Reint vatn er kanskje den viktigaste føresetnaden for god helse. Heile 1 av 4 personar i verda har ikkje tilgong til trygge kjelder for drikkevatn. Enda fleire manglar toalett og ordentlige sanitære forhold.

Klikk på eit delmål for å lese meir om det under

  • Delmål 6.1)

    Innan 2030 sørgje for likeverdig tilgang til trygt drikkevatn til ein overkomeleg pris for alle

  • Delmål 6.2)

    Innan 2030 sørgje for tilgang til tilstrekkelege og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særleg vekt på behova til jenter og kvinner og personar i utsette situasjonar

  • Delmål 6.3)

    Innan 2030 sørgje for betre vasskvalitet ved å redusere forureining, avskaffe avfallsdumping og mest mogleg avgrense utslepp av farlege kjemikaliar og materiale, halvere prosenten ubehandla spillvatn og i vesentleg grad auke gjenvinning og trygg ombruk på verdsbasis

  • Delmål 6.4)

    Innan 2030 vesentleg betre utnyttinga av vatn i alle sektorar og sikre berekraftig uttak av og tilgang til ferskvatn for å bøte på vassmangel og i vesentleg grad redusere talet på personar som blir ramma av vassmangel

  • Delmål 6.5)

    Innan 2030 innføre integrert forvaltning av vassressursar på alle nivå, mellom anna gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt

  • Delmål 6.6)

    Innan 2020 verne og byggje opp att vassrelaterte økosystem, inkludert fjell, skogar, våtmarker, elvar, vassførande bergartar og innsjøar

  • Delmål 6.a)

    Innan 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtta til å byggje opp kapasitet i utviklingsland innanfor verksemd og program som er knytte til vass- og sanitærforhold, mellom anna teknologi for vassoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vassressursar, behandling av avløpsvatn, gjenvinning og ombruk

  • Delmål 6.b)

    Støtte og styrkje medverknad frå lokalsamfunn for å betre forvaltninga av vass- og sanitærforhold

Ikkje berre er det nedverdigande og ubehageleg å ikke ha moglegheit til å gå på do, men det er også stor sjanse for spreiing av farlege sjukdommar når ein ikkje har moglegheit til å vareta god hygiene. 

Det finnes nok ferskvatn i verda om vi forvalter det på riktig måte, men økonomi og manglande infrastruktur står i vegen for at alle skal få tilgang. I tillegg fører befolkningsvekst og klimaendringar til at vassmangelen aukar fleire stader. Difor er det viktig at vi vernar dei drikkevatnkjeldene vi har, og at vi investerer i nye vatn- og sanitæranlegg i regionane der desse manglar.

Korleis ligg verda an?

Vatn er ein begrensa ressurs som stadig må delast på fleire personar og bruksområde. Å sikre at alle har tilgang til vatn er heilt avgjerande for vår overleving og berekraftig utvikling. 

Tilgang til vatn

Fleire har fått tilgang til trygge kjelder for drikkevatn dei siste fem åra. No har rundt 74 prosent av verda si befolkning tilgang til trygt drikkevatn. Her reknar ein at vasskjeldene er tilgjengeleg der ein bur, når ein treng dei og utan forureining. Til tross for denne positive utviklinga, så mangla to milliardar menneske tilgang til trygge kjelder for drikkevatn i 2020.  

  • Heile 2,3 milliardar menneske bur i land der ressursane for ferskvatn er under press. Av desse bur 721 millionar i land med høg eller kritisk vassmangel. 
  • Mangel på ferskvatn og dårleg kvalitet på vatnet påverkar og økosystema og naturgrunnlaget. Meir enn 80 prosent av våtmarksområda har gått tapt sidan førindustriell tid, og globalt sett er kvaliteten på vatnet i innsjøar dårleg.
Heile 771 millionar menneske manglar og tilgang til heilt grunnleggande vassressursar. Halvparten av desse bur i Afrika sør for Sahara. Foto: UN Photo/Ray Witlin

Tilgang til do

Fleire har fått tilgang til trygge toalett. I 2020 hadde 54 prosent av verda si befolkning tilgang til grunnleggande sanitæranlegg. Det betyr at ein ikkje treng å dele do med andre hushaldningar, og toaletta hindrar brukarane og deira umiddelbare miljø frå å kome i kontakt med avføringa. Sjølv om det går framover, manglar framleis 1,7 milliardar menneske tilgang på heilt grunnleggande toalettfasilitetar, og 494 millionar av dei går på do ute.  

Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport (2021)

Kva må verda gjere?

Verdas vassforbruk har auka med 600 prosent dei siste hundre åra, og aukar med ein prosent i året. Vi treng vatn i alle delar av samfunnet – til personleg forbruk, å produsere mat, energi, varer og tenester. 

Vi er ikkje i rute til å nå berekraftsmål 6. Løysningane er i stor grad politiske og må inkludere alle deler av samfunnet. 

  • Vi må investere meir i teknologi som hjelper oss å spare og utnytte vatnet meir effektivt, reinseanlegg og gjenbruk av vatn.
  • Landbruket og energiproduksjon treng mykje vatn. Nye løysningar kan gjere ein skilnad.
  • Å begrense klimaendringane er viktig for å beskytte vassressursane, og vi må verne om våtmarksområde, elver, innsjøar og vassbaserte økosystem.  
  • Finansiering av vass- og avlaupssystem i fattige land er viktig for å sikre trygt drikkevatn og toalett til alle.

Kjelde: UN Water 2021

Ei kvinne hentar vatn utanfor huset sitt i Aust-Timor. Foto: UN Photo/Martine Perret

Kva gjer Norge?

Kva gjer Norge bra?

I hovudsak har alle tilgang til reint vatn til drikke, personleg hygiene og gode toalettforhold i Norge. Vasskvaliteten er god, men Norge har utfordringar knytta til forureining og reinsing av avlaupsvatn.  

Kva gjer Norge ikkje så bra?

Norge må reparere gamle vassleidningar og -nett slik at kvaliteten på drikkevatnet held seg god og røra ikkje lekk. I gjennomsnitt lekk 30 prosent av vatnet ut før det når forbrukaren. Det same gjeld gamle kloakkavlaup. Norge må og få betre kjelder for reservevatn. 

Vi må gjere meir for å verne våtmarksområde, myrer og økosystem med ferskvatn. I Norge er 35 prosent av innsjøar og elver forureinsa eller skada. 

Kva gjer Norge internasjonalt?

I 2020 brukte Norge rundt 100 millionar kroner på vass- og avlaupsanlegg i utviklingsland. Vi hjalp kriseramma menneske i tolv land med tilgang til vatn og toalett.

Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021) 

Les kva regjeringa seier Norge skal gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 6

Ferskvatn er ein dyrebar ressurs vi må ta betre vare på. Foto: Unsplash/Jimmy Chang

Kva kan du gjere?

Berre det som skal i do, i do

Søppel som sanitærprodukt, kontaktlinser eller farlege kjemikaliar og medisinar skal ikkje bli skylja ned i toalettet. Reinseanlegga klarar ikkje samle opp alt, og det forureinar vatn, hav og strender.

Vel miljøvenleg sminke og såpe

Mange av hygieneprodukta og vaskemidla vi bruker inneheld stoff som er skadelege for miljøet. Vel heller produkt som er sertifisert miljøvenlege. Unngå sminke og hårpleieprodukt som inneheld mikroplast. Du kan finne ei oversikt her.

Miljøvenleg klesvask

Reduser utsleppa dine av mikroplast frå klesvask ved å velje klede av nedbrytelege, naturlege fibre. Du kan og putte syntetiske klede i vaskeposen guppyfriend, som sørgjer for at mikroplasten blir fanga opp og ikkje forsvinn ut i havet. Spar vatn ved å velje korte vaskeprogram, og vask kleda sjeldnare. Mange flekkar kan enkelt bli fjerna med ein fuktig klut. 

Plukk plast

Bli med på ein ryddeaksjon i naturen, eller arranger ein sjølv. Det ligg mykje søppel i naturen, og mykje av det endar opp i elver eller i havet om det ikkje blir fjerna. Mykje av plasten som hamnar i naturen er mikroplast. 

Spar på vatnet

Ta kortare dusjar, slå av vatnet mens du pussar tennene i staden for å la det renne, og reparer kraner som lekk. Ei kran som dryp kan lekke 11 000 liter vatn i året!  

Organiser deg 

Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.  

Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!

For spørsmål om berekraftsmåla, ta kontakt med:

Nicholas Wilkinson

Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene

nicholas.wilkinson@fn.no

+47 915 42 044