Rapporten laget av Verdens helseorganisasjon (WHO), Improving maternal and newborn health and survival and reducing stillbirths, ser på de nyeste dataene, risikofaktorer og årsaker, og sporer kritiske helsetjenester.

Samlet sett viser rapporten at fremgang mot å forbedre situasjonen for nyfødte og gravide kvinner stanset i 2015. Siden den tid har man sett 290 000 mødredødsfall hvert år, 1,9 millioner dødfødsler – det vil si babyer som dør etter 28 ukers svangerskap – og svimlende 2,3 millioner dødsfall blant nyfødte, i løpet av den første måneden av sine liv. Dette melder UN News.

Rapporten viser at over 4,5 millioner kvinner og fostre dør hvert år under svangerskap, fødsel eller i de første ukene etter fødselen – tilsvarende ett dødsfall hvert sjuende sekund. De fleste av disse dødsfallene kunne vært forebygget eller behandlet, med den rette tilgjengelige omsorgen.

Helsesystemer under press: Bare ett av ti land har nok midler

Covid-19-pandemien, økende fattigdom og forverrede humanitære kriser har forsterket presset på helsesystemer. Bare ett av ti land (av mer enn 100 spurte) rapporterer at de har tilstrekkelige midler til å iverksette sine nåværende planer.

Ifølge den siste WHO-undersøkelsen om pandemiens innvirkning på viktige helsetjenester, rapporterer rundt 25 prosent av landene fortsatt forstyrrelser av livsviktig svangerskap- og postnatal omsorg, og tjenester for syke barn.

Hvis vi ønsker andre resultater, må vi gjøre ting annerledes. Flere og smartere investeringer i primærhelsetjenester er nødvendig nå, slik at hver kvinne og baby – uansett hvor de bor – har den best sjansen for å være sunne, og overleve.

Dr. Anshu Banerjee, WHOs direktør for mødre-, nyfødt-, barn- og ungdomshelse og aldring

— Uakseptabelt mange gravide kvinner og nyfødte fortsetter å dø over hele verden, og Covid-19-pandemien har skapt ytterligere tilbakeslag for å gi sikre at de får den helsehjelpen de trenger, sa Dr. Anshu Banerjee, WHOs direktør for mødre-, nyfødt-, barn- og ungdomshelse og aldring.

Kamp for livet

Finansieringsmangel og underinvestering i primærhelsetjenester kan ødelegge overlevelsesutsiktene. For eksempel, mens å bli født for tidlig nå er den viktigste årsaken til alle dødsfall for barn under fem år globalt, rapporterer mindre enn en tredjedel av landene at de har tilstrekkelige omsorgsenheter til å behandle små og syke babyer.

I de hardest rammede landene i Sentral- og Sør-Asia og Afrika sør for Sahara, der man nå ser de fleste slike dødsfall, får færre enn 60 prosent av gravide kvinner til og med fire svangerskapskontroller. Dette er halvparten av WHOs anbefalte åtte svangerskapskontroller under en graviditet.

— Enhver kvinnes eller ung jentes dødsfall under svangerskap eller fødsel er et alvorlig brudd på deres menneskerettigheter, sa Dr. Julitta Onabanjo, direktør for den tekniske avdelingen av FNs befolkningsfond (UNFPA).

— Dette gjenspeiler også et hastebehov for å trappe opp tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester av høy kvalitet, som en del av universell helse og primærhelsetjenester – spesielt i lokalsamfunn der mødredødeligheten har stagnert eller til og med steget de siste årene.

Hun understrekte at vi må ta en menneskerettighets- og kjønnstransformativ tilnærming for å ta tak i mødre- og nyfødtdødelighet. Å utrydde de underliggende grunnene som gir dårlige helseutfall for mødre – som sosioøkonomiske ulikheter, diskriminering, fattigdom og urettferdighet må gjenspeiles gjennom konkrete handlinger.

Livreddende omsorg

Kvinner og babyer må ha tilgang til kvalitets helsehjelp før, under og etter fødsel, til en rimelig pris, sier FN-organisasjonene, samt tilgang til familieplanleggingstjenester. Dette vil øke overlevelsesraten.

Vi trenger flere dyktige og motiverte helsearbeidere, spesielt jordmødre, og viktige medisiner og forsyninger, trygt vann og pålitelig elektrisitet. Rapporten understreker at handling spesielt bør rettes mot de fattigste kvinnene og de i sårbare situasjoner som mest sannsynlig vil gå glipp av livreddende omsorg, blant annet gjennom bedre planlegging og flere investeringer.

Forbedring av mødres og nyfødtes helse krever ytterligere behandling av skadelige kjønnsnormer, skjevheter og ulikheter. Nyere data viser at bare rundt 60 prosent av kvinner i alderen 15-49 år tar egne beslutninger angående seksuell og reproduktiv helse og rettigheter.

Basert på dagens trender, er det trolig at mer enn 60 land ikke vil oppfylle målene for dødelighetsreduksjon blant mødre og nyfødte, samt dødfødte babyer, i FNs bærekraftsmål nummer 3, om bedre helse, innen 2030.