Konvensjon om begrensning av statsløshet
Konvensjonen skal hjelpe stater å sikre statsløse tilgang til statsborgerskap, og forebygge at mennesker blir statsløse i utgangspunktet.
-
Vedtatt
- 30.08.1961
-
Trådt i kraft
- 13.12.1975
-
Ratifisert av Norge
- 11.08.1971
-
Les mer på engelsk
- Convention on the Reduction of Statelessness
Per 7. juli 2023 har 78 land sluttet seg til avtalen.
Om konvensjonen
Konvensjonen om begrensning av statsløshet er en del av folkeretten som skal sikre at alle mennesker har rett til å være statsborger i et land.
I konvensjonen står det at statene må ha lover som forhindrer at noen blir statsløse.
En av de viktigste reglene i konvensjonen er at barn skal bli statsborger i det landet de er født i, hvis de ikke har en annen nasjonalitet.
En av to konvensjoner om statsløses rettigheter
Sammen med FNs konvensjon for statsløses stilling utgjør konvensjonen om begrensning av statsløshet de viktigste folkerettslige reglene for statsløse.
Konvensjonene bidrar til at artikkel 15 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter blir oppfylt. Den sier at det er en menneskerett å ha en nasjonalitet.
Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som passer på at landene som har sluttet seg til konvensjonen følger det som står i den.