[[suggestion]]
Den internasjonale domstolen

Den internasjonale domstolen løser saker mellom stater

Den internasjonale domstolen ble til i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater. ICJ dømmer bare i saker mellom stater. Det betyr at enkeltpersoner, foreninger eller bedrifter ikke kan stilles for retten i ICJ. Det samme gjelder ikke-statlige aktører som for eksempel terrorgrupper eller opprørsbevegelser. 

Regelverket til ICJ er en del av FN-pakten.

Statene må godta behandling av ICJ

Ingen stater kan tvinges frem for ICJ, men dersom en stat først aksepterer at ICJ kan avgjøre en sak, så er staten pliktig til å gjøre som domstolen sier.

For at en stat skal kunne stilles for retten må den offisielt erklære at den godtar at ICJ kan dømme den. 73 stater har kommet med en slik erklæring (september 2017). I tillegg fins det mange konvensjoner som sier ICJ kan opprette en sak hvis konvensjonen brytes. Hvis en stat har skrevet under på en slik konvensjon har de også godtatt at ICJ oppretter en sak om det temaet konvensjonen gjelder.

De fleste sakene handler om grensetvister

ICJ har behandlet mer enn 120 ulike saker siden oppstarten i 1946. Svært mange av disse har handlet om omstridte grensedragninger mellom land, og rettigheter til økonomiske ressurser på havenes kontinentalsokler.

For eksempel har ICJ avgjort grensetvister mellom El Salvador og Honduras og mellom Kamerun og Nigeria. I 1993-94 behandlet domstolen en konflikt mellom Norge og Danmark om fiskerisonen mellom Jan Mayen og Grønland, hvor Danmark fikk delvis medhold.

ICJ har også uttalt seg om saker som

  • lovligheten av atomprøvesprengninger
  • gisseltaking
  • rett til asyl
  • miljøbeskyttelse
  • anvendelse av Folkemordkonvensjonen.

Rådgivende uttalelser skaper presedens

I tillegg til å opprette saker mellom stater kan ICJ komme med rådgivende uttalelser om folkerettslige spørsmål. Da må i så fall FNs generalforsamling eller FNs sikkerhetsråd be ICJ om å gjøre dette. Slike uttalelser har bidratt både til å avklare FNs juridiske rettigheter som organisasjon og medlemslandenes plikt til å delta i finansiering av fredsbevarende operasjoner.

En mye omtalt sak var da FNs generalforsamling i 2003 ba domstolen om å uttale seg om et politisk svært betent emne, nemlig lovligheten av muren som israelske myndigheter har bygd rundt og på det okkuperte palestinske området på Vestbredden. Denne uttalelsen blir fremdeles ofte brukt i debatter om konflikten mellom Palestina og Israel. Her finner du denne og andre rådgivende uttalelser.

Det står i statuttene at avgjørelser i ICJ ikke skal skape presedens for andre og senere saker, men dette skjer likevel ofte i praksis. Forsiktig bruk av presedens gjør det mulig for ICJ å ha innflytelse på utviklingen av internasjonal rett.

Hvem er dommere i Den internasjonale domstolen?

ICJ består av 15 dommere valgt for en periode på 9 år, hvorav fem oppnevnes hvert tredje år. Det er mulig å bli gjenvalgt inntil tre ganger.

FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd samarbeider om å velge dommere til Den internasjonale domstol. Kandidater til vervet må være kvalifisert for de høyeste juridiske embeter i sine hjemland, og samtidig ha anerkjent kompetanse i folkerett. På grunn av sin geografiske spredning reflekterer dommerne ulike juridiske systemer i verden når de tiltrer ICJ. De skal imidlertid ikke representere en bestemt stat når de utøver sitt embete.

Domstolen møtes i lukkede rom, og vedtak besluttes ved vanlig flertall. En domsavsigelse vil inneholde både en begrunnelse for beslutningen og eventuelle dissenser fra de dommerne som utgjør mindretallet i avgjørelsen. På grunn av økende saksmengde de siste tiårene, har ICJ innført en prosedyre der noen saker kan avgjøres av grupper på tre-fem dommere.

Norske dommere i ICJ

To nordmenn har så langt vært dommere i ICJ: Helge Klæstad og Jens Evensen. Klæstad var dommer i ICJ i årene 1946-1961 og han var også domstolens president fra 1958 til 61. Evensen var dommer ved ICJ i årene 1985 til 1994.

På ICJs hjemmeside kan du se hvem som er dommere akkurat nå

Lær mer

Temaside om folkerett

ICJs egne sider