I dag har én av 74 mennesker i verden blitt tvunget på flukt. Tallet inkluderer både flyktninger og asylsøkere, samt de 62,5 millioner menneskene som er internt fordrevne i sine egne land.
I mai 2023 var det anslått at mer enn 110 millioner mennesker er på flukt i verden på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, klimakriser, menneskerettsbrudd eller hendelser som rører ved den offentlig orden.
Flyktningsituasjonen i verden, ved utgangen av 2022
I slutten av 2022 var 108,4 millioner mennesker i verden på flukt, som er mer enn 19,1 millioner flere enn i slutten av 2021. Av disse var:
- 35,3 millioner flyktninger som krysset en landegrense
- 5,4 millioner asylsøkere
- 5,2 millioner kvinner, menn og barn med behov for internasjonal beskyttelse, inkludert beskyttelse mot tvangsretur, samt tilgang til grunnleggende tjenester på en midlertidig eller langsiktig basis i et annet land. De har da blitt tvangsforflyttet på tvers av internasjonale grenser, men faller ikke under andre kategorier
- 62,5 millioner mennesker som var fordrevne i sine hjemland på grunn av konflikt, vold eller klimakriser.
Kilde: FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin rapport 2022 Global Trends
Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsakene til at mennesker flykter. Klimaendringene bidrar også til at folk må forlate hjemmene sine og gjør livet i mange konfliksoner vanskeligere. Politiske løsninger er nødvendig for å redusere antallet flyktninger, og sørge for bedre levekår for mennesker.
Krigen i Ukraina var den største pådriveren for fordrivelse i 2022
Mennesker som flyktet fra krigen i Ukraina steg fra 27 300 ved slutten av 2021 til 5,7 millioner ved slutten av 2022 – den raskeste utstrømmingen av mennesker på flukt noe sted siden andre verdenskrig. Mennesker på flukt fra Afghanistan var også høyere ved utgangen av 2022 på grunn av nye estimater av afghanere som nå er i Iran, og mange av disse har kommet tidligere år. Man har også sett et oppsving i rapporterte mennesker på flukt fra Colombia og Peru av kvinner, menn og barn fra Venezuela. De fleste av disse menneskene blir sett på som som «andre med behov for internasjonal beskyttelse», og nå bor i Colombia eller Peru.
Anslag for 2023: Piler peker nedover
Så langt i 2023 har situasjonen og tvangsflyttingstrenden rundt om i verden blitt enda verre. Konflikten i Sudan har utløst nye utstrømmer, og presset den globale totalen til anslagsvis 110 millioner kvinner, menn og barn som er fordrevne.
52 prosent av alle flyktninger og andre mennesker med behov for internasjonal beskyttelse i 2022 kom fra bare tre land: Syria (6,5 millioner kvinner, menn og barn), Ukraina (5,7 millioner kvinner, menn og barn), Afghanistan (5,7 millioner kvinner, menn og barn).
Flertallet av verdens flyktninger – 70 prosent – bor i land som grenser til eget hjemland. 76 prosent av alle på flukt som har krysset en grense til et naboland befinner seg i lav- og mellominntektsland, og mange av disse landene er også kriseområder.
Av det totale antallet mennesker på flukt, fikk 27 prosent innvilget asyl i de minst utviklede landene i verden.
Ved utgangen av 2022 var Tyrkia det landet som har tatt imot flest av verdens flyktninger (3,6 millioner flyktninger), etterfulgt av Iran (3,4 millioner), Colombia (2,5 millioner mennesker), Tyskland (2,1 millioner) og Pakistan (1,7 millioner).
Kilder: Flyktningregnskapet 2023; Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne; UNHCR Global trends, UNRWA
Les mer om kilder og metodikk for statistikken her
Hva er definisjonen på flyktninger, internt fordrevne og statsløse?
Hva er en flyktning?
FNs flyktningkonvensjon definerer hva en flyktning er. Der står det at du er en flyktning hvis:
- du er utenfor ditt eget hjemland
- du ikke kan eller tør få beskyttelse i, eller returnere til, ditt eget hjemland
- dette er fordi du frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger i ditt eget hjemland
Det betyr at det kun er personer som har forlatt hjemlandet sitt som regnes som flyktninger i internasjonal rett.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) betrakter personer som flyktninger når deres hjemland ikke kan eller vil gi dem beskyttelse, og de risikerer å bli utsatt for forfølgelse i strid med menneskerettighetene.
UNHCR mener det er spørsmålet om hvorvidt en person trenger internasjonal beskyttelse som er viktigst – ikke hvem som står bak forfølgelsen. Hvorvidt det er din egen regjering, en militsgruppe eller et familiemedlem som står bak forfølgelsen spiller ikke noen rolle for om du skal anses som en flyktning etter internasjonal rett.
Personer som flykter fra hjemlandet sitt må søke om asyl eller beskyttelse i et annet land. I folkerettslig forstand regnes du som flyktning hvis du oppfyller kriteriene i flyktningkonvensjonen - uavhengig av om du har fått opphold i landet du har flyktet til. De fleste stater kaller deg imidlertid asylsøker fram til asylsøknaden er behandlet. Hvis søknaden blir innvilget kalles du en flyktning av statene.
Hva er en internt fordrevet person?
Reglene og rettighetene i FNs flyktningkonvensjon gjelder altså kun for dem som har flyktet til et annet land. Men flesteparten av menneskene som er på flukt i dag er på flukt i sitt eget hjemland. Disse kalles internt fordrevne personer (IDP).
Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke regnet som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land. Dette står i FNs retningslinjer for internt fordrevne (1998).
Internt fordrevne faller ofte mellom to stoler. Deres egne myndigheter kan, eller vil ikke gi dem god nok beskyttelse, og de har ikke krav på internasjonal beskyttelse gjennom flyktningkonvensjonen. Dette betyr ikke at internt fordrevne ikke har rettigheter. Internt fordrevne har de samme menneskerettighetene som alle andre. I tillegg fastsetter FNs retningslinjer for internt fordrevne både de internt fordrevnes rettigheter, og myndigheter og opprørsstyrkers plikter i alle fluktens faser. Retningslinjene er ikke juridisk bindende, men er basert på internasjonale menneskerettigheter og humanitære prinsipper.
Hva betyr det å være statsløs?
En person som er statsløs er ikke anerkjent som statsborger i noe land. FN vet ikke hvor mange mennesker som er statsløse, men anslår at det er over ti millioner statsløse i verden. Mens flyktninger og internt fordrevne får mer oppmerksomhet, blir statsløse ofte glemt.
Det er flere årsaker til at mennesker er statsløse:
- at bestemte grupper i samfunnet blir diskriminert i landets lover, eller at lovene er mangelfulle, for eksempel:
- at barn som er født i utlandet verken kvalifiserer til statsborgerskap i foreldrenes hjemland, eller landet de ble født i.
- hele 27 land i verden tillater ikke at statsborgerskap arves fra mor. Dersom faren er ukjent, død eller statsløs blir barnet også statsløst
- at ikke alle innbyggere blir definert som statsborgere når en stat blir selvstendig
- at det pågår rettslige konflikter mellom stater
I tillegg er mange statsløse på flukt fra konflikter.
Statsløshet får store konsekvenser for dem det gjelder. Statsborgerskap er nemlig en forutsetning for full deltakelse i samfunnet. For eksempel er det kun statsborgere som kan stemme ved valg.
I praksis brytes også mange menneskerettigheter fordi statsløse personer ofte mangler pass og andre identitetspapirer, og blir forfulgt og holdt til fange fordi de er statsløse. Det er også vanlig at statsløse nektes tilgang til utdanning og helsetjenester.
FN anerkjenner statsløshet som et alvorlig problem, og har vedtatt to konvensjoner om statsløshet.
Andre viktige begreper om flyktninger og asyl
Er det forskjell på en flyktning og en asylsøker? Hva er egentlig en kvoteflyktning? Her finner du noen sentrale begreper om flyktninger og asyl.
Viktige begreper om flyktninger og asyl
Asyl er et ukrenkelig fristed. I Norge gis asyl til personer som defineres som flyktninger ifølge flyktningkonvensjonen, og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling/straff ved tilbakevending. I dag brukes også begrepet beskyttelse i stedet for asyl.
En asylsøker er en person som kommer til et land på egen hånd, og som søker om asyl ved ankomst eller kort tid etter. Personen kalles gjerne "asylsøker" fram til søknaden hans/hennes er behandlet.
Alle mennesker har rett til å søke om asyl i et annet land. Denne rettigheten står i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter, artikkel 14:
Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse
I tillegg er retten til å søke asyl en sedvaneregel i internasjonal folkerett. Det betyr at den gjelder for alle land - uavhengig av om de har sluttet seg til noen konvensjoner der regelen står.
En enslig mindreårig er en asylsøker, flyktning eller en person med opphold på humanitært grunnlag som er under 18 år. Han eller hun er i landet uten foreldre, eller andre omsorgspersoner
En flyktning er ifølge FNs flyktningkonvensjon en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for å regnes som flyktning.
I Norges utlendingslov gis det flyktningstatus til dem som defineres som flyktninger i flyktningkonvensjonen, og dem som står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling/straff hvis de reiser tilbake.
FNs flyktningkonvensjon er en internasjonal avtale om flyktningers rettsstilling. Avtalen trådte i kraft 28. juli 1951. Alle landene som har sluttet seg til avtalen er folkerettslig forpliktet til å følge den. Norge er ett av 145 land som har sluttet seg til flyktningkonvensjonen.
UNHCR leder og koordinerer det internasjonale arbeidet for å beskytte og hjelpe mennesker på flukt. De jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger.
