Hva er FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF)?

Hvis du følger med på utviklingsspørsmål, har du kanskje hørt om FNs største sommerbegivenhet – «HLPF» – som går av stabelen 14.–23. juli. Her er fem ting du bør vite om FNs høynivåforum om bærekraftsmålene.

Fra 14. til 23. juli samles verdens land for å vurdere innsatsen mot oppnåelsen av FNs bærekraftsmål. Men hva er HLPF, og hvorfor er dette høynivåforumet så viktig? Foto: UN Photo/Loey Felipe

Av Iselin Danbolt

Publisert: 09. July 2025

1. Hvorfor kalles dette møtet for HLPF?

HLPF står for «High-Level Political Forum» og er et toppmøte som holdes i New York hver sommer. Forumet består av delegater fra FNs medlemsland, multilaterale partnere, privat sektor, akademia og sivilsamfunn.

HLPF er FNs viktigste plattform for bærekraftig utvikling, og forumet har en sentral rolle i oppfølgingen og gjennomgangen av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling og bærekraftsmålene på globalt nivå.

Dette forumet setter også dagsordenen for FNs generalforsamling (som vi ofte kaller for «UNGA») som finner sted i september.

2. Når ble HLPF-forumet opprettet?

FNs konferanse om bærekraftig utvikling i 2012 (Rio+20) etablerte mandatet til FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF). Dette kan man se i møtets resultatdokument eller «Fremtiden vi vil ha» på norsk.

Forumets første møte ble holdt 24. september 2013. Det erstattet Kommisjonen for bærekraftig utvikling, som samlet seg årlig siden 1993.

HLPFs format og alt som har med de organisatoriske sidene er skissert i FNs generalforsamlingsresolusjon 67/290.

3. Hva skjer under HLPF?

Forumet møtes årlig – som en del av arbeidet til FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC). Forumet vedtar mellomstatlige fremforhandlede politiske erklæringer, og land presenterer sin statusrapport mot å oppnå målene. Dette gjorde Norge i 2021.

Som regel holdes HLPF over åtte dager, inkludert et tredagers ministersegment, og hvert fjerde år deltar stats- og regjeringssjefer, i et to-dager langt toppmøte, under Generalforsamlingen. I 2023 ble dette toppmøtet holdt den 19. og 20. september, og var høydepunktet under UNGAs høynivåuke. Da vurderte stats- og regjeringssjefer fra verdens land den felles innsatsen for å nå alle 17 bærekraftsmål.

Flere rapporter og innspill legges frem og brukes i gjennomgangene og diskusjonene på HLPF. Disse inkluderer som regel generalsekretærens statusrapport om bærekraftsmålene, bidrag fra ECOSOCs kommisjoner og andre mellomstatlige organer og fora, hovedbudskapene fra lands gjennomganger på målene, samt diskusjonsdokumentene om årstemaet for HLPF, laget av de største gruppene og andre aktører.

4. Hva er på HLPF-agendaen i 2025?

I sommer finner HLPF sted 14.–23. juli i New York, med et høynivåsegment fra 21. til 23. juli. På den siste dagen skal en ministererklæring og forumets saksbehandlingsrapport vedtas. Høynivåsegmentet «glir over» i ECOSOCs høynivåsegment den 24. juli, som oppsummerer viktige budskap fra HLPF 2025.

Fem mål i kikkerten

HLPF vil gjennomgå i dybde flere viktig bærekraftsmål.

I år inkluderer dette mål 3 om god helse og livskvalitet, mål 5 om likestilling mellom kjønnene, mål 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst, og mål 14 om livet i havet. Mål 17 om samarbeid for å nå målene gjennomgås hvert år.

Land vil presentere innsatsen

37 land – inkludert Etiopia, Finland, India, Israel, Nigeria og Tyskland – vil presentere sin innsats for å nå bærekraftsmålene, som en del av de frivillige nasjonale vurderingene. Norges tur kommer til neste år, i 2026. I år vil Norge komme med innspill til flere av disse landenes vurderinger.

Løsninger må sikre at ingen blir etterlatt

Temaet for forumet vil være «Bærekraftige og inkluderende forsknings- og kunnskapsbaserte løsninger for 2030-agendaen og bærekraftsmålene, slik at ingen blir etterlatt».

Norske prioriteringer

Ifølge Utenriksdepartementet (UD), gir HLPF gode muligheter til å synliggjøre norske politiske prioriteringer nasjonalt og internasjonalt, og til å delta i diskusjoner om hvordan verden skal samarbeide om oppnåelsen av bærekraftsmålene.

Ifølge UD er multilateralt samarbeid og 2030-agendaen kritisk viktig, særlig nå som verden står ovenfor en rekke sammenhengende kriser. Derfor er det viktig for Norge støtter hele det multilaterale systemet for å sikre at det er godt rustet til å gi «drahjelp» som partner for lands innsats for bærekraftig utvikling. Nå som vi står overfor økt internasjonal polarisering og mistillit blir det enda viktigere å bygge broer av tillit og samarbeid på tvers av regioner. Det kreves både nytenking og internasjonal vilje til mer samarbeid om vi sikre fremgang på 2030-agendaen.

Det som mangler er forpliktende samarbeid, og sikre at vi ikke nedprioriterer bærekraftig utvikling, som er en forutsetning for å oppnå fred og sikkerhet. Klima, miljø, utvikling og sikkerhet må sees i sammenheng.

Den eneste løsningen er å opprettholde og sikre bredt eierskap til bærekraftig utvikling. Lokale, regionale og nasjonale myndigheter må bidra også gjennom samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer. Sivilt samfunn, privat sektor og akademia må inkluderes i arbeidet.

En sterk norsk delegasjon

Hvert år er Norge bredt representert på FNs høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF). Den norske delegasjonen ledes i år av Norges FN-ambassadør i New York, Merete Fjeld Brattested.

Delegasjonen består av representanter fra departementsfellesskapet og underliggende etater, samt sivilsamfunn, ungdom, akademia og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Bredden i delegasjonen reflekterer hvordan bærekraftarbeidet berører og engasjerer store deler av samfunnet.

I år er FN-sambandets seniorrådgiver Marcela Frugård en viktig del av den norske HLPF-delegasjonen.

Les mer om Frugårds tanker rundt HLPF på Forums sider: Bærekraftsmålene 10 år: – Globalt samarbeid avgjørende

5. Hvorfor er dette møtet så viktig i år?

Årets HLPF-sesjon skjer i en kritisk fase. Nå, som vi bare er fem år før 2030-fristen, haster det virkelig å trappe opp innsatsen. Av denne grunn er bakteppet for årets HLPF nedtelling til 2030: Å forvandle forpliktelsene om bærekraftig utvikling til handling og effekt.

Fremgang er mulig

I fjor ga FN-sjefen verden «strykkarakter» for fremgang på målene. Og situasjonen har ikke blitt veldig mye bedre. FN-sjefen har lagt frem sin 2025 rapport, og budskapet er klart: Endring er mulig, men innsatsen må trappes betydelig opp for å nå målene innen 2030.

I hans ferske rapport for 2025, står det at verden er i rute eller gjør «moderat fremgang» mot bare 35 prosent av de 137 delmålene med tilgjengelige data. Det vil si at verden bare er i rute for å nå 17 prosent av målene. Fremgangen på 47 prosent av målene er utilstrekkelig, og 18 prosent av målene viser en tilbakegang i forhold til utgangspunktet i 2015, som er dypt bekymringsverdig.

Samtidig er det viktig å fremheve de områdene der man faktisk har sett store skritt i rett retning. For eksempel, siden 2015 har den ekstreme fattigdommen i verden gått ned, til tross for de dyptgripende konsekvensene av den globale pandemien. Siden 2015 har antallet arbeidende fattige blitt redusert med 20 millioner mennesker. For første gang var over halvparten av verdens befolkning dekket av minst én sosial ytelse i 2023, en økning fra 42,8 prosent i 2015.

Dette viser at fremgang er mulig – med kloke politiske valg, et bedre kunnskapsgrunnlag og mer samarbeid på tvers av land og aktører.

Når Norge bærekraftsmålene?

Ingen land har nådd bærekraftsmålene. Åpenhet om utfordringer og dilemmaer og deling av kunnskap om løsninger er viktig for fremdrift. Men, hvordan går det her i Norge? De siste årene har rapporter vist at Norge kommer dårligere ut enn tidligere.

En fersk Stortingsmelding viser nå at Norge er på god vei til å nå de fleste bærekraftsmålene. Én hovedutfordring framover vil bli å minske landets altfor høye forbruk og utnytte mulighetene som ligger innenfor teknologi og innovasjon.

— Norge har forpliktet seg til å arbeide målrettet for å nå bærekraftsmålene innen 2030, understreker digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.

HLPF vil derfor ta for seg de spesielle utfordringene som land i spesielle situasjoner står overfor. Forumet vil utforske de regionale og lokale dimensjonene ved effektiv iverksettelse av bærekraftige, motstandsdyktige og innovative løsninger for bærekraftsmålene. Debatten vil legge til rette for utveksling av erfaringer, lærdommer, politisk veiledning, endringstiltak- og initiativer for å følge opp årets viktige samlinger og fjorårets Fremtidens toppmøte.

Veien videre

Fremover må man derfor ta tak i de bærekraftsmålene som ligger bakpå og der fremgangen er for skjør og ujevn, som for eksempel likestilling mellom kjønnene, matsikkerhet, tilgang til kvalitetsutdanning, færre kriger og konflikter, og anstendig arbeid for unge. Personer med nedsatt funksjonsevne står fortsatt i stor fare for å bli etterlatt. For å oppnå bærekraftsmålene for personer med nedsatt funksjonsevne innen 2030 må vi øke innsatsen med opptil 65 ganger, særlig når det gjelder universell utforming, sosial beskyttelse og antidiskriminering.

Dette året er spesielt viktig for FN, som nå også står midt i en enorm krise, i sitt 80. år. Årets HLFP er nært knyttet til flere sentrale hendelser i FN, som blant annet, den såkalte «Fremtidspakten» (fra Fremtidens toppmøte holdt i fjor) og 30-årsjubileet for Beijing-erklæringen – det mest ambisiøse veikartet for å oppnå likestilling – og FNs fjerde konferanse for «Finansiering for utvikling», som fant sted for noen uker siden i Sevilla, Spania. HLPF i år vil dermed være en viktig møteplass i etterkant av denne store finansiering for utvikling-konferansen.

Årets møte blir uten tvil en viktig arena for å drøfte hvordan disse kan sette fart på oppnåelsen av bærekraftsagendaen og sikre mer forpliktende samarbeid.