Av Marcela Frugård
Publisert: 21. september 2022
Rapporten ble lansert onsdag denne uken, sammen med en ny dataportal som samler all data og statistikk WHO har om ikke-smittsomme sykdommer.
Begge ble sluppet på sidelinjen av den 77. sesjonen av FNs generalforsamling, på et arrangement arrangert av Verdens helseorganisasjon og Bloomberg Philanthropies.
Nøkkelfunn i rapporten
Ikke-smittsomme sykdommer (noncommunicable diseases; NCD) utgjør en av de største helse- og samfunnsutfordringene i dette århundret, ifølge WHO.
De viktigste blant dem er hjerte- og karsykdommer (som hjerteinfarkt og hjerneslag), kreft, diabetes og kroniske luftveissykdommer samt psykiske lidelser. Sammen står de for nesten tre fjerdedeler av dødsfallene i verden.
Hvert år dør 17 millioner mennesker under 70 år av ikke-smittsomme sykdommer. 86 prosent av dem bor i lav- og mellominntektsland. Mange av disse tidlige dødsfallene kan unngås, men mangel på bevissthet rundt temaet, gjør at det ikke iverksettes gode nok tiltak, ifølge WHO.
Landsspesifikke data
I den nye dataportalen deler WHO statistikk, risikofaktorer og helsepolitiske tiltak, fra 194 land, for å vise mønstre og trender. Portalen gir mulighet til å sammenligne data på tvers av nasjoner og/eller innenfor geografiske regioner, og til å utforske data om spesifikke sykdommer – sammen med viktige risikofaktorer.
I Norge er det estimert at 87 prosent av alle dødsfall er knyttet til NCD-sykdommer. Sjansen for å dø tidlig av en ikke-smittsom sykdom, er imidlertid bare 9 prosent. Se alle tallene for Norge her.
Vil iverksette hastetiltak
— Rapporten er en påminnelse om omfanget av trusselen ikke-smittsomme sykdommer utgjør, sa WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus, under lanseringen.
Han oppfordret samtidig globale ledere til å iverksette hastetiltak mot NCD-sykdommer.
— Det finnes kostnadseffektive og globalt anvendelige NCD-strategier som hvert land, uansett inntektsnivå, kan og bør ta i bruk, for å redde liv og spare penger, understreket han.
For å fremskynde handlingen, fornyet han den toårige utnevnelsen av Michael R. Bloomberg som WHOs globale ambassadør for ikke-smittsomme sykdommer og skader.
Riktig tidspunkt
Per dags dato er det bare en håndfull land som er i rute for å nå FNs bærekraftsmål 3: «God helse og livskvalitet» – å redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredjedel innen år 2030, gjennom forebygging og behandling.
Dette til tross for at ikke-smittsomme sykdommer befinner seg i kjernen av bærekraftig utvikling: Målene om forebygging og behandling av NCD-er, er en ypperlig mulighet for investeringer som kan gi stor økonomisk vekst i lav- og mellominntektsland, skriver UN News.
På det som kan betegnes som et kritisk tidspunkt for folkehelsen, fremhever WHO at informasjonen fra den nye rapporten gir en sjanse til å løse problemet, og investere mer i forebygging:
— Å investere 18 milliarder dollar i året, i alle lav- og mellominntektsland, kan generere netto økonomiske fordeler på 2,7 billioner dollar innen 2030.
Å forebygge ikke-smittsomme sykdommer er nøkkelen til å nå en rekke bærekraftsmål:
Bærekraftsmål 1: «Utrydde fattigdom»
Fattigdom og ikke-smittsomme sykdommer er nært tilknyttet.
Bærekraftsmål 2: «Utrydde sult»
Å utrydde alle former for feilernæring, inkluderer også forebygging av fedme og overvekt.
Bærekraftmål 3: «God helse og livskvalitet»
Universell helsedekning kan ikke oppnås uten at vi også forebygger og behandler ikke-smittsomme sykdommer.
Bærekraftsmål 4: «God utdanning»
Utdanning øker forståelsen av helse- og risikofaktorer, og skolemiljøet kan i seg selv utformes for å fremme god helse og trivsel.
Bærekraftsmål 5: «Likestilling mellom kjønnene»
Kjønn påvirker menneskers risiko for å utvikle eller dø av en ikke-smittsom sykdom. Menn og kvinner er eksponert for ulike risikofaktorer, og samhandler med helsesystemet på helt forskjellige måter.
Bærekraftsmål 10: «Mindre ulikhet»
Både innenfor og på tvers av land betyr ulikhet at lavinntektsgrupper ofte blir uforholdsmessig påvirket av ikke-smittsomme sykdommer og risikofaktorer.
Bærekraftsmål 11: «Bærekraftige byer og lokalsamfunn»
Mer enn halvparten av verdens befolkning bor nå i byer, som kan utformes for å gjøre det enklere å leve et bærekraftig og sunt liv.
Bærekraftsmål 12: «Ansvarlig forbruk og produksjon»
Ikke-bærekraftige matsystemer er en byrde for både kloden og folkehelsen.
Det er flere lenker mellom bærekraftsmålene og ikke-smittsomme sykdommer, men dette oppsummerer de viktigste.
Kilde: WHO