Ikke-smittsomme sykdommer (non-communicable diseases, eller NCDs) utgjør en av de største helse- og samfunnsutfordringene i dette århundret. De viktigste blant dem er hjerte- og karsykdommer (som hjerteinfarkt og hjerneslag), kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer samt psykiske lidelser. Disse sykdommene tar nå flere liv enn smittsomme sykdommer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

En ny WHO-rapport fremhever effekten av pandemien på tilgang til medisiner som behandler NCDs. Den ser også på lands politikk og strategier for å både forutse og dempe forstyrrelsene som har treffer medisinske forsyningskjeder. Dette melder UN News.

Pandemimangel

Under pandemien opplevde mennesker som lever med kreft, hjertesykdommer, kroniske luftveissykdommer, diabetes og andre ikke-smittsomme sykdommer vanskeligheter med å få tilgang til medisinene sine. Den nye rapporten vurderer virkningen av pandemien på NCD-medisiner – fra produksjon, innkjøp og import, til levering, tilgjengelighet og rimelighet av legemidler.

— Covid-19-pandemien har forverret utfordringene som mennesker som lever med NCDer står overfor når det gjelder tilgang til livsviktige medisiner, sa Dr. Bente Mikkelsen, direktør for WHOs avdeling for ikke-smittsomme sykdommer.

Alvorlige konsekvenser

— Manges behandling ble avbrutt, som kan føre til alvorlige helsekonsekvenser. Det er derfor svært viktig at behandling og omsorg for personer som lever med NCD inkluderes i nasjonale tiltak og beredskapsplaner, men også at man finner innovative måter å iverksette disse planene, sa Mikkelsen.

Rapporten gir også innsikt og data som er nyttige for viktige interessenter i farmasøytiske forsyningskjeder, inkludert myndigheter, regulatoriske myndigheter, produsenter og privat sektor. Den viser også til retninger for fremtidig forskning for forbedret motstandskraft av systemet som gir viktig medisinering til pasienter rundt om i verden.

Åpenhet og transparens må bli bedre

Å forbedre gjennomsiktigheten av den generelle farmasøytiske informasjonsøkologien er utrolig viktig, ifølge rapporten. Dette er et nøkkelgrunnlag for pandemiplanlegging og -respons.

— Hvis vi ikke klarer å identifisere svakheter i den globale NCD-forsyningskjeden, kan vi ikke fikse dem, la WHO til.

Uten effektiv overvåking og datatransparens er det vanskelig å identifisere svakheter i den globale forsyningskjeden. Dette betyr at nasjonale helsesystemer må finne sine egne forsyningskjeder, men de får også ansvaret for å styrke og utvide varslingssystemer for medisinmangel, bygge inn fleksibilitet i regelverk, og minske handelshindringer.

Forbered deg på flere pandemier!

— Handling trengs for å styrke motstandskraften til medisinforsyningskjeder globalt og nasjonalt, mener Dr. Clive Ondari, direktør for helseprodukters retningslinjer og standarder ved WHO. Dette er nødvendig for å svare på dagens behov, og for å forberede seg på nye utfordringer, inkludert nødsituasjoner og pandemier, sa han.

Globalt brukes mer på medisiner for å behandle NCDs enn noen annen type medisin.

WHO understreker behovet for å fortsette å vurdere suksessene og fiaskoene til den globale forsyningskjeden mot forbedret NCD-medisintilgang og -tjenester, ettersom cocid-19-pandemien skrider frem i en ny fase.

En langsiktig strategi for å styrke tilgangs- og leveringsmekanismer under nødsituasjoner og dempe fremtidige utbrudd bør utvikles, understreker WHO. De legger særlig vekt på å sikre uavbrutt og bærekraftig tilbud av medisiner og produkter som trengs for å diagnostisere og behandle kroniske sykdommer.

— La oss ikke glemme: Covid-19 kan være i bakspeilet, men tilgang til NCD-medisiner er fortsatt utilgjengelig for mange, sa Dr. Mikkelsen.