Siden 2015 har mer enn 60 000 migranter i Libya blitt repatriert, gjennom «assisterte hjemreise» programmer til forskjellige land i Afrika og Asia. En ny rapport lansert av FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) viser enorme hull i menneskerettighetsbeskyttelsen til disse mennene, kvinnene og barna.

— Denne desperate situasjonen krever at alle berørte sørger for at ingen migrant blir tvunget til å akseptere assistert retur til en utrygg eller uholdbar situasjon i opprinnelseslandet, sa fungerende høykommissær for menneskerettigheter, Nada Al-Nashif.

Midt i mangelen på beskyttelse i og utenfor Libya, blir migranter ofte utsatt for usedvanlig dårlig og understandard behandling – i et forsøk på å unnslippe voldelige interneringsforhold, trusler om tortur, seksuell vold, tvungen forsvinning, utpressing og andre overgrep.

Ingen andre steder enn tilbake

Selv om slike returer i prinsippet er «frivillige», finner rapporten at mange migranter i Libya ikke er i stand til å ta en virkelig frivillig beslutning om å reise hjem, i samsvar med internasjonale menneskerettighetslover og standarder. Dette inkluderer prinsippet om fritt, forhåndssamtykke og informert samtykke.

I stedet blir de ofte tvunget til å akseptere assistert retur for å unnslippe voldelige interneringsforhold og andre menneskerettighetsbrudd, eller fordi de effektivt nektes tilgang til trygge og vanlige beskyttelsesveier, inkludert asyl.

Dvelende ettervirkninger

Situasjonen er ikke bærekraftig fra et menneskerettighetsperspektiv, finner rapporten.

— Enhver migrant som returneres til et land som opplever ugunstige og strukturelle faktorer som tvinger folk til å forlate opprinnelseslandet – inkludert menneskerettighetsbrudd og overgrep – men også de negative effektene av klimaendringer og miljøforringelse, væpnet konflikt, forfølgelse, eller en kombinasjon av disse årsakene, kan havne i en enda mer sårbar situasjon enn før, advarer rapporten.

De hjemvendte møter også ekstra personlige, økonomiske og psykososiale byrder, også som følge av de alvorlige traumene opplevd i Libya.

Migranter føle seg tvunget til å forlate igjen, under enda mer prekære omstendigheter, i lys av fraværet på bærekraftige løsninger, legger rapporten til.

«Folk blir slått som dyr»

Rapporten inneholder også vitnesbyrd fra noen av de 65 migrantene som ble intervjuet av OHCHR som nylig hadde blitt sendt tilbake til Gambia.

— De sendte meg i fengsel. Men selv på det tidspunktet tenkte jeg ikke på å reise tilbake til Gambia. Så gikk de inn i fengselet med en kjepp og slo folk som dyr. Noen ganger tok de pengene dine og hvis du hadde fine klær. De knuste tennene mine. Så jeg godtok å reise tilbake til Gambia, sa en av migrantene.

En annen forklarte: — Jeg hadde ingen sjanse til å be om beskyttelse i Libya eller andre steder. Jeg ble kun tilbudt å reise hjem.

Uholdbar situasjon

Siden 2015 har mer enn 60 000 migranter i Libya blitt repatriert gjennom programmer for «assistert retur» til forskjellige land i Afrika og Asia, inkludert minst 3 300 gambiere som har returnert siden 2017.

— Libya og involverte stater bør ta umiddelbare skritt for å raskt løse denne uholdbare, samvittighetsløse situasjonen", understreket Al-Nashif. Libyske myndigheter bør umiddelbart avslutte alle brudd og misbruk av migranters rettigheter, la hun til.

Den fungerende menneskerettighetssjefen bekreftet at andre stater også har et ansvar for å trappe opp og gi mer beskyttelse til migranter som er fanget i Libya, ved å øke trygge og regelmessige adgang til deres land.