[[suggestion]]
FN-rapport: 131 millioner mennesker i Latin-Amerika og Karibia har ikke råd til et sunt kosthold

En ny FN-rapport viser at 22,5 prosent av befolkningen i Latin-Amerika og Karibia ikke har råd til et sunt kosthold. Dette representerer hele 52 prosent av befolkningen i Kariba, 27,8 prosent i Mesoamerika (rapporten definerer Mesoamerika som Belize, Costa Rica, El Salvador, Guatemala, Honduras, Mexico, Nicaragua og Panama), og i Sør-Amerika har ikke 18,4 prosent av befolkningen råd til et sunt kosthold, ifølge pressemeldingen til FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Ifølge FN hadde ikke 3 milliarder mennesker, nesten 40 prosent av verdens befolkning, råd til sunn mat i 2021. FN mener at dette tallet vil sannsynligvis stige med én milliard i tiden som kommer.

Den regionale oversikten over matsikkerhet og ernæring i Latin-Amerika og Karibia er et samarbeid mellom FAO, Verdens matvareprogram (WFP), FNs barnefond (UNICEF), Det internasjonale fondet for landbruksutvikling (IFAD), og Den panamerikanske helseorganisasjonen/Verdens helseorganisasjon (PAHO/WHO).

Sunn mat dyrere enn andre steder

Ifølge rapporten hadde ikke 131,3 millioner kvinner, menn i regionen råd til et sunt kosthold i 2020 – en økning på 8 millioner sammenlignet med 2019. Dette skyldes høyere gjennomsnittlig daglig kostnad for sunne kosthold i Latin-Amerika og Karibia, sammenlignet med resten av verdens regioner.

I denne delen av verden koster sunn mat i gjennomsnitt 3,89 dollar per person per dag sammenlignet med det globale gjennomsnittet på 3,54 dollar. I Karibia koster sunn mat per person i gjennomsnitt 4,23 dollar, etterfulgt av Sør-Amerika og Mesoamerika, hvor et sunt kosthold koser henholdsvis 3,61 og 3,47 dollar.

Dette problemet er knyttet til ulike sosioøkonomiske og ernæringsmessige indikatorer. Rapporten presenterer en klar sammenheng mellom det å ikke ha råd til et sunt kosthold og variabler som et lands inntektsnivå, fattigdomsforekomst og ulikheter.

Rapporten avslører også at økningen i internasjonale matvarepriser siden 2020, forverret etter starten av Ukraina-krigen, og en regional økning i matinflasjonen –over det generelle nivået – har gjort det vanskeligere for folk å ha tilgang til et sunt kosthold. En FN-rapport fra desember viste at Latin-Amerika og Karibia står overfor en økning i ekstrem fattigdom som vil reversere 25 års fremgang i regionen.

Den nye mat- og ernæringsoversikten inneholder også anbefalinger basert på bevis og en analyse av politikk som allerede er iverksatt for å forbedre tilgjengeligheten av og prisnivået på næringsrik mat – for å støtte de mest sårbare menneskene og lavinntektshusholdninger som bruker en større andel av budsjettet sitt på mat.

Mye skal til for å endre kostnader

— Ingen individuell politikk kan løse dette problemet uavhengig, sa Mario Lubetkin, FAOs assisterende generaldirektør og regional-representant for Latin-Amerika og Karibia. Nasjonale og regionale koordineringsmekanismer må styrkes for å reagere på sult og underernæring, understreket han.

—For å bidra til å gjøre sunne kosthold rimeligere, er det nødvendig å skape insentiver for produksjonsdiversifisering av næringsrik mat rettet hovedsakelig mot familielandbruk og småskalaprodusenter, sikre mer åpenhet om prisene på disse matvarene i markeder og handel, og ta grep som kontantoverføringer og forbedring av skolemenyene, la han til.

Handels- og markedspolitikk er grunnleggende

Handels- og markedspolitikk kan spille en grunnleggende rolle i å forbedre matsikkerhet og ernæring. Større åpenhet og effektivitet forbedrer interregional handel med landbruksmat ved å erstatte usikkerhet med markedsforutsigbarhet og stabilitet.

— Dette er den regionen i verden med det dyreste sunne kostholdet, som spesielt påvirker sårbare befolkninger – småbønder, landsbykvinner og urbefolkninger og mennesker med afrikansk avstamning – som bruker en større prosentandel av inntekten til kjøp av mat, sa IFADs regiondirektør Rossana Polastri.

