og har bidratt til at sjøfolk på sentrale områder har de samme vilkårene uavhengig av hvor i verden de kommer fra. Denne våren er forslag til endringer og tillegg til konvensjonen oppe til trepartsforhandlinger i ILO Special Tripartite Committee for the Maritime Labour Convention. Her skal man diskutere endringsforslag som skal sikre at MLC er oppdatert og relevant for næringen. Årets agenda er preget av erfaringer fra de siste årene med pandemi som har rammet både skipsfarten og sjøfolkene hardt. Flere av forslagene innebærer en ytterligere styrking av minstestandardene for internasjonal skipsfart, og skal f. eks bidra til styrket rett til helsehjelp i land for sjøfolk som blir syke mens de er i tjeneste om bord.
Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet er et forvaltningsorgan underlagt Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljøverndepartementet. Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsynsmyndighet for arbeidet med sikkerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier på fartøy med norsk flagg og utenlandske fartøy i norske farvann. Direktoratet har også ansvar for å sikre rettsvern for norskregistrerte skip og rettigheter i disse. Aktivitetene blir bestemt av nasjonalt og internasjonalt regelverk, avtaler og politiske beslutninger.
Sjøfartsdirektoratet deltar aktivt i flere internasjonale organer for å fremme Norges syn på skipsfartspolitikk og skipsfartslovgivning. Eksempler på slike organisasjoner er IMO (International Maritime Organization), ILO (International Labour Organization) og EMSA (European Maritime Safety Agency).
Sjøfartsdirektoratets hovedinteresse gjelder ILOs normer som kommer til anvendelse på sjøfolk og fiskere. Der har det skjedd en rivende utvikling de siste 20 årene med utarbeidelsen og ikrafttredelsen av Maritime Labour Convention, 2006 og ILO konvensjon nr. 188 om arbeidsvilkår i fiskerisektoren. I tillegg har ILO konvensjon nr. 185 om sjøfolks identitetsbevis kommet til. Disse konvensjonene har modernisert ILOs arbeid med disse sektorene og særlig MLC dekker nå i praksis alle sjøfolk som seiler internasjonalt. ILO komiteen gir Sjøfartsdirektoratet en arena til å presentere det som skjer i ILO, og hvordan Norge arbeider med ILO saker på dette området. MLC er en meget innovativ konvensjon i ILO-sammenheng ettersom den kan endres på en enklere og raskere måte enn normalt for ILO normer, samt at endringene ikke er avhengig av å bli ratifisert av de enkelte medlemsland, da de trer i kraft med mindre mer enn en tredjedel av medlemsland som er bundet av MLC, protesterer, hvilket ikke har skjedd hittil. MLC har blitt oppdatert i flere runder siden den trådte i kraft, på basis av de erfaringer som er gjort med den i næringen. Sjøfartsdirektoratet som ansvarlig for gjennomføring har derfor en sterkere oppfølging av sjøfolks og fiskeres arbeid og levevilkår enn noen gang tidligere.
Den viktigste saken akkurat nå i ILO sammenheng er den forestående fjerde sesjon av Special Tripartite Committee som skal behandle flere forslag til endringer av MLC, som blant annet omfatter forslag om å sikre at sjøfolks tjenestetid ikke overstiger et visst antall måneder, at sjøfolk får styrket rett til medisinsk behandling i land mm. Det er viktig å påpeke at endringene, når de endelig er vedtatt etter avstemming, vil tre i kraft på en fastsatt dato, som er viktig for at alle involverte parter (myndigheter, arbeidsgivere/rederier og sjøfolk) kan forberede seg på dem.