[[suggestion]]
Samarbeid for å nå målene

Styrkje verkemidla som trengst for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnarskap for berekraftig utvikling

For å lukkast med berekraftsmåla trengst det nye og sterke partnarskap. Myndigheiter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå berekraftig utvikling.

17.1) Finans

Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

les mer

17.2) Finans

Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

les mer

17.3) Finans

Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

les mer

17.4) Finans

Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

les mer

17.5) Finans

Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

les mer

17.6) Teknologi

Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi

les mer

17.7) Teknologi

Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler

les mer

17.8) Teknologi

Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017,  og  øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi

les mer

17.9) Kapasitetsbygging

Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og  dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid

les mer

17.10) Handel

Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

les mer

17.11) Handel

Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020 

les mer

17.12) Handel

Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen

les mer

17.13) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

les mer

17.14) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling

les mer

17.15) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet

Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

les mer

17.16) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene

les mer

17.17) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter

Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

les mer

17.18) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet

Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn

les mer

17.19) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet

Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland 

les mer

Berekraftsmåla skal fungere som ei felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 åra. Erfaring frå Tusenårsmåla viser at denne typen målretta innsats verkar.

Finansiering av måla må på plass raskt. Juli 2015 blei landa i FN einige om ein felles finansieringsplan for måla, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia.

Korleis ligg verda an?

Koronapandemien har ført til at fleire land slit økonomisk. Dei er prega av gjeldsproblem, og evna til gjenoppbygging og nye investeringar har blitt svekka. 

Sidan verdsøkonomien er såpass samansett, krevst det og globale tiltak for å sikre at alle land kan kome seg att. Det gjeld spesielt dei fattigaste landa. 

Å styrkje internasjonalt samarbeid er viktigare enn nokon gang, no som verda er ramma av alvorlege globale kriser innan både helse, fattigdom og klima.

Kjelde: FNs berekraftsmålsrapport (2021) 

Kva gjer Norge?

Kva gjer Norge bra? 

Norge har klart å oppnå høg grad av tillit i samfunnet, både mellom borgarar, organisasjonar og myndigheiter. Vi har og ein sterk frivilligheitssektor, og eit mangfald av sivilsamfunnsorganisasjonar, som samarbeider relativt godt med myndigheitene.   

Norge har vedtatt ein nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs berekraftsmål. Dette er eit teikn på at arbeidet med å nå berekraftsmåla har blitt styrka.  

Kva gjer Norge ikkje så bra?

Ei utfordring for Norge er å bli betre på koordinering på tvers av departementa. Generelt er det behov for at politikken for berekraftig utvikling blir meir heilskapleg, slik at ikkje tiltak innan ein sektor øydelegg for tiltak innan ein annan.

Det er ei rekke dilemma som Norge enda ikkje har funne gode løysningar på. Det handlar ofte om å finne ein balanse mellom dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling, som er økonomi, sosiale forhold og klima og miljø. Dilemmaene er og til stades i kva Norge skal gjere nasjonalt framfor internasjonalt, og i kva grad dagens levande befolkning skal bli prioritert framfor framtidas generasjoner.

Kva gjer Norge internasjonalt?

Norge har vore ein forkjempar for å få korrupsjon og ulovlege pengeoverføringar på den internasjonale agendaen. Då Norge fungerte som president i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC, i 2020, lanserte vi opprettinga av FNs høynivåpanel om ansvarliggjøring og gjennomsiktighet i den internasjonale finansverden, saman med Nigeria, som på det tidspunktet fungerte som president i FNs generalforsmaling. 

Norge har opprettheldt eit høgt nivå av internasjonal bistand. Norske myndigheiter har og støtta opp om program som gjer at utviklingsland betre kan nytte seg av eigne ressursar.

Kjelde: Norges statusrapport om berekraftsmåla (2021) 

Kva kan du gjere?

Bli med i ein organisasjon 

Ein av dei beste måtane å verkeleg gjere ein forskjell på, er å bli ein aktiv medborgar og organisere seg i samarbeid med andre. Du kan for eksempel bli aktiv i ein ideell organisasjon eller eit politisk parti. Du kan ta utgangspunkt i ein sak du brenn for, og deretter finne organisasjonar og personar som arbeider med dette. Ingen kan gjere alt, men alle kan gjere noko!

Samarbeid med organisasjonar

Utforsk moglegheitene som finst. Kanskje skulen eller arbeidsplassen din kan samarbeide med ein ideell organisasjon, eller invitere dei til å fortelje meir om kvifor det dei arbeider for er viktig. Saman kan de kanskje oppnå eller bidra til viktige endringar i retning av eit meir berekraftig samfunn.

Del informasjon  

Har du lært noko nytt? Fortell om det til vener, kollegaer og familie, eller i sosiale medier. Slik kan enda fleire bli engasjert, bli aktive medborgarar, og saman bidra til at vi når FNs berekraftsmål! 

Abonner på nyhetsbrev: