[[suggestion]]
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Et barn får en difterivaksine. AP/Hani Mohammed

­WHO har som en viktig oppgave å veilede og gi nasjonale myndigheter den kunnskapen de trenger ved et sykdomsutbrudd. Organisasjonen har bygget opp kunnskap om hvordan epidemier sprer seg og hvordan man redusere omfanget av dem gjennom erfaringer med korona og tidligere epidemier som SARS, svineinfluensa og MERS. WHO bidrar også med beskyttelsesmateriell og testutstyr til en rekke land, og til å finansiere forskning om epidemiene.

WHO arbeider for at alle folk skal ha den beste helsetilstanden som er mulig å oppnå. Organisasjonen har definert helse som en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lidelser.

WHO står bak undersøkelser, statistikk, analyser og publikasjoner. Organisasjonen jobber både ute i felt og direkte opp mot myndigheter, med alt fra vaksinasjonsprogrammer og utrydding av sykdommer til politisk påvirkning overfor tobakks- og sukkerindustrien.

«Det er en menneskerett å ha tilgang til rimelige helsetjenester», fastslår WHO. Likevel fører utgifter til helsetjenester til at millioner av mennesker hvert år havner under fattigdomsgrensen. Dette jobber organisasjonen for å endre. WHO støtter ikke medlemslandene økonomisk, men hjelper til å organisere arbeidet for å forbedre internasjonal helse og gir også råd om hvordan helsetjenester bør bygges opp og administreres.  

Så langt er WHOs største suksess utryddelsen av kopper som følge av vaksinering. Etter 1977 har ingen blitt diagnostisert med denne sykdommen. I dag er viktige satsingsområder utryddingen av poliomyellitt, kampen mot røyking og mot malaria.

WHO mobiliserer fagfolk og forskningsmiljøer over hele verden og er et internasjonalt forum for helsepolitiske og helsefaglige spørsmål.

Norge og Sverige er blant landene som gir mest økonomisk støtte til WHO i forhold til folketall.

Organisasjonens historie

Verdens helseorganisasjon startet sin virksomhet 7. april 1948. Det var den internasjonale helsekonferansen, som FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC, kalte sammen til i juni 1946, som førte til opprettelsen av WHO. Daværende helsedirektør i Norge, Karl Evang, var en av initiativtakerne. WHOs konstitusjon ble den første som alle FNs da 61 medlemsland signerte. 7. april markeres årlig som Verdens helsedag.

Tedros Adhanom Ghebreyesus ble valgt til WHOs generaldirektør på den internasjonale helsekonferansen i 2017. Gro Harlem Brundtland, tidligere statsminister i Norge, var generaldirektør fra 1998-2003.

Samtlige av FNs 193 medlemsland sender delegasjoner til World Health Assembly, som er WHOs høyeste beslutningsorgan. Forsamlingen holder møte hvert år i mai, for å planlegge budsjettene for organisasjonen og de ulike programmene den står bak.

Organisasjonen har hovedkvarter i Genève i Sveits og seks regionale kontorer. Det europeiske kontoret ligger i København. Mange beslutninger tas på regionalt nivå. Om lag 7000 helseeksperter jobber i WHO.

World Health Assembly utnevner også en president og en visepresident , og et styre som består av medisinsk kvalifiserte representanter fra 34 medlemsland. Norge satt i WHOs globale styre fra 2010–2013.

Siden FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 har WHOs hovedoppgave vært knyttet opp mot bærekraftsmål nummer 3, god helse.

 

Budsjett og økonomi

WHOs budsjett er på rundt 47 milliarder kroner. Rundt halvparten av pengene er frivillige bidrag. Norges frivillige bidrag i 2020 er på 225,5 millioner kroner. I tillegg betaler Norge 28 mill kroner i årlig medlemskontingent. Norge bidrar også med humanitære midler til Verdens Helseorganisasjons arbeid i kriser. 

Donasjoner fra ulike fond utgjør en stor del av WHOs budsjett globalt. I 2019 bidro Bill & Melinda Gates Foundation med over 5 milliarder kroner.  

Lær mer

FN og koronapandemien

WHOs egne sider

FNs bærekraftsmål 

Tema: Menneskerettigheter

Tema: Nødhjelp 

Abonner på nyhetsbrev: