For å lukkast med berekraftsmåla trengs det nye og sterke partnarskap. Myndigheiter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå berekraftig utvikling.

Klikk på eit delmål for å lese meir om det under

  • Delmål 17.1) Finans

    Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

  • Delmål 17.2) Finans

    Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

  • Delmål 17.3) Finans

    Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

  • Delmål 17.4) Finans

    Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

  • Delmål 17.5) Finans

    Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

  • Delmål 17.6) Teknologi

    Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi

  • Delmål 17.7) Teknologi

    Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler

  • Delmål 17.8) Teknologi

    Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017,  og  øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi

  • Delmål 17.9) Kapasitetsbygging

    Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og  dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid

  • Delmål 17.10) Handel

    Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

  • Delmål 17.11) Handel

    Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

  • Delmål 17.12

    Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen

  • Delmål 17.13) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

    Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

  • Delmål 17.14) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

    Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling

  • Delmål 17.15) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthe

    Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

  • Delmål 17.16) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

    Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene

  • Delmål 17.17) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

    Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

  • Delmål 17.18) Systemiske spørsmål - Data, overvåkning og ansvarlighet

    Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn

  • Delmål 17.19) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet

    Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland

Berekraftsmåla skal fungere som ei felles, global retning og ein prioritert innsats fram til 2030. Mål 17 handlar om å styrkje samarbeidet for at alle land kan sikre berekraftig utvikling.

Korleis ligg verda an?

Koronapandemien har ført til at fleire land slit økonomisk. Dei er prega av gjeldsproblem, og evna til gjenoppbygging og nye investeringar har blitt svekka. 

Bistanden er rekordhøg, men ein stor andel går til Ukraina og flyktningar i rikare land. Det betyr at mange låg- og mellominntektsland ikkje får hjelpen dei treng.

Stadig fleire har tilgang til internett, som er viktig for betre samarbeid. I 2022 hadde to av tre menneske tilgang til internett.

Å styrkje internasjonalt samarbeid er viktigare enn nokon gang, no som verda er ramma av alvorlege, globale kriser innan både helse, fattigdom og klima.

Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport (2023)

Kva gjer Norge?

Kva gjer Norge bra? 

Norge har klart å oppnå høg grad av tillit i samfunnet, både mellom borgarar, organisasjonar og myndigheiter. Vi har og ein sterk frivilligheitssektor, og eit mangfald av sivilsamfunnsorganisasjonar, som samarbeider relativt godt med myndigheitene.   

Norge har vedtatt ein nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs berekraftsmål. Dette er eit teikn på at arbeidet med å nå berekraftsmåla har blitt styrka.  

Alle land i den rike, industrialiserte delen av verda har offisielle bistandsforpliktingar overfor utviklingslanda. Dei er blant anna forplikta til å gje 0,7 prosent av BNI i bistand til utviklingsland og 0,15-0,20 prosent av BNI til dei minst utvikla landa. Norge har gitt cirka 1 prosent til bistand til utviklingsland og 0,3 prosent til dei minst utvikla landa i heile perioden frå 2015 til no.

Kjelde: SSB

Kva gjer Norge ikkje så bra?

Ei utfordring for Norge er å bli betre på koordinering på tvers av departementa. Generelt er det behov for at politikken for berekraftig utvikling blir meir heilskapleg, slik at ikkje tiltak innan ein sektor øydelegg for tiltak innan ein annan.

Det er ei rekke dilemma som Norge enda ikkje har funne gode løysningar på. Det handlar ofte om å finne ein balanse mellom dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling, som er økonomi, sosiale forhold og klima og miljø. Dilemmaene er og til stades i kva Norge skal gjere nasjonalt framfor internasjonalt, og i kva grad dagens levande befolkning skal bli prioritert framfor framtidas generasjoner.

På grunn av Norges utfordringar med hemmeleghald av finanser, meiner FNs berekraftsmålrapport at Norge enda ikkje har oppnådd berekraftsmål 17.

Kjelde: The Sustainable Development Report for Norge (2023)

Kva gjer Norge internasjonalt?

Norge har vore ein forkjempar for å få korrupsjon og ulovlege pengeoverføringar på den internasjonale agendaen. Då Norge fungerte som president i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC, i 2020, lanserte vi opprettinga av FNs høynivåpanel om ansvarliggjøring og gjennomsiktighet i den internasjonale finansverden, saman med Nigeria, som på det tidspunktet fungerte som president i FNs generalforsmaling. 

Norge gjer det vanskelegare for andre land å nå sine berekraftsmål. For eksempel eksporterer vi mykje plastavfall, farlege plantevernmiddel og våpen. Vi importerer varer som aukar klimagassutsleppa, skapar vassproblem i land som produserer varene og vi kjøper varer som har blitt produsert under uetiske forhold. Derfor er Norge på 154. plass av 166 land på «spillover score» (dvs. negativ påverknad på andre lands berekraft) i FNs berekraftsmålrapport.

Kjelde: The Sustainable Development Report for Norge (2023)

Norge har opprettheldt eit høgt nivå av internasjonal bistand. Norske myndigheiter har og støtta opp om program som gjer at utviklingsland betre kan nytte seg av eigne ressursar.

Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021) 

Kva kan du gjere?

Bli med i ein organisasjon 

Ein av dei beste måtane å verkeleg gjere ein forskjell på, er å bli ein aktiv medborgar og organisere seg i samarbeid med andre. Du kan for eksempel bli aktiv i ein ideell organisasjon eller eit politisk parti. Du kan ta utgangspunkt i ein sak du brenn for, og deretter finne organisasjonar og personar som arbeider med dette. Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere noko!

Samarbeid med organisasjonar

Utforsk moglegheitene som finst. Kanskje skulen eller arbeidsplassen din kan samarbeide med ein ideell organisasjon, eller invitere dei til å fortelje meir om kvifor det dei arbeider for er viktig. Saman kan de kanskje oppnå eller bidra til viktige endringar i retning av eit meir berekraftig samfunn.

Del informasjon  

Har du lært noko nytt? Fortell om det til vener, kollegaer og familie, eller i sosiale medier. Slik kan enda fleire bli engasjert, bli aktive medborgarar, og saman bidra til at vi når FNs berekraftsmål! 

For spørsmål om berekraftsmåla, ta kontakt med:

Nicholas Wilkinson

Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene

nicholas.wilkinson@fn.no

+47 915 42 044