-
Offisiell kampanjeside (Engelsk)
Verdens miljødag skal oppmuntre til bevissthet og handling for å beskytte miljøet vårt.
Verdens miljødag er verdens største miljømarkering. Dagen skal mobilisere til handling fra alle verdenshjørner, for å feire, beskytte og gjenopprette planeten vår.
Verdens miljødag 2023: Solutions to plastic pollution
Årets miljødag markeres under temaet «Solutions to plastic pollution», som handler om å finne en løsning på forsøpling og forurensing av plast.
Mer enn 400 millioner tonn plast produseres hvert år over hele verden. Halvparten brukes kun én gang, og mindre enn 10 prosent er gjenvunnet.
Rundt 19-23 millioner tonn plast havner i innsjøer, elver og hav årlig. Det tilsvarer vekten av 2200 Eiffeltårn.
Mikroplast – bittesmå plastpartikler opp til 5 mm i diameter – finner veien til mat, vann og luft. Det er anslått at hver enkelt får i seg mer enn 50 000 plastpartikler per år, og mange flere hvis innånding tas med.
Kassert eller brent engangsplast skader menneskers helse og det biologiske mangfoldet. Det forurenser alle økosystemer fra fjelltopper til havbunnen.
Det er på tide at myndigheter og bedrifter oppskalerer tiltakene for å løse denne krisen, og fremskynder overgangen til sirkulær økonomi. Det er på tide å #BeatPlasticPollution.
«Kode rød» for menneskeheten
FNs generalsekretær António Guterres har uttalt at dagens miljøsituasjon er en «kode rød» for menneskeheten. Bevisene finner vi rundt oss – økte klimaendringer, tap av naturmangfold, tap av biologisk mangfold, økt forurensning og økt avfall.
For å kunne redde planeten må vi endre både samfunnet og økonomien til å være mer inkluderende, mer rettferdig og mer i takt med naturen.
Den gode nyheten er at løsningene og teknologien finnes – og blir stadig rimeligere. Verdens miljødag setter søkelyset på klimatiltak, naturtiltak og forurensningstiltak. Mange av disse tiltakene kan kun gjennomføres av store aktører: nasjonale og lokale myndigheter, finansinstitusjoner, bedrifter, internasjonale organisasjoner og andre med makt til å endre politikk og regler, sette ambisjoner og finne bedre løsninger.
Det er kun gjennom solid innsats fra alle verdens land at vi kan oppnå miljøendringen som trengs for å sikre en bærekraftig fremtid for alle.
Visste du at?
- Gapet mellom et forbruk tilpasset klimautfordringene og hva vi faktisk forbruker, øker. Anslåtte tilpasningskostnader fortsetter å stige og vil stige ytterligere om vi ikke intensiverer innsatsen raskt.
- For å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C innen slutten av århundret, må vi halvere de årlige klimagassutslippene innen 2030.
- Forringelse av økosystemer påvirker livskvaliteten til anslagsvis 3,2 milliarder mennesker, eller 40 prosent av verdens befolkning.
- Ni av ti mennesker i verden puster inn forurenset luft. Dette fører til rundt 7 millioner for tidlige dødsfall hvert år, hvorav 600 000 av er barn. Dette tallet kan potensielt doble seg innen 2050.
- Hvis vi fortsetter som før kan årlig plastavfall i havet nesten tredobles fra 9-14 millioner tonn i 2016 til 23-37 millioner tonn innen 2040.
- Hadde hele verdens befolkning hatt samme forbruksnivå som Norge, ville vi hatt behov for 3,4 jordkloder.
Klimapanelets siste rapport
FNs klimapanel kommer med rapporter med 5-6 års mellomrom. Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel (2021-2023) består av tre delrapporter og en synteserapport.
- Delrapport 1: Fysiske klimaendringer – det naturvitenskapelige grunnlaget
- Delrapport 2: Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet
- Delrapport 3: Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler
Disse tre delrapportene er sydd sammen til en synteserapport som ble lansert 20. mars 2023.
Store mengder plast og annet avfall havner i havet og kan føre til skade på dyr og mennesker. Foto: Unsplash/Naja Bertolt Jensen
Feiret i over 50 år
Verdens miljødag er ledet av FNs miljøprogram (UN Environment), og markeres 5. juni hvert år. Miljødagen er den største globale plattformen for offentlig miljøreaksjon, og feires av millioner av mennesker over hele verden.
I år er det 51 år siden det første internasjonale møtet om miljø ble avholdt, nemlig FNs miljøkonferanse i 1972. Konferansen ble holdt i Stockholm, og kalles derfor Stockholmskonferansen. Det var her ideen om Verdens miljødag ble formalisert.
Stockholmskonferansen vedtok FNs miljøvernerklæring, og etablerte FNs miljøprogram (FNs organisasjon for bevaring av miljø).
Stockholmkonferansen resulterte også i opprettelsen av miljødepartementer og miljøbyråer rundt om i verden, og satte i gang prosessen for en rekke nye avtaler for å arbeide sammen, på tvers av landegrenser, for å beskytte miljøet.
Det var også her målene om fattigdomsbekjempelse og miljøvern ble knyttet sammen – noe som banet veien for dagens bærekraftsmål.
På denne strandsonen i Albania har det vokst seg et stort søppelberg som følge av menneskelig forbruk. Foto: Unsplash/Antonie Giret
FNs markering av dagen
Det er FNs miljøprogram (UN Environment) som har ansvaret for FNs markering av dagen, og dette gjør de i samarbeid med en ny storby eller et nytt land hvert år.
Temaet som blir belyst henger også sammen med miljøproblemer og utfordringer som byen eller landet har. Samtidig blir alle land, byer og lokalsamfunn oppfordret til å markere dagen der de er.
I 2023 er Côte D'Ivoire (Elfenbenskysten) offisiell vert for dagen. I Norge er det mange lokale markeringer på miljødagen.