[[suggestion]]
Sikkerhetsrådet: Norges presidentskap oppsummert

Per 31. januar har ikke Sikkerhetsrådet utstedt noen presidentuttalelser, og kun en resolusjon har blitt vedtatt. Den handler om situasjonen på Kypros. Sikkerhetsrådet kom med fire presseuttalelser om terroristangrepene i Irak, De forente arabiske emirater, Colombia og Jemen i løpet av januar. 

Norges FN-ambassadør Mona Juul forventer at Sikkerhetsrådet også fornyer mandatet til FNs fredsbevarende styrke i Libya i dag, skriver News 218.

Ukraina-møte på tampen

Mandag 31. januar skal den spente situasjonen mellom Ukraina og Russland diskuteres i Sikkerhetsrådet etter forespørsel fra USA. Landets FN ambassadør Linda Thomas-Greenfield har lovet å presse Russland, skriver VG.

– Stemmene våre er samlet når de ber Russland forklare seg, sier FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield i et intervju med ABCs «This Week». Hun sikter til både seg selv og de andre medlemmene av Sikkerhetsrådet. 

FN-analytiker Richard Gowan sier at USA og allierte kan bruke Sikkerhetsrådet til å markere sin motstand mot Russlands aggresjon. Russland har presidentskapet i februar og kan forsøke å blokkere et slikt møte, men så lenge ni av de 15 medlemmene støtter et møte, kan USA tvinge frem en prosedural stemme om saken.  

Flere kvinner fikk taletid

En av Norges hovedprioriteringer i Sikkerhetsrådet er kvinner, fred og sikkerhet. Norge vil at kvinner skal bli inkludert og hørt i fredsprosesser og alle rom der politiske beslutninger tas. Mens det vanligvis er flest menn som orienterer Sikkerhetsrådet når landsituasjoner diskuteres, valgte Norge å bryte dette mønsteret og  invitere flere kvinner til å snakke i januar, skriver Tove Gravdal i Bistandsaktuelt.  

At FNs høykommissær for menneskerettigheter Michelle Bachelet fikk orientere Sikkerhetsrådet under debatten om kvinner, fred og sikkerhet – et av Norges signaturarrangementer under presidentskapet - var ikke selvsagt. Kina og Russland har vært kritiske til henne ettersom hun har kritisert Kina for menneskerettsbrudd og  ønsket å reise til Xinjang-provinsen for å undersøke situasjonen, ifølge Gravdal. I Sikkerhetsrådet sa menneskerettssjefen at det har blitt vanskeligere å være kvinnelig fredsaktivist nå enn før covid-19-pandemien, skriver Washington Post

Norge fikk også en tidligere soldat fra geriljagruppen FARC (som også var kvinne) til å orientere Sikkerhetsrådet under et møte om Colombia. Det er kun få uker siden USA tok geriljagruppen av sin terrorliste, så det var heller ingen selvfølge.  

Utenriksminister Anniken Huitfeldt ledet møtet om kvinner, fred og sikkerhet. Les Norges innlegg her.

Afghanistan 

Statsminister Jonas Gahr Støre ledet en debatt om Afghanistan i Sikkerhetsrådet. Debatten fant sted få dager etter det omdiskuterte dialogmøtet med Taliban og afghanske sivilsamfunnsorganisasjoner i Oslo. Over halvparten av landets befolkning vil trenge nødhjelp for å overleve i 2022. 

Statsministeren fortalte at møtet med Taliban “ikke var et tradisjonelt bilateralt møte” i sin tale, men hvor målet var å få Taliban i dialog med det afghanske sivilsamfunnet om landets fremtid. Han var også tydelig på at møtet ikke innebar noen internasjonal anerkjennelse av regimet som i praksis styrer Afghanistan.  

Den profilerte kvinne- og menneskerettsaktivisten Mahbouba Seraj deltok både på møtet i Oslo og i Sikkerhetsrådet. Hun snakket om dilemmaet om hvordan verden best kan snakke med Taliban og hjelpe sivilbefolkningen. Hun sa at det er viktig at FNs politiske oppdrag i Afghanistan (UNAMA) fungerer som øyne og ører på bakken, og at det internasjonale samfunnet må slutte å sende delegasjoner til landet som kun består av menn.   

Norge er også pennefører for Afghanistan i Sikkerhetsrådet, og har et spesielt ansvar for å følge opp arbeidet med denne landsituasjonen.  

Midtøsten

Utenriksminister Anniken Huitfeldt ledet den åpne debatten om fredsprosessen i Midtøsten. FNs spesialutsending for Midtøsten Tor Wennesland etterlyste handling for å forhindre at den økonomiske, sikkerhets- og politiske situasjonen i de okkuperte palestinske områdene blir enda verre. 

Norge understrekte sin støtte til en tostatsløsning under møtet. Utenriksministeren sa også at Israel må stanse all nybygging, utkastelser og ødeleggelser av palestinske hjem på palestinsk jord i sin tale.

Uttalelse om urban krigføring?

Det ble ingen felles uttalelse fra Sikkerhetsrådet om beskyttelse av sivile i urban krigføring, et møte statsminister Jonas Gahr Støre ledet. Sikkerhetsrådet vil fortsette forhandlingene om dette når Russland tar over presidentskapet 1. februar. 

Mer enn 50 millioner mennesker i verden er rammet av væpnet konflikt i byer og tettsteder. Når eksplosive våpen brukes i  tett befolkede områder, er rundt 90 prosent av de skadde og drepte uskyldige, de har ikke deltatt i å fremprovosere volden, fortalte FNs generalsekretær António Guterres på møtet.   

I sin tale til Sikkerhetsrådet foreslo statsminister Jonas Gahr Støre syv tiltak verdenssamfunnet og partene i konflikt må iverksette for å beskytte sivile i krig og væpnet konflikt i urbane områder. Les talen hans her

 

 

 

 

Abonner på nyhetsbrev: