Den internasjonale domstolen løser saker mellom stater
Den internasjonale domstolen (ICJ) ble opprettet i 1945 for å løse rettslige tvister mellom stater og sine avgjørelser og uttalelser er hovedkilder for folkeretten. Domstolen befinner seg i Haag i Nederland og dømmer bare i saker mellom stater. Det betyr at enkeltpersoner, foreninger eller bedrifter ikke kan stilles for retten i ICJ. Det samme gjelder ikke-statlige aktører som for eksempel terrorgrupper eller opprørsbevegelser.
Regelverket til ICJ er en del av FN-pakten. Ifølge artikkel 94 er FNs medlemsland forpliktet til å følge domstolens avgjørelser. Hvis de ikke gjør det, kan Sikkerhetsrådet gripe inn.
Statene må godta behandling
Ingen stater kan tvinges frem for Den internasjonale domstolen (ICJ), men dersom en stat først aksepterer at ICJ kan avgjøre en sak, så er staten pliktig til å gjøre som domstolen sier.
For at en stat skal kunne stilles for retten må den offisielt erklære at den godtar at ICJ kan dømme den. 74 stater har kommet med en slik erklæring (per februar 2026). I tillegg finnes det mange konvensjoner som sier ICJ kan opprette en sak hvis konvensjonen brytes. Hvis en stat har skrevet under på en slik konvensjon har de også godtatt at ICJ oppretter en sak om det temaet konvensjonen gjelder.
De fleste sakene handler om grensetvister
Den internasjonale domstolen (ICJ) har behandlet over 200 ulike saker siden oppstarten i mai 1947. Svært mange av disse har handlet om omstridte grensedragninger mellom land, og rettigheter til økonomiske ressurser på havenes kontinentalsokler. En sak mellom Belize, Honduras og Guatemala som handler om øyene Sapodilla Cayes (eller Cayos Zapotillos på spansk), som ligger utenfor Belize, er nå oppe til behandling.
Den internasjonale domstolen (ICJ) har også uttalt seg om saker som:
- lovligheten av atomprøvesprengninger
- gisseltaking
- rett til asyl
- miljøbeskyttelse
- anvendelse av folkemordskonvensjonen.
Rådgivende uttalelser skaper presedens
I tillegg til å opprette saker mellom stater kan Den internasjonale domstolen (ICJ) komme med rådgivende uttalelser om folkerettslige spørsmål. Da må i så fall FNs generalforsamling eller FNs sikkerhetsråd be ICJ om å gjøre dette. Slike uttalelser har bidratt både til å avklare FNs juridiske rettigheter som organisasjon og medlemslandenes plikt til å delta i finansiering av fredsbevarende operasjoner.
En mye omtalt sak var da FNs generalforsamling i 2003 ba domstolen om å uttale seg om et politisk svært betent emne, nemlig lovligheten av muren som israelske myndigheter har bygd rundt og på det okkuperte palestinske området på Vestbredden. Denne uttalelsen blir fremdeles ofte brukt i debatter om konflikten mellom Palestina og Israel. Her finner du denne og andre rådgivende uttalelser.
Det står i statuttene at avgjørelser i ICJ ikke skal skape presedens for andre og senere saker, men dette skjer likevel ofte i praksis. Forsiktig bruk av presedens gjør det mulig for ICJ å ha innflytelse på utviklingen av internasjonalt lovverk.
Aktuelle saker i Den internasjonale domstolen
Den internasjonale domstolen behandler både konkrete tvister mellom stater og gir rådgivende uttalelser om store, globale spørsmål.
Høydepunkter fra 2025
Nødhjelp til Palestina
I september 2025 ga ICJ en rådgivende uttalelse etter forespørsel fra FNs generalforsamling, ledet av Norge. Domstolen slo fast at Israel har plikt til å sikre at befolkningen i de okkuperte palestinske områdene får tilgang til livsnødvendige varer som mat, vann, medisiner, husly og drivstoff.
ICJ understreket også at Israel må beskytte hjelpearbeidere og helsepersonell, og samarbeide med FN for å legge til rette for nødhjelp, blant annet gjennom FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA. Les mer om denne saken her.
Klimaansvar
ICJ har slått fast at stater har en juridisk plikt til å beskytte miljøet mot klimagassutslipp og samarbeide for å begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen og 1,5-gradersmålet.
Domstolen sa i juli at land som bryter disse forpliktelsene, kan holdes rettslig ansvarlige. Domstolen så nærmere på hvilke plikter land har til å beskytte mennesker og miljø mot klimaskader – og hva som skjer hvis de ikke gjør nok.
Saken ble reist etter initiativ fra jusstudenter i øystaten Vanuatu og er den største ICJ har behandlet. Uttalelsen vil få stor betydning for framtidig klimapolitikk og folkeretten. Les mer om denne saken her.
Saker du bør følge i 2026
Myanmar og folkemordanklager
Myanmar er saksøkt for brudd på folkemordskonvensjonen for behandlingen av Rohingya-folket i landet.
Saken er reist av Gambia, og handler om alvorlige overgrep som har tvunget hundretusener av mennesker på flukt. ICJ har pålagt Myanmar midlertidige tiltak for å beskytte rohingyaene, og saken pågår fortsatt. Den endelige dommen vil være juridisk bindende. Les mer om denne saken her.
Streikeretten på prøve
I mange land blir streikeretten sett på som en menneskerettighet. Den gir arbeidstakere og fagforeninger mulighet til å legge press på arbeidsgivere for å forhandle fram bedre lønn og arbeidsvilkår.
Nå skal ICJ gi en rådgivende uttalelse om streikeretten er beskyttet av ILO-konvensjonen om organisasjonsfrihet fra 1948. Konvensjonen nevner ikke streik direkte, men mange mener at retten til å organisere seg også innebærer retten til å streike.
Norge er blant landene som mener at streikeretten er en menneskerettighet og at den er dekket av konvensjonen. Dette ble også understreket under høringene i ICJ i oktober 2025. Domstolens endelige vurdering er ventet våren 2026. Les mer om denne saken her.
Hvem er dommerne i Den internasjonale domstolen?
Den internasjonale domstolen (ICJ) består av femten dommere valgt for en periode på ni år, hvorav fem oppnevnes hvert tredje år. Det er mulig å bli gjenvalgt inntil tre ganger.
FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd samarbeider om å velge dommere til ICJ. Kandidater til vervet må være kvalifisert for de høyeste juridiske embeter i sine hjemland, og samtidig ha anerkjent kompetanse i folkerett. På grunn av sin geografiske spredning reflekterer dommerne ulike juridiske systemer i verden når de tiltrer ICJ. De skal imidlertid ikke representere en bestemt stat når de utøver sitt embete.
Domstolen møtes i lukkede rom, og vedtak besluttes ved vanlig flertall. En domsavsigelse vil inneholde både en begrunnelse for beslutningen og eventuelle dissenser fra de dommerne som utgjør mindretallet i avgjørelsen. På grunn av økende saksmengde de siste tiårene, har ICJ innført en prosedyre der noen saker kan avgjøres av grupper på tre-fem dommere.
3. mars 2025 ble dommer Yuji Iwasawa fra Japan valgt som Domstolens nye president. Dommer Julia Sebutinde fra Uganda ble Domstolens visepresident 6. februar 2024.
Kvinnelige dommere i ICJ
Den internasjonale domstolen (ICJ) har kun hatt syv kvinnelige dommere, mens de har hatt 110 mannlige dommere. To av disse kvinnelige dommerne har vært president for ICJ: Joan E. Donoghue, som var president fra 2021–2024, samt britiske Dame Rosalyn Higgins, som ble utnevnt president i 2006.
Norske dommere i ICJ
To nordmenn har så langt vært dommere i ICJ: Helge Klæstad og Jens Evensen. Klæstad var dommer i ICJ i årene 1946–1961 og han var også domstolens president fra 1958 til 1961. Evensen var dommer ved ICJ i årene 1985 til 1994.
På ICJs hjemmeside kan du se hvem som er dommere akkurat nå.
Lær mer
ICJs egne sider (på engelsk)