Nigeria

Den sørlige delen av landet består av lavland med tropisk klima og regnskog, mens den nordlige delen består av høysletter med savanner. Den fruktbare jorda gir gode forutsetninger for å drive jordbruk. I tillegg har landet de største olje- og gassressursene i Afrika.

De senere årene har imidlertid oljeutvinningen ført til store og alvorlige miljøproblemer, spesielt i Niger-deltaet i nord. Både vann, luft og jord har blitt forurenset. Områder som tidligere ble brukt til jordbruk, er nå ødelagt av oljesøl. I tillegg preges Nigeria av rask avskoging og ørkenspredning nord i landet.

Allerede for 11 000 år siden bodde det mennesker i området som i dag er Nigeria. Nok-kulturen eksisterte cirka 500 f.kr-200 e.kr, og er det eldste jernaldersamfunnet som er kjent fra Afrika sør for Sahara.

Før området ble kolonisert av britene på slutten av 1800-tallet, var det delt mellom mange ulike kongedømmer. Engelskmennene var koloniherrer fram til Nigeria ble selvstendig i 1960. Tre år senere ble Nigeria en republikk.

I 1967 brøt det ut borgerkrig i landet da det kristne igbo-folket i den sørøstlige, oljerike regionen Biafra forsøkte å opprette en selvstendig stat. I den tre år lange borgerkrigen døde over en million mennesker, de fleste av sult. Biafra tapte krigen, og er fortsatt en del av Nigeria. Krefter i regionen kjemper fremdeles for selvstendighet. Nigeria ble styrt av militærregimer fram til 1999, men har hatt sivilt styre siden.

Nigeria er en føderal republikk, der presidenten er stats- og regjeringssjef, og øverstkommanderende for hæren. Landet ble mer demokratisk da militærdiktaturet falt i 1999, men flere presidentvalg har siden vært preget av vold og valgfusk.

Korrupsjon preger store deler av samfunnet. Det er store politiske, etniske og religiøse motsetninger i landet, som har over 250 ulike folkegrupper. Uenighetene er særlig knyttet til kontroll over ressurser og politisk innflytelse. Forholdet mellom føderale myndigheter og de 36 delstatsguvernørene er anspent. Lokale opprør og protester forekommer ofte. Kvinner og homofile diskrimineres, og i enkelte delstater gjør islamsk sharialov at kvinner ikke har samme rettigheter som menn.

Styresmaktene må til tider benytte soldater og politi for å stanse blodige sammenstøt mellom kristne og muslimer. Halvparten av befolkningen er muslimer som bor i nord, mens den andre halvparten er kristne i sør. Hundrevis av mennesker er blitt drept i slike sammenstøt de siste årene. Siden 2009 har terroraksjoner fra den islamistiske gruppen Boko Haram vært en stadig større trussel mot befolkningens sikkerhet i nord.

Lær mer om terrororganisasjonen Boko Haram i Nigeria

Nigeria er Afrikas største økonomi. Landet er også Afrikas største oljeprodusent, og råolje utgjør nesten all eksport. Oljen genererer store statsinntekter, men korrupsjon, politisk ustabilitet og dårlig fordeling fører likevel til at mange er fattige. I byene lever mange i slumforhold. Det er også stor økonomisk ulikhet mellom det fattige, muslimsk-dominerte nord, og det mer velstående kristen-dominerte sør.

Misnøye med økonomien er en drivkraft for konfliktene i landet. Halvparten av Nigerias befolkning lever i fattigdom, og ifølge Verdensbanken har landet flere mennesker i ekstrem fattigdom enn noe annet land i verden.

Folk flest er avhengige av tradisjonelt jordbruk, småskalahandel og enkel industri for å overleve. Landet er fruktbart, og andre eksportprodukter som bomull, gummi og treverk bidrar også til økonomien. India, USA, EU og Kina er i dag Nigerias største handelspartnere.