Av Jonas Iversen
Publisert: 01. juni 2023
Hva betyr LHBT+?
LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Og plusstegnet står for andre seksuelle orienteringer, kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter som bryter med samfunnets forventninger om at man skal være heterofil og ciskjønnet.
Ordet «skeiv» brukes som en samlebetegnelse.
Skeive utsettes for vold og diskriminering verden over
Skeives rettigheter varierer veldig fra land til land, men det rapporteres om vold mot skeive i alle regioner i verden.
67 land har diskriminerende lover som kriminaliserer det å være skeiv. Det betyr at millioner av mennesker risikerer å bli arrestert, forfulgt og fengslet på grunn av deres identitet som skeiv.
I ti land er også dødsstraff en del av lovverket som rettes mot skeive, ifølge FN.
I mars 2023 vedtok Ugandas parlamentet omfattende anti-homofililovgivning som foreslår tøffe nye straffer for likekjønnede forhold. President Yoweri Museveni signerte dette anti-homofobilovforslaget i slutten av mai, etter at parlamentet vannet det ut. Det er fortsatt blant de strengeste anti-LHBTQ-lovene i verden.
Lovforslaget foreslår dødsstraff for «grov homoseksualitet», livsvarig fengsel for «forbrytelsen av homofili», opptil fjorten års fengsel for forsøk på homofili, og opptil 20 år bare for å fremme homofili.
Hva mener FN?
Mange FN-organisasjoner og FN-topper har trappet opp kampen mot diskriminering og brudd på skeives rettigheter.
De har gått sterkt ut mot Ugandas lovforslag, og også lignende trender sett i andre land. — La oss være klare: dette handler ikke om «verdier», sa FNs høykommissær for menneskerettigheter om lovforslaget i Uganda. Å fremme vold og diskriminering av mennesker for den de er og den de elsker er galt, og alle uoppriktige forsøk på å rettferdiggjøre dette ut fra «verdier» bør ropes ut og fordømmes», understreket han.
FN-sjefen António Guterres utrykte «dyp bekymring» etter at Ugandas president skrev under på den såkalte «anti-homoseksualitetslove», ifølge FNs talsperson i en uttalelse.
- FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) samarbeider med stater, nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og sivilsamfunn over hele verden for å støtte opphevelsen av lover som kriminaliserer LHBT+-personer. OHCHR arbeider også for å beskytte mennesker mot vold og diskriminering på grunn av deres seksuelle legning, kjønnsidentitet og kjønnskarakteristikker. Se oversikten over OHCHRs arbeid med LHBTI+ her.
- FNs aidsprogram (UNAIDS) har lansert en stor kampanje for å avkriminalisere homoseksualitet som et viktig skritt for å sikre helse for alle. Dette er nødvendig for å få slutt på hiv/aids i hele verden. I 2019 lanserte UNAIDS også – i samarbeid med LHBT Foundation – en nettbasert undersøkelse for å evaluere lykke, sex og livskvalitet for LHBTI-personer.
- De siste ti årene har Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) bedt om beskyttelse av LHBTQ-arbeidere globalt. For å bidra til inkludering av skeive personer i arbeidslivet utviklet ILO i 2022 veiledning rettet mot myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og andre relevante parter.
- FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har kartlagt handlingen for å sikre beskyttelse tvangsfordrevne skeive personer.
Ifølge en rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) er det å få slutt på diskriminering mot skeive ett av nøkkelgrepene som må gjøres for å oppnå FNs bærekraftsmål.
Det henger sammen med at de skeive, globalt sett, i større grad blir rammet av de utfordringene som FNs bærekraftsmål forsøker å løse, slik som fattigdom, vold og diskriminering - og at dette skyldes nettopp deres identitet som skeiv.
Å bekjempe diskriminering mot skeive blir derfor en viktig del av det å oppnå en rekke bærekraftsmål, slik som:
- å utrydde fattigdom (mål 1)
- sikre god helse og utdanning for alle (mål 3 og 4)
- skape likestilling og mindre ulikhet (mål 5 og 10)
- beskytte arbeiderrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere (mål 8)
- å oppnå et mer fredelig, inkluderende og rettferdig samfunn, med ikke-diskriminerende lover og politikk (mål 16).
52 land oppfordrer verden til å beskytte intersex-rettigheter
52 land skrev under en felles uttalelse som oppfordrer alle medlemslandene i FNs menneskerettighetsråd til å beskytte intersex-personers rettigheter. Uttalelsen kom 4. oktober 2021, og ble skrevet under av blant andre Norge, USA, India og Brasil.
Intersex-personer er individer som er født med kropper som har både mannlige og kvinnelige trekk, som gjør det vanskelig å bestemme personens kjønn. Intersex skiller seg fra trans-begrepene fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet.
Er FNs bærekraftsmål til hjelp for skeives kamp mot diskriminering?
Det er kritikkverdig at LHBT+ ikke er nevnt i bærekraftsmålene. De skeive er bare indirekte inkludert, ved å tolke begreper som «kjønn», «andre grupper» og «de marginaliserte» i retning av at dette også inkluderer de skeive.
Hovedprinsippet i bærekraftsmålene «leave no one behind» tilsier i hvert fall at skeive må inkluderes. Dette gjør at bærekraftsmålene kan brukes i kampen mot diskriminering av skeive – og det er mye som tyder på at det blir gjort.
Organisasjonen Stonewall hevder at selv om FNs bærekraftsmål burde ha nevnt LHBT-personer spesifikt, så har bærekraftsmålene likevel potensialet til å styrke skeives rettigheter. Organisasjonen er oppkalt etter Stonewall-opprøret, som regnes som startskuddet på den moderne homobevegelsen.
Ifølge Brieanne Scolaro, en sosialarbeider for LHBT-personer, representerer bærekraftsmålene i seg selv en milepæl for økonomisk inkludering av skeive globalt. Hun hevder at FNs bærekraftsmål har blitt brukt som grunnlag for kollektiv handling og politisk endring verden over.
Viktigheten av politisk aktivisme
Historien har vist at ord, erklæringer og lover spiller en viktig rolle for samfunnsendring. Historien har også vist at ord, erklæringer og lover får større betydning når folk og land organiserer seg for å gjøre ord om til praksis. Det har vært tilfelle for menneskerettighetene, det samme bør gjelde for bærekraftsmålene.
At LHBT+ ikke er nevnt i FNs bærekraftsmål er en svakhet ved målene. Men det bør ikke være noe hinder for alle oss som ønsker å bekjempe diskriminering mot skeive. Vi kan fortsatt velge å bruke FNs bærekraftsmål i kampen for et mer inkluderende samfunn.
Retten til likhet og ikke-diskriminering er dessuten kjerneprinsipper i menneskerettighetene. Prinsippene står skrevet i både FN-pakten og konvensjoner om menneskerettigheter.
Verdenserklæringen om menneskerettigheter stadfester at «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og rettigheter».