— For å snu på denne situasjonen må vi fremme innovative løsninger som diversifiserer produksjonen og øker tilbudet av sunn mat, og som forbedrer småprodusenters tilgang til markeder og kvalitetsmat – inkludert digitale løsninger som viser mattilbud og etterspørsel, mener hun.

Sosial beskyttelse hjelper

Rapporten beskriver også hvordan noen sosiale beskyttelsesprogrammer som legger vekt på ernæringsspørsmål har fungert, og har vært avgjørende for å støtte kostholdet til den mest sårbare befolkningen, spesielt i kriseperioder.

— Matusikkerhet vil fortsette å øke på grunn av mat- og drivstoffpriskrisen forårsaket av konflikten i Ukraina og kjølvannet av covid-19, sa Lola Castro, WFPs regiondirektør. — Vi må handle nå, men hvordan kan vi gjøre det? Støtte regjeringer til å utvide sosiale beskyttelsesnettverk fordi pandemien nok en gang viste at sosial beskyttelse er nyttig for å forbedre rimeligheten av et sunt kosthold, og forhindre at kriser som dette rammer berørte befolkninger enda mer, la hun til.

Andre matpolitikker, som ernæringsmerking, subsidiering av næringsrik mat og skattlegging av usunn eller mat som ikke bidrar til sunt kosthold, hvis det er godt utformet, kan forbedre rimeligheten av sunne dietter og forhindre svekkende tilstander og sykdommer relatert til overvekt og fedme.

Vi må doble innsatsen

— Vi må fordoble innsatsen og ta tak i underernæring i alle dens former ved å fremme offentlig politikk som skaper sunne matmiljøer, eliminerer industrielt produsert transfett, sette på plass advarselsmerking foran på matemballasje, regulerer reklame for usunn mat, skattlegges sukkerholdige drikker og støtter sunn mat og fysisk aktivitet på skolen, sa PAHO-direktør Carissa F. Etienne. Å forstå faktorene som bestemmer dårlig kostholds praksis er nøkkelen til å finne løsninger, og sikre at alle i regionen har tilgang til sunn mat, la hun til.

Land med høyere fattigdomsnivåer og mer ulikhet har, for eksempel, en tendens til å slite mer med tilgang til et sunt kosthold – noe som er direkte knyttet med en høyere sultforekomst, gutters og jenters kroniske underernæring, og anemi hos kvinner i alderen 15 til 49 år.

— For at barn skal vokse opp sunne, haster det ikke bare å sikre at næringsrik mat til rimelige priser er tilgjengelig. Det er også nødvendig å utvikle offentlige retningslinjer som garanterer tilstrekkelig ernæring, i tillegg til ernæringsrådgivning. Man må også fokusere handlinger på de mest sårbare befolkningene, sier Garry Conelly, UNICEFs regiondirektør for Latin-Amerika og Karibia.

Den sosioøkonomiske oversikten over Latin-Amerika og Karibia langt fra oppmuntrende. De mest berørte befolkningsgruppene er barn under fem år og kvinner, som lider av mer matusikkerhet enn menn.

Antallet sultne mennesker i regionen fortsetter å stige

Mellom 2019 og 2021 økte antallet sultne mennesker i regionen med 13,2 millioner, og nådde 56,5 millioner sultne mennesker i 2021. Den høyeste økningen var i Sør-Amerika, hvor ytterligere 11 millioner mennesker led av sult. Mellom 2019 og 2021 nådde sult en prevalens på 7,9 prosent i Sør-Amerika, 8,4 prosent i Mesoamerika og 16,4 prosent i Karibia.

I 2021 opplevde 40,6 prosent av den regionale befolkningen moderat eller alvorlig matusikkerhet, sammenlignet med 29,3 prosent på verdensbasis. Alvorlig matusikkerhet var også hyppigere i regionen (14,2 prosent) enn i verden (11,7 prosent).

Andre tall presentert i rapporten viser at regionen ser en viktig og positiv utvikling når det gjelder forekomsten av kronisk underernæring hos barn under fem år. I 2020 var dette tallet på 11,3 prosent av alle gutter og jenter under fem i Latin-Amerika og Karibia – omtrent ti prosentpoeng under verdensgjennomsnittet. Imidlertid er 3,9 millioner barn opp til fem år overvektige.

Stikkord

  • FAO
  • Fattigdom
  • IFAD
  • Latin-Amerika og Karibia
  • Matsikkerhet
  • PAHO
  • Sult
  • Ulikheter
  • UNICEF
  • WFP
  • WHO
  • Økonomisk krise

Abonner på nyhetsbrev: