For å lukkast med berekraftsmåla trengs det nye og sterke partnarskap. Myndigheiter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå berekraftig utvikling.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 17.1) Finans
Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter
-
Delmål 17.2) Finans
Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene
-
Delmål 17.3) Finans
Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder
-
Delmål 17.4) Finans
Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød
-
Delmål 17.5) Finans
Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene
-
Delmål 17.6) Teknologi
Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi
-
Delmål 17.7) Teknologi
Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler
-
Delmål 17.8) Teknologi
Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
-
Delmål 17.9) Kapasitetsbygging
Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid
-
Delmål 17.10) Handel
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde
-
Delmål 17.11) Handel
Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020
-
Delmål 17.12
Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen
-
Delmål 17.13) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet
Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet
-
Delmål 17.14) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet
Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling
-
Delmål 17.15) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthe
Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling
-
Delmål 17.16) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter
Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene
-
Delmål 17.17) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter
Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier
-
Delmål 17.18) Systemiske spørsmål - Data, overvåkning og ansvarlighet
Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn
-
Delmål 17.19) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet
Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland
Berekraftsmåla skal fungere som ein felles, global handlingsplan fram til 2030. FN understrekar at ingen land kan løyse globale utfordringar åleine. Mål 17 handlar om å styrkje det internasjonale samarbeidet – mellom land, styresmakter, næringsliv, forskingsmiljø og sivilsamfunn – slik at alle berekraftsmåla kan nåast.
Korleis ligg verda an?
Det er anslått at land i det globale sør har eit samla finansieringsgap på fleire billionar dollar årleg for å kunne nå FNs berekraftsmål innan 2030. Samstundes er nivået på internasjonal bistand svært lågt samanlikna med behovet. FN har derfor gjentekne gonger oppmoda høginntektsland til å auke den finansielle støtta til berekraftig utvikling i låg- og mellominntektsland kraftig.
- Fleire låg- og mellominntektsland bruker ein betydeleg del av dei offentlege inntektene sine på gjeldsbetening, i enkelte tilfelle over 10–20 prosent, noko som kan redusere handlingsrommet for investeringar i helse, utdanning og infrastruktur.
- Lavinntektsland står framleis for ein svært liten del av den samla vareeksporten i verda og den internasjonale handelen, noko som gjer det vanskeleg å nå berekraftsmåla om meir rettferdig deltaking i verdsøkonomien.
- Etter fleire år med vekst gjekk den offisielle utviklingsbistanden (ODA) ned i 2024, mellom anna som følgje av redusert støtte til Ukraina, humanitær hjelp og internasjonale organisasjonar. Nedgangen er venta å halde fram.
- 2,6 milliardar menneske manglar framleis tilgang til internett, særleg i låginntektsregionar. Det er framleis eit kjønnsgap, med fleire menn enn kvinner på nett, sjølv om forskjellen har blitt mindre dei siste åra.
For å løyse globale utfordringar som fattigdom, klimaendringar og krig, er det viktigare enn nokon gong at verda samarbeider.
Kjelde: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
Norge er ein aktiv deltakar i internasjonalt samarbeid og ein sterk tilhengar av det multilaterale systemet. Norsk politikk er forankra i sentrale globale avtalar, slik som Parisavtalen og FNs berekraftsmål.
Regjeringa har ei sentral rolle i arbeidet med berekraftsmåla, men ein nøkkelfaktor er å engasjere heile samfunnet i ei felles innsats, også innbyggjarane. Norge har høg tillit mellom borgarar, organisasjonar og styresmakter, noko som legg godt til rette for samarbeid. Vi har òg ein sterk frivillig sektor og mange sivilsamfunnsorganisasjonar som samarbeider godt med offentlege styresmakter. Desse bidreg til berekraft både gjennom eigne handlingar og ved å påverke politikk.
Norge har også vedteke ein nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs berekraftsmål.
Kjelde: Regjeringen / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Norge har eit relativt godt rammeverk for å følgje opp berekraftsmåla, der alle departement er involverte i arbeidet. Samstundes er det ei utfordring å styrkje koordineringa mellom departementa, slik at politikken i større grad framstår heilskapleg og unngår målkonfliktar mellom ulike område.
Norge er ein betydeleg bidragsytar i utviklingssamarbeidet og har i fleire år gitt rundt 1 prosent av BNI i bistand som del av ei langsiktig satsing på global rettferd og utvikling. Norsk bistand har likevel fått kritikk frå forskarar og sivilsamfunn for at ein aukande del av midlane går til å handtere globale utfordringar som klimaendringar, pandemiar, konflikt og flyktningstraumar, framfor tradisjonell fattigdomsbekjemping i land i det globale sør. Kritikken rettar seg ikkje mot tiltaka i seg sjølv, men mot at finansieringa av dei kan gå på kostnad av naudhjelp og meir direkte fattigdomsretta bistand.
Riksrevisjonen kritiserte Utanriksdepartementet og Norad i 2024 og peika på «vesentlege manglar» ved korleis dei handterer risikoen for at norske bistandspengar kjem på avvegar. Kritikken kom etter at bistandsutbetalingane over UD sitt budsjett hadde auka frå 31,6 milliardar kroner i 2013 til 50,8 milliardar kroner i 2023.
Noreg har òg utfordringar knytte til finansiell openheit og internasjonale skatterelaterte forhold, noko som er relevant for berekraftsmål 17.
Kjelder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / «Investering i en felles fremtid» (regjeringen.no) / Riksrevisjonen.no / The Sustainable Development Report for Norge (2025)
Kva gjer Norge internasjonalt?
Norge har vore ein pådrivar for å setje korrupsjon og ulovlege pengeoverføringar på den internasjonale dagsordenen. Då Norge leidde FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i 2020, tok vi initiativ til etableringa av eit høgnivåpanel i FN om ansvarleggjering og gjennomsikt i den internasjonale finansverda, saman med Nigeria – som på det tidspunktet fungerte som president i FNs generalforsamling.
Samtidig bidreg Norge på fleire måtar til utfordringar for berekraftig utvikling i andre land. Dette skjer mellom anna gjennom eksport av plastavfall, farlege plantevernmiddel og våpen, samt gjennom import av varer som kan bidra til auka klimagassutslepp, vassmangel i produksjonsland og arbeidsforhold som i enkelte tilfelle ikkje er i tråd med etiske standardar.
I FNs berekraftsrapportering blir slike ringverknader omtala som «spillover-effektar». Noreg skårar relativt dårleg på akkurat denne indikatoren, og er rangert på 157. plass av 167 land i FNs siste måling av desse spillover-effektane.
Kjelde: The Sustainable Development Report for Norge (2025)
Kva kan du gjere?
Bli med i ein organisasjon
Ein av dei beste måtane å verkeleg gjere ein forskjell på, er å bli ein aktiv medborgar og organisere seg i samarbeid med andre. Du kan for eksempel bli aktiv i eit politisk parti, ei fagforeining eller ein ideell organisasjon. Du kan ta utgangspunkt i ein sak du brenn for, og deretter finne organisasjonar og personar som arbeider med dette. Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere noko!
Samarbeid med organisasjonar
Utforsk moglegheitene som finst. Kanskje skulen eller arbeidsplassen din kan samarbeide med ein ideell organisasjon, eller invitere dei til å fortelje meir om kvifor det dei arbeider for er viktig. Saman kan de kanskje oppnå eller bidra til viktige endringar i retning av eit meir berekraftig samfunn.
Del informasjon
Har du lært noko nytt? Fortell om det til vener, kollegaer og familie, eller i sosiale medier. Slik kan enda fleire bli engasjert, bli aktive medborgarar, og saman bidra til at vi når FNs berekraftsmål!