Denne konfliktartikkelen inneholder mest historie, og holdes ikke oppdatert med nye hendelser.
Bakgrunn
Boko Haram er en islamistisk terrororganisasjon som har sitt hovedområde nordøst i Nigeria, men som også opererer i nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun. Organisasjonen har tidligere vært blant de terrorgruppene i verden som drepte flest mennesker.
Boko Haram har sitt utspring i Nigeria. Religiøse og etniske spenninger har en lang historie i landet. Etter overgangen fra militærstyre til sivilt styre på 1990-tallet, har religiøse motsetninger igjen kommet til syne.
Religiøse skillelinjer mellom det hovedsakelig muslimske nord og det hovedsakelig kristne sør har vært en viktig del av konflikten, men økonomiske, politiske og sosiale forhold har også spilt en rolle.
Boko Haram har vokst ut av denne nord-sør-konflikten i Nigeria, der religiøs identitet står sentralt.
Religionens rolle i konflikten
Religiøse motsetninger har preget deler av Nigeria gjennom lang tid. I den nordlige delen av landet er muslimene i flertall, mens de kristne dominerer i sør. De to religiøse grupperingene utgjør omtrent like store deler av Nigerias befolkning.
De religiøse motsetningene ble skjerpet i 1999 da flere nordlige delstater innførte utvidet bruk av islamsk lov (sharia). Dette skapte sterke reaksjoner både i Nigeria og internasjonalt, og bidro til økt spenning i Nord-Nigeria.
Det oppsto flere voldelige sammenstøt mellom myndighetene og ulike islamistiske grupperinger. I tillegg til de religiøse motsetningene var den voldelige konflikten også drevet av politiske, økonomiske og sosiale årsaker.
Konflikten eskalerte ytterligere med fremveksten av Boko Haram, som er en islamistisk terrororganisasjon.
Opprettelsen av Boko Haram
Boko Haram ble opprettet i 2002, men det var først i 2009 at gruppen begynte å bruke vold i utstrakt grad. Det er ingen stor og rik organisasjon. De skaffer penger gjennom bankran, plyndring, smugling og pengeutpressing. Rekrutteringen skjer hovedsakelig ved å fange opp unge menn som har mislykkes i det nigerianske samfunnet.
Motstand mot innblanding fra Vesten
Navnet "Boko Haram" blir vanligvis oversatt til å bety "vestlig utdanning er en synd", eller som terrorgruppen selv hevder det betyr: "vestlig sivilisasjon er forbudt".
Motstand og forakt for vestlig utdanning har sin bakgrunn i motstand mot vestlig kolonialisme i Afrika. Deler av Boko Harams ideologi – altså deres politiske mål og tankesett – bygger dermed på en lang tradisjon av motstandsbevegelser i Nigeria.
Motstand mot såkalt vestlig utdanning oppstod nord i Nigeria allerede da britene tok kontrollen der i 1903. Britisk kontroll gikk på bekostning av det muslimske Sokoto-kalifatet. Britisk kolonialisme, som da i tillegg hadde kristne røtter, bidro allerede da til å skape konflikt i Nigeria som handlet om religiøs identitet.
Denne anti-kolonialistiske konflikten har med tiden blitt sammenvevd med økonomiske forskjeller, hvor det muslim-dominerte nord er langt fattigere enn det kristen-dominerte sør.
Religiøs identitet sammenfaller med økonomisk ulikhet
I nord lever rundt 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen, til forskjell fra under 30 prosent i sør. En viktig årsak til økt ekstremisme i landet er dermed misnøyen med klasseforskjellene, altså de store økonomiske forskjellene mellom nord og sør.
Frustrasjonen hos den muslimsk-dominerte befolkningen i nord knyttes spesielt til den høye arbeidsledigheten der. Misnøyen er også rettet mot den høye korrupsjonen blant eliten i landet. En økt voldsbruk fra politiet og militæret forsterker denne misnøyen.
I tillegg til å være drevet av religion og økonomisk misnøye, er konflikten hvor myndighetene i Nigeria representerer den ene siden og Boko Haram den andre, i fare for også å dreie seg om etnisitet.
Konflikten har også en etnisk dimensjon. For eksempel har Boko Haram tradisjonelt rekruttert flest fra kanurifolket, som hovedsakelig bor i områdene rundt Tsjadsjøen i nordøst.
Boko Harams ideologi
Boko Haram har som mål å opprette en ren islamsk stat styrt etter islamistiske lover, først og fremst i distriktene nord i Nigeria. Strategien er å bruke brutal vold mot alt som ikke passer med deres ideologi. Dette er en ekstrem tolkning av såkalt salafistisk islam.
Noe av hensikten med terroren er å fremprovosere voldelige reaksjoner fra myndighetene, som igjen skal forsterke misnøyen i befolkningen mot staten og militæret for å øke støtten til Boko Haram.
Boko Haram angriper både staten og lokalt muslimsk lederskap. Så selv om Boko Haram kjemper for såkalte islamske verdier, er de aller fleste av deres ofre andre muslimer under begrunnelsen av at de ikke er rettroende.
Boko Harams terrorisme
Ifølge terrorindeksen til The Institute of Economics and Peace var Boko Haram den dødeligste terrororganisasjonen i verden i 2014. Terrorgruppen er også kjent for å bruke uskyldige mennesker, særlig kvinner og barn, som selvmordsbombere og barnesoldater.
Boko Haram fikk mye fokus internasjonalt da de i 2014 kidnappet over 200 unge skolejenter. FN anslo i 2016 at Boko Haram hadde bortført mellom 2000 og 7000 kvinner og jenter.
Boko Harams motstandere og allierte
De som forsøker å nedkjempe Boko Haram er først og fremst den nigerianske regjeringen med sine militære styrker. Nigeria samarbeider også med nabolandene Niger, Tsjad og Kamerun i kampen mot terrorgruppen.
Amnesty International beskyldte den nigerianske regjeringen for brudd på menneskerettighetene, etter at 950 Boko Haram-opprørere døde mens de satt fengslet i 2013.
Boko Haram har hatt tette bånd til ulike al-Qaida-grupper i Afrika, og har blant annet samarbeidet med disse om operasjoner nord i Mali siden 2011.
I mars 2015 erklærte Boko Haram troskap til terrororganisasjonen Den islamske stat (IS), som hadde sine kjerneområder i Irak og Syria.
- Les mer om IS på konfliktprofilen Den islamske staten (IS)
- Les mer om al-Qaida på konfliktprofilen Al-Qaida
FNs rolle i konflikten
FNs sikkerhetsråd har ikke opprettet en fredsoperasjon i konflikten, men har fordømt Boko Haram og støttet internasjonale tiltak mot gruppen. Det skyldes blant annet manglende vilje fra nigerianske myndigheter om å få militærhjelp fra FN. Likevel har flyktningestrømmer ut av Nigeria og Boko Harams terroraksjoner ført til at FNs sikkerhetsråd har fulgt situasjonen tett.
To politiske FN-operasjoner – et for Vest-Afrika og et for Sahel-området – ble slått sammen i januar 2016 under navnet United Nations Office for West Africa and the Sahel (UNOWAS). Formålet med sammenslåingen var å få til bedre koordinering innad i FN og mellom flere land i regionen. UNOWAS har fokus på fred og sikkerhet, og samarbeider tett med afrikanske organisasjoner, slik som Den afrikanske union (AU) og den økonomiske samarbeidsorganisasjon for de vestafrikanske landene, ECOWAS.
UNOWAS må også koordinere sitt arbeid med FNs regionale kontor for Sentral-Afrika (UNOCA). UNOCAs mandat er å bidra til fred og stabilitet i regionen. Det inkluderer å promotere tiltak mot Boko Haram.
Norges engasjement i konflikten
Norge har støttet kampen mot Boko Haram med både økonomisk støtte og ekspertise. I 2016 ga regjeringen 100 millioner kroner i bistand til jenter og kvinner som hadde blitt mishandlet av Boko Haram. I 2017 bestemte regjeringen å gi 1,6 milliarder kroner over tre år til Nigeria og de landene rundt Tsjadsjøen, blant annet fordi disse landene var rammet av Boko Harams terrorhandlinger. Støtten gikk gjennom FN, Den internasjonale røde kors komiteen, og norske frivillige organisasjoner.
Kilder
Uppsala Conflict Database, Institutt for fredsforskning (PRIO), Store norske leksikon, BBC, Fellesrådet for Afrika, Amnesty International, Journal of Diplomacy, Aftenposten, International Crisis Group, Institute of Economics and Peace.
Relaterte land og konflikter
Les våre landprofiler for landene involvert i konflikten:
Les våre konfliktprofiler som er relatert til konflikten:
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.