Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at mer enn 700,000 mennesker tar selvmord hvert år. Det er én person hvert førtiende sekund.

For hvert selvmord er det anslagsvis rundt 20 andre som forsøker å ta selvmord, eller har alvorlige tanker om selvmord.

Millioner berøres som pårørende og etterlatte.

Å skape håp gjennom handling

Temaet for årets markering har som mål å redusere disse tallene. Det skal oppmuntre til handling – både fra samfunnet og hver enkelt.

— Å handle kan være å kontakte noen som er i nød, oppmuntre til forståelse eller dele erfaringene våre på en trygg måte, skriver International Association for Suicide Prevention (IASP), grunnleggeren av verdensdagen for selvmord.

— Våre handlinger, uansett hvor store eller små, kan gi håp til de som sliter. Vi kan alle spille en viktig rolle i å støtte de som opplever en selvmordskrise eller er etterlatt etter selvmord, skriver Verdens helseorganisasjon (WHO).

Selvmordsforebygging i Norge

I Norge har vi innført en såkalt nullvisjon for selvmord. Dette i form av en ny handlingsplan for forebygging av selvmord, som regjeringen la frem i 2020.

Tiltakene i handlingsplanen skal bidra til mer systematikk i arbeidet med selvmord, tidlig og god hjelp for personer i selvmordsrisiko, bedre hjelp til pårørende og mer forskning, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging.

I overkant av 600 personer begår selvmord hvert år i Norge. To av tre er menn. Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet. Mellom 5000 og 6000 etterlatte og nærstående berøres av selvmord hvert år (Tall fra FHI).

Markeringer av dagen

Verdensdagen for selvmordsforebygging arrangeres av IASP og støttes av Verdens helseorganisasjon.

I Norge er det LEVE – Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som har ansvar for markeringen. De markerer dagen over hele landet – med fagdager, politisk debatt, kulturarrangementer, lysmarkeringer, stands og lignende.

En del av FNs bærekraftsmål

Å forebygge selvmord er en viktig del av FNs arbeid for en bærekraftig verden. FNs bærekraftsmål nummer 3: «God helse og livskvalitet», har som delmål å redusere prematur dødelighet (forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer) med en tredel innen 2030. Dette gjennom forebygging og behandling, og ved å fremme mental helse og livskvalitet.

Trenger du noen å snakke med?

Her er en liste over hjelpetelefoner og nettsider:

Ved akutt fare for selvmord, ring 113 umiddelbart. Ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123
Hjelpetelefonen er et døgnåpent telefontilbud. Hjelpetelefonen har også tjenesten sidetmedord.no med døgnåpen chat.

Kirkens SOS: 22 40 00 40
En døgnåpen krisetjeneste også på helligdager. Kirkens SOS tilbyr en anonym og uforpliktende samtale på krisetelefonen eller kontakt via chat på nettsidene.

Foreldresupport: 116 123 (tast 2)
Foreldresupport er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste for omsorgspersoner som trenger hjelp, veiledning eller har behov for å lufte tankene sine med noen. Det er veiledere fra Mental Helses hjelpetelefon som svarer på henvendelsene.

Foreldrestøttelinjen: 905 70 575
Voksne for Barn tilbyr rådgivning om barn og unge på polsk, litauisk og russisk til østeuropeiske foreldre i Norge. De gir råd på telefon tirsdager kl. 16-19 og på e-post.

Alarmtelefonen: 116 111
Telefonen er for barn som blir utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep. Også voksne som er bekymret for barn og unge, kan ta kontakt med sentralen.

Tilbud til barn og unge

Barn og unge som trenger noen å snakke med kan ringe til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom: 800 33 321.

Det er også mulig å sende melding eller chatte via nettsidene: www.korspahalsen.no, Mental Helses www.sidetmedord.no eller Blå Kors sin tjeneste www.snakkompsyken.no.

Mer informasjon om psykisk helse