I 2012 vedtok FNs generalforsamling å gjøre 20. mars til den internasjonale dagen for lykke (A/RES/66/281).

Dagen markeres for å understreke at lykke og velvære er et universelt mål for alle mennesker på jorda, og at dette må tas hensyn til i medlemslandenes nasjonale planer.

Det var landet Bhutan som var forkjemperen for å innføre en internasjonal dag for lykke. Bhutan har lenge vært opptatt av begrepet lykke, og har ansett verdien av lykke eller glede som viktigere enn bruttonasjonalprodukt (BNP) siden tidlig på 1970-tallet. De har også innført begrepet bruttonasjonallykke, som de bruker for å måle landets tilstand.

FNs lykkerapport og lykkeindeks

I forbindelse med den internasjonale dagen for lykke utgir FNs Sustainable Development Solutions Network (SDSN) en lykkerapport ved navnet World Happiness Report. Her presenteres en indeks som rangerer land etter hvor lykkelig befolkningen er. Omtrent 3000 mennesker i hvert land blir spurt om å vurdere sitt nåværende liv på en skala fra 0 til 10, hvor 0 er det verste mulige livet og ti er det beste mulige livet. Jo nærmere landets score er 10, desto lykkeligere er befolkningen.

I tillegg til å lage en rangering, forsøker rapporten å forklare hvorfor lykkenivået varierer mellom land. De seks forholdene som forklarer forskjellene er:

  • Inntekt, målt i BNP per innbygger (PPP).
  • Forventet antall leveår med god helse.
  • Omsorg, basert på om personer har slektninger eller venner de kan regne med å få hjelp fra når de trenger det.
  • Frihet til å kunne velge å leve det livet du ønsker å leve.
  • Generøsitet, basert på om befolkningen gir penger til veldedige formål.
  • Korrupsjon, basert på hvor mye korrupsjon befolkningen tror det er i samfunnet.

Lykkeindeksen publiseres hvert år på den internasjonale dagen for lykke.

Se lykkeindeksen her

Les mer om lykke og FN

Les mer om World Happiness Report her

Om FNs generalforsamling