Internt fordrevne er personer eller grupper som har blitt tvunget til å forlate hjemstedet sitt på grunn av konflikt, vold, brudd på menneskerettighetene eller naturkatastrofer. Internt fordrevne blir ikke regnet som flyktninger fordi de ikke har krysset en landegrense, men er på flukt i sitt eget land.
En kvoteflyktning er det samme som en overføringsflyktning - se definisjon lengre nede på siden.
En person som migrerer - se "migrasjon".
Et begrep for forflytning av enkeltmennesker eller grupper. Begrepet brukes særlig for forflytninger over landegrensene (internasjonal migrasjon). I jussen skilles det ofte mellom (frivillig) migrasjon og migranter på den ene siden (folk som migrerer på grunn av arbeid, studier eller familiegjenforening), og (tvungen) fordrivelse og fordrevne på den andre siden (for eksempel flyktninger).
Non-refoulement er det viktigste prinsippet i internasjonal flyktningrett, som supperleres av menneskerettighetsjussen. Det innebærer at ingen må sendes tilbake til et område der det er fare for liv eller frihet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe.
En asylsøker som ikke anses som flyktning, men som likevel har behov for beskyttelse (for eksempel på grunn av humanitære forhold ved retur), kan få opphold på humanitært grunnlag. En slik oppholdstillatelse gjelder vanligvis for ett år om gangen, og må fornyes hvert år. Etter tre år får personen det gjelder vanligvis permanent oppholdstillatelse.
Overføringsflyktninger kalles også kvoteflyktninger. Det er personer som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mener trenger beskyttelse, men som verken kan returneres til hjemlandet sitt, eller integreres i landet de har flyktet til. UNHCR har inngått avtaler om overføringsflyktninger med noen land, deriblant Norge, og søker på flyktningenes vegne om at de kan overføres til disse landene som kvoteflyktninger.
Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger/kvoteflyktninger Norge skal ta imot, for perioder på tre år av gangen. Utlendingsdirektoratet (UDI), i samarbeid med andre etater som Politiets sikkerhetstjeneste (PST), velger hvilke flyktninger som skal få komme til Norge, og organiserer reisen for dem. På forhånd har UDI avklart hvilke kommuner flyktningene skal bo i.
Kilder: Utlendingsdirektoratet og Flyktninghjelpen. Flyktninghjelpen har en mer utfyllende liste med begrepsforklaringer, den finner du her.
FNs flyktningkonvensjon: flyktningers rettigheter
Det er en menneskerett å søke om beskyttelse i et annet land. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse.
FNs verdenserklæring for menneskerettigheters artikkel 14
FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt i 1951. Sammen med tilleggsprotokollen fra 1967 er flyktningkonvensjonen det viktigste beskyttelsesinstrumentet for verdens flyktninger. I konvensjonen står det hvem som kan anses som å være flyktninger, om beskyttelse mot retur, og hvilke rettigheter flyktninger har.
Flyktninger har rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter tortur eller forfølgelse. Dette prinsippet kalles "non-refoulement", og er det viktigste prinsippet i internasjonal flyktningrett.
I tillegg har flyktninger rett til å få oppfylt grunnleggende menneskerettigheter, som for eksempel
- religions- og bevegelsesfrihet
- retten til arbeid
- utdanning og reisedokumenter.
Flyktninger har også rett til å ikke bli sendt tilbake til et land der de frykter forfølgelse (non-refoulement) Det er staten som tar imot flyktninger som har ansvaret for at disse rettighetene blir oppfylt.
Flyktningkonvensjonen gjelder for alle land som har sagt at de skal følge den. Dette kalles at landene "ratifiserer" konvensjonen. Disse landene har ratifisert flyktningkonvensjonen.
I 2018 vedtok FN en global avtale om flyktninger som land kan velge å slutte seg til. Avtalen gir et rammeverk som skal hjelpe land til å samarbeide bedre om å håndtere internasjonale flyktningestrømmer, og gi flyktningene bedre beskyttelse.
Hva gjør FN for flyktninger?
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
I 1950 opprettet FN en høykommissær for flyktninger (UNHCR) for å hjelpe mennesker på flukt etter andre verdenskrig. I dag leder og koordinerer UNHCR det internasjonale arbeidet for å håndtere flyktningkriser, finne løsninger, og beskytte mennesker på flukt. UNHCR jobber for at alle skal kunne utøve sin rett til å søke tilflukt i et annet land, og at alle flyktninger får den humanitære hjelpen de trenger. UNHCR jobber også for statsløse personer og internt fordrevnes rettigheter. I tillegg har UNHCR ansvar for å følge med på at statene som har ratifisert flyktningkonvensjonen overholder denne avtalen.
FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)
FN har en egen organisasjon som arbeider for de over fem millioner registrerte palestinske flyktningene som bor i Palestina (Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gazastripen) og i nabolandene Jordan, Libanon og Syria. UNRWA tilbyr blant annet utdanning, helsetjenester, sosiale tjenester og nødhjelp til flyktningene.
For tilbakemelding eller spørsmål, kontakt